Tenner

Pattedyrene har relativt få tenner sammenlignet med andre virveldyr, men tennene er spesialisert. Rovdyr har hjørne- og fortenner utforming til å fange, rive ut og drepe, og jekslene er spisse og skjærende. 

Invertebratene har ikke tenner, men kan ha tannlignende utvekster. Krepsdyr kan knuse maten før den spises, og blekksprut kan ha nebbformete kjever. Insekter kan ha bitende og stikkende munndeler. Snegler har skrapetenner. Slanger har modifiserte tenner utformet til gifttenner. Gifttennene kan være hule eller slangegiften kan gå langs en fure på gifttannen. Slangene svelger byttet og underkjeven er løst festet til skallen i et elastisk bånd. Fugler mangler tenner, men har istedet nebb som kan ha sagtannete kanter eller et spisst kroket overnebb. Tenner har spesiell utforming tilpasset hovedmatkilden til dyret. Fisk, amfibier og krypdyr har enkle spisse tenner som har hovedfunksjon å kunne holde fast bytte inntil det blir svelget. Bardehval, maurslukere og kloakkdyr mangler tenner. Tannhvaler som er avhengig av å holde fast bytte kan ha flere tenner. Pattedyrtenner er spesialisert til matkilden. 

Tennene sitter i tannhuler i underkjeven og langs kanten av mellomkjevebein og overkjevebein.

Tennene deles i:

1) Fortenner (incisiver) (I,l. incisus - kutte), meiselformete  til biting og klipping.

2) Hjørnetenner (caninus) (C, l. caninus - hund), spisse til gjennomboring.

3) Kinntenner (jeksler/molarer). Deles i Premolarer (P) til skjæring og Molarer (M) til knusing.

Antall tenner av forskjellig type angis som en tannformel hvor det mest primitive er 3 1 4 3 (I,C,P,M) i hver kjevehalvdel. Herbivore dyr kan mangle hjørnetenner.

 Hos mennesket er det endelige tannsettet 32 tenner med tannformel 2 1 2 3 (i hver kjevehalvdel 2 fortenner, 1 hjørnetann, og 2+3 kinntenner).  Visdomstannen er den innerste molaren, og deretter følger tolvårsjeksel og seksårsjeksel. Mennesket har to sett med tenner: melketenner som kommer først, og deretter varige tenner. Alle tennene unntatt molarene felles en gang.Ved fellingen av melketennene løses roten opp av osteoklaster. Substansen i tennene er ytterst en hard emalje. Innenfor emaljen er det tannbein (dentin) og innenfor dette et rom med bløtt beinvev (sement), nerver, blod- og lymfekar.

Tannen har en tannkrone inne i munnen og en smalere rot som sitter festet i tannhulen i kjevebeinet. I rotspissen er det et lite hull hvor det går nerver og blodkar inn i tannen. Inne i tannen er det en pulpahula med tannpulpa bestående av nervevev, blodårer og bindevev. Det er smertefullt når tannlegeboret kommer i kontakt med nervevev i tennene.  

Tannhalsen er overgangen mellom krone og rot og er dekket av tannkjøtt (gingiva).

 Når munnen lukkes hos pattedyrene møtes kronene på kinntennenes tyggeflater, mens de går inn i hverandre hos krypdyrene. Tennene er foldet med emaljeriller hos dyr som lever av plantekost, og hjørnetennene er redusert. Tennene hos herbivore er tilpasset å kutte og knuse plantemateriale. Gnagere har fortenner som sliper seg selv og vokser gjennom hele livet. Støttenner hos elefanter er omdannete øvre fortenner som brukes til forsvar og til å rote i jorda.

   Emaljen slites på tyggeflaten og blottlegger dentin, og i ekstreme tilfeller slites hele kronen vekk.

    Noen tenner mangler rot og vokser gjennom hele livet f.eks. fortenner hos gnagere og støttenner hos elefant. Et totalt tannsett har i hver kjevehalvdel opp og nede 3 fortenner, 1 hjørnetann og 7 kinntenner. De 4 første kinntenner kalles premolarer (forkinntenner) og de 3 bakerste kalles molarer (bakkinntenner).  Bare gris og muldvarp har fullstendig tannsett med totalt 44 tenner. Melketannsettet består av 8 tenner i hver kjevehalvdel: 3 fortenner, 1 hjørnetann og 4 kinntenner. I kinntannrekken skjer reduksjonen først eller sist i rekken. Fortenner er meiselformet, hjørnetennene kjegleformet. Kinntennene har flere røtter og har en tannflate som er sagtakket, knudret eller foldet.

   Bakterier som lever ved tannhalsen kan gi tannkjøttbetennelse slik at tennenes festeapparat (periodontium) ødelegges, tennene løsner og faller ut (periodontitt). Sur fruktdrikk og sur leskedrikk e.g. cola  løser opp apatitten i tennene og kan gi syreskader på tennene. Fluoroapatitt er noe mer motstandsdyktig mot nedbrytning, en grunn til fluoridskylling (F-) av tennene, fluortannkrem, eller eventuelt fluoridtabletter. I tillegg vil sukker være næring for bakteriefloraen i munnen, gir bakteriebelegg på tennene (plakk), og syrer fra bakterienes metabolisme løser opp tannemaljen og gir hull. Hull i tennene plomberes med amalgam (legering av sølv og kvikksølv), gull eller polymerisert plastmateriale.

Teksten er hentet fra dyrefysiologi

Tilbake til hovedside

Publisert 14. jan. 2019 11:14 - Sist endret 8. jan. 2021 11:41