Primater

Primater (herredyr , Primates, l. prima - først) er avanserte pattedyr. Primatene har to armer og to bein, istedet for fire bein som hos de fleste pattedyr, og har hender og føtter istedet for poter. Lemmene hos primatene er opprinnelig utviklet for å leve i trær med gripehånd og gripefot med motstilt tommel. En primat, sapienseren, nå 7.5 milliarder (7500 millioner) individer og sterkt økende bestand, er nå i ferd med å utrydde omtrent alle de andre primatene og destruerer deres leveområder.

Hudputer på hender og føtter gir økt friksjon og bedre grep, inneholder også ekrine kjertler. Syn og hørsel er dominerende sanser hos primatene, med øyne rettet forover slik at synsfeltene overlapper hverandre og blir velegnet til avstandsbedømmelse (binokulært syn). Det er god koordinering mellom øyne og hender. Øynene ligger beskyttet i en beinhule (postorbitalbro, l. post - etter; orbis - øyehule). De har velutviklet hjernebark (cerebral cortex) som er sterkt foldet, og områder for syn og hørsel er forstørret. Luktsenteret er mindre utviklet, idet synet får større betydning.  Er vanligvis altetende (omnivore). Levde opprinnelig som små nattaktive dyr i trær og minnet om trespissmus. Trespissmus (Scandentia l. scandentis - klatring; eng. tree shrews) i familien Trespissmus (Tupaioidea) er ekornlignende insektetere som danner overgang til høyerestående primater. Lever i tropisk SØ-Asia. Trespissmus har tohornet livmor (uterus bicornis), lang snute og hale, og med klør. Vanlig trespissmus (Tupaia glis) samt slekter: Anathana; Ptilocercus; Urogale. Trespissmusene er/var insektetere, hadde 44 tenner, men etterhvert færre tenner (18-36) med større tyggeflate.

Primatene har ti tær og fingre med flate negler, istedet for klør. Friksjonsriller i huden danner individspesifikke fingeravtrykk. Arter som inntok mer oppreist stilling istedet for å bevege seg på alle fire, fikk kortere ryggrad og bekkenet ble mer velutviklet. For de som beveger seg på alle fire blir for- og baklemmer like lange, og tommelen blir liten og lite bevegelig. Menneskeapene som har armgang får forholdsvis lenger armer enn bein. For aper som lever i trær blir tommelen redusert fordi den sannsynligvis kan komme i veien når apene beveger seg fra grein til grein.  Artene i sosiale grupper som kan ha territorier. Hannen med ytre hengende penis, vanligvis med penisbein.   Nattaktive lever i mindre grupper og alene, sammenlignet med dagaktive. Vanligvis fødes en unge som får melk fra brystkjertler. Ungene er i en lang periode avhengig av de voksne og har stor hjerne i forhold til kroppsstørrelsen. For ca. 40 millioner år siden utviklet det seg to grupper: prosomier/halvaper (Prosomii) og anthropoider/ekte aper (Anthropoidea).

Prosomier/halvaper (Prosimii)

Primitive primater. Prosomier er nattaktive dyr med store øyne og lang hale. Små klatrende nattdyr med lang nese og velutviklet luktesans. Har gripehånd og gripefot.  Tær og fingre har negler, unntatt andre tå som har klo. Har lang hale som ikke fungerer som gripehale. Har tohornet livmor (uterus bicornis). Øyehulen er ikke lukket som hos menneskeaper. Noen er insektetere. Det er to underordner: Dobbeltnesete halvaper (Strepsirrhini) og Enkeltnesete halvaper (Haplorhini).

Underorden Dobbeltnesete halvaper(Strepsirrhini)

 (gr. strepso - vende,vri; rhinos - nese).

Har våt nese som har fusjonert med overleppen. Har lang eller snute. Makier og lemurer hører med til de dobbeltnesete som har nese med rhinarium (snute, gr. rhis - nese). Synsnervene i kryss forbundet med hver sin hjernehalvdel.  Bak retina er det et skinnende refleksjonslag kalt taptum lucidum cellulosum.

Alle har tokamret livmor (uterus) formet som en Y. Under graviditeten er blodkarene mellom mor og barn fullstendig atskilt (epteliokorial placentasjon). Får kull med unger. Har parringssesong.

Infraorden Lemuriformes

Omfatter familiene makier og lemurer (Lemuridae), dvergmakier og musemakier (Cheriogaleidae),  indrier (Indridae) og bjørnemakier (Megaladapidae). Har lang snute.

Overfamilie Makier (Lemuroidea)

Hode med lang snute. Dagaktive i sosiale grupper.

Familien Lemurer/makier (Lemuridae)

Beveger seg på fire bein. Lever på Madagaskar. Madagaskar har vært atskilt fra Afrika i 150 millioner år og har utviklet seg i en selvstendig adaptiv radiasjon, på linje med Galapagos øyene.  Brunmaki (Lemur fulvus). Katta/ringhalemaki (Lemur catta) er nattdyr med god hørsel. Halvmakier (Hapalemur). Tofargemakier (Eulemur) hvor hannen kan være svart og hunnen brun. Svartmaki (Eulemur macaco). Varier/broketmakier (Varecia). Vari (Varecia variegata).

Familien Indrier (Indriidae)

Lever på Madagaskar. Kort hale. Har mer redusert tannsett med tannformel 2 1 2 3 /2 0 2 3. Indri (Indri indri). Sifakaer (Propithecus). Ullmakier (Avahi).

Familien Dverg- og musemakier (Cheirogaleidae)

Små nattaktive dyr som lever i trær. Alle lever på Madagaskar. Hunnene har 3 par patter. Tannformel 2 1 3 3 /2 1 3 3 Dvergmakier (Cheirogaleus). Gaffelstripedvergmakier (Phaner)  Musemakier (Microcebus). Penseløredvergmakier (Allocebus). Rottemakier (Mirza).

Familien Bjørnemakier (Megaladapidae)

Røyskattmakier (Lepilemur).

Infraorden Chiromyiformes

Omfatter familien fingerdyr (Daubentoniidae)

Overfamilie Fingerdyr (Daubentonioidea)

Familien Fingerdyr (Daubentoniidae)

Lange smale fingre, spesielt 2. og 3. finger. Kloformete negler, unntatt stortåen med negl. Kraftige fortenner med emalje på forsiden og åpen vekst. Tannformel 1 0 1 3/1 0 0 3. Lever på Madagaskar. Fingerdyr/aye-aye (Daubentonia madagascariensis). Spiser insektlarver, frukt, blomster, blad, nøtter og frø, og kan gnage i bark for å finne larver.

Infraorden Loriliknende halvaper (Lorisiformes)

Kort snute.

Familien Lorier (Lorisidea/Loridae)

Har uterus bicornis. Pekefinger rudimentær. Kort hale, eller halen kan mangle. Fire patter. Nattaktive dyr med store øyne og små ører. Beinring rundt øyet. Velutviklet tommel og stortå. Små fortenner i overkjeven. Fortenner og hjørnetenner i underkjeven rettet forover som en kam. Lever i tropisk Asia og Afrika. Egentlige lorier  er langsomme klatrere og lever i Asia. Markerer med urin.  Dovenlorier (Nycticebus). Potto (Perodiciticus potto) lever i Afrika og spiser frukt og insekter. Slanklorier (Loris). Arctocebus.

Familien Galagoer (Galagonidae/Galagidae)

Arter med effektiv sprang- og hoppeteknikk. Har tykk lang hale. Nattaktive. Lever i Afrika. Har urinmarkering. Dverggalagoer (Galagoides). Galagoer (Galago). Klogalagoer (Euoticus). Storgalagoer (Otolemur).

Underorden Enkeltnesete halvaper (Haplorhini)

(gr. haploos - enslig, enkel; rhinos - nese)

Nese mangler rhinarium. Tørrneser ikke fusjonert med overleppen, noe som gir muligheter for flere ansiktsuttrykk.  Kort snute, og mangler tydelige ører. Usplittede nesebor. Delvis kryssing av synsnerven. Er fysiologisk mer avanserte enn dobbeltneste halvaper. Spøkelsesaper og ekte aper hører med til de enkeltnesete. Bare delvis kryssing av synsnervene til hver hjernehalvdel. Har store øyne, og øyeeplet ligger i en beinhule. De fleste er dagaktive (unntatt Tarsius og Aotus). Uterus med ett kammer (unntatt Tarsius), noe som er forskjellig fra tokamret uterus hos prosimiene, og gir fødsel av en unge som er relativt stor. Morens blod er i direkte kontakt med fosteret (hemikorial placentasjon).

Infraorden Tarsiiformes

Familien Spøkelsesaper (Tarsiidae)

Rottelignende, nattaktive, karnivore trelevende insektspisere. Lever i SØ-Asia og Filippinene. Rundt hode som kan snus rundt. Store fremadrettede øyne. Mangler tapetum lucidum. Forlengete ankelknokler (langt tarsalbein). Hopper langt.  Har nesten hårløs hale.  Holder seg fast i trestammer. Har to klør som brukes til stelling av pelsen.  Har månedlig seksualsyklus og svelling av huden rundt genitilia ved ovuleringen. Hemokorial placenta. Kan bære ungene i munnen som er et trekk fra prosimiene, men ungene kan også klenge seg til moren og bære som hos aper. Spøkelsesaper (Tarsius).

Antropoider/Egentlige aper/Menneskeaper (Anthropoidea)

Avanserte primater. Redusert behåring i ansiktet, og kort snute. Velutviklet hjerne. Dagaktive dyr med stereoskopisk syn. Velutviklet styring av ansiktsmuskelatur. Alle tær og fingre med negler. Helgjengere. Ett par melkekjertler. Lever i trær (arborikole) og svinger seg fra grein til grein vha. armene. Fot og arm som griperedskaper. Kranium med velutviklet øyebrynsbue.  De ekte apene deles i to hovedgrupper:

1) Vestaper/Breneser/Flatneser (Platyrrhinae) med brede vidåpne nesebor som sitter langt fra hverandre og rettet forover. Større arter med gripehale. Ikke motstilt tommel. Lever i regnskog i S- og Mellom-Amerika. Den nye verdens aper.  Hver kjevehalvdel med tre premolarer og tre molarer. Omfatter gruppene kloaper og kapusineraper/den nye verdens aper. Har ingen tydlig svelling rundt genitialia under eggløsningen (ovulering).

2) Østaper/Smalneser (Catarrhinae) med smale nedovervendte tettsittende nesebor. Brede sitteputer. Mangler gripehale. Motstilt tommel. Den gamle verdens aper. Hver kjevehalvdel med to premolarer.

Infraorden Vestaper/Flatneser (Platyrrhinae)

Familien Kapusineraper (Cebidae)

Nye verdens aper fra tropisk Amerika. Hjernehemisfærene ufoldet. Vanligvis frugivore.  Bare stortåen har negl, de andre har klolignende negler. Har ikke motsatt tommel.  Ekornaper (Saimiri) lever i store grupper og har en parringsperiode; kapusinere (Cebus) lever i tretoppene. Callimico. Hvit silkeape/marmosett (Callitrix jacchus) er små kloaper/silkeaper med lang hale og bløt pels, ofte med krager, frynser og barter rundt hodet. Løveape (Callithrix leontopithecus) med løveaktig utseende. Tamarin (Saguinus). Leontopithecus.. Ugleape/nattape (Aotus)

Familien Nattaper (Nyctipithecidae)

Nattaper med store øyne. Mangler tapetum lucidum cellulosum. Lever i små grupper.  Nattaper/ugleaper (Aoutus).

Familien sakier (Pitheciidae)

Sakier (Pithecia) har tenner som kan åpne nøtter. Uakarier (Cacajao) lever i trærne i store grupper. Springaper (Callicebus) lever lavere ned i vegetasjonen i små grupper.

Chiropotes.

Familien Klamreaper (Atelidae)

Gripehale som kan brukes til å gripe, holde, klatre og henge. Brølaper (Alouatta) med stort tungebein. Klamreaper (Ateles) er frugivore. Edderkoppaper (Brachyteles) er folivore. Ullaper (Lagothrix). Rød uakari (Cacajao rubicundus). Oreonax.

Østaper/Smalneser (Catarrhini)

Familien Gibboner (Hylobatidae)

Forlemmene mye lenger enn baklemmene. Underarm med pelshår rettet mot albuen. Motstilt tommel plassert vekk fra de andre fingrene. Har ikke hale. Har sittepute. Lever i monogame par og har liten genitial svelling ved ovulering. Tilpasset liv i tretoppene. Lager lyd som går over lange avstander.  Lever i SØ-Asia. Siamang (Hylobates syndactylus). Bunopithecus. Nomascus.

Familien Dyreaper (Cercopithecidae)

Den gamle verdens aper fra tropisk Asia og Afrika. 131 arter.  Seteputen hos hunnener farget under brunsten. Ansiktet kan ha farge. Jeksler med 4 store knuter. Halen lang eller kort.

Underfamilie Cercopithecinae

Har enkel mage og kinnposer, samt læraktig sittepute. Armer og bein er like lange. Allenopithecus. Marekatter (Cercopithecus) med 25 arter er omnivore og lever i Afrika. Har varierte fargemønstere og farge. Har ingen fast parringssesong og har ikke svelling av genitialia ved eggløsningen (ovulering).  Chlorocebus lever på tredekte savanner. Husarape ( Erythrocebus patas). Mangabeer (Cercocebus) og  Lophocebus er store slanke aper som lever i regnskogen i Afrika, har store kinnposer og kraftig lyd. Makaker (Macaca) er spredd over store områder i Afrika, Asia, Kina og Japan. Svømmer, lever i trær eller på bakken og får en unge. Bavianer (Papio). Kappebavian (Papio hamadryas). Mandriller (Mandrillus) har sesuell dimorfi og er fargerike.  Rhesusape (Macaca fuscata) brukt i medisinsk forskning. Berberaper (Macaca sylvana) lever på Gibraltar. Neseaper (Nasalis). Proboskisape (Nasalis larvatus) lever lange elvebredder på Borneo, og hannen har meget lang nese. Miopithecus er små og lever i store grupper, kan svømme. Theropithecus.

Underfamilie Colobinae

Bladspisere som mangler kinnpose. Har sittepute.  Mage med 3 kammere. Beina er kortere enn armene. Hender og armer brukes som kroker til å henge seg fast i trærne. Har ikke svelling av genitialia under ovuleringen og har ingen spesiell parringssesong. De nyfødte er hvite. Kolobusaper (Colobus) er svarte og hvite. Gguereza (Colobus guereza) med svart-hvit vakker pels og 4 fingre. Langurer (Presbytis). Stumpneseaper (Pygathrix).Pilicolobus er noe rødfarget, har 4-kamret mage og svelling av genitialia under ovulering. Procolobus er olivenfarget. Rhinopithecus. Semnopithecus. Simias. Trachypithecus.

Familien Menneskeaper (Hominidae)

Store aper. Armlengde kortere enn hos gibboner, men lengre enn hos mennesker. Kort tommelfinger. Stor motstilt stortå. Luke (apeluke) mellom hjørnetenner og fortenner i underkjeven. Øvre hjørnetann får plass i luken. Går mest på fotens ytterkant og mindre på fotsålen. Har ikke hale. Lever i tropisk Asia og Afrika. Gorilla og sjimpanser har øyenbrynsbuer. Inkluderer moderne menneske (Homo sapiens). Alle primater har kravebein som gir økt bevegelse i skulderleddet. Blindtarm (cecum) i overgangen mellom tynntarm og tykktarm danner en lomme for nedbrytning av cellulose. H. sapiens har en appendiks fra cecum. Hannen har hengende penis og scrotum. Tannformel 2 1 2 3. Flate finger og tånegler istedet for klør beskytter de følsomme fingerspissene og kan brukes til å skrape, åpne gjenstander, rense og plukke opp gjenstander. Lever i sosiale grupper som gir beskyttelse mot predatorer og det blir lettere å skaffe seg partnere. Stelling av pels virker sosialt og har en hygienisk faktor. Gorilla har seksuell syklus på ca. 30 dager og kopulerer 1-2 dager i syklusen. Orangutan, bavian og menneske har samleie i alle faser av den seksuelle syklus (ca. 30 dager) og kopuleringen foregår også ansikt til ansikt. I motsetning til sjimpansen hvor kjønnsorganene sveller under eggløsningen og inviterer til parring, er det ingen ytre synlige tegn når eggløsningen skjer hos orangutan, bavian og menneske. SIV (ASimian immunodeficiency virus) er et  lentivirus hos primatene som tilsynelatende ikke gir sykdom hos apene. HIV infiserer celler med CD4+ hos H. sapiens og kan gi opphav til AIDS. Plasmodium falciparum, P. malariae, P. ovale og P. vivax gir malaria hos mennesker. P. simium og P. brasilianum gir malaria hos aper.

Gorilla

Vestgorilla (Gorilla gorilla) finnes i tropisk regnskog i Sentral-Afrika/Ekvatorialafrika med rasene fjellgorilla fra Rwanda og lavlandsgorilla. Østgorilla (Gorilla beringei).  Gorillaer lever i polygame familiegrupper med en hann med et harem av hunner. Spiser frukt, urter, bambus og blad. Lever på bakken, men kan lage nattleie i trær. Atferden undersøkt til gorialler nøye undersøkt av Dian Fossey. Lever langs elver i sekundærskog med tett buskvegetasjon. De lever stabilt biseksuelt og eldre hanner har sølvfarget rygg ("silverback"). Selvforsterkende seksuell seleksjon ved at hanner konkurrerer med hverandre og hunner velger partner gir seksuell dimorfi på hanner og hunner, Gorillaer viser lite aggresjon innen en familiegruppe. Både hunner og hanner kan forlate gruppen.

Sjimpanse

 Sjimpanse (Pan troglodytes) lever i Vest- og Sentral-Afrika. Dvergsjimpanse (Pan paniscus) lever i Kongo og Zaire i regnskog og på savanne. 20-100 individer lever i samfunn bestående av grupper på 2-6 medlemmer. Maten består av frukt, frø, blomster, nøtter, insekter og små dyr. En flokk hanner, 2-6 stykker; kan jakte på antiloper og andre aper. Jakten består i at noen hanner posisjonerer seg og stopper rømningsveier og på et signal starter jakten. Atferden er studert bl.a. Jane Goodall i Tanzania. Dominante hanner får mest mat og gir til de som tigger mest, men kan også gi mat til hunner etter kopulering. Sjimpanser kan lage enkle redskap f.eks. en kvist uten blad som brukes til å fiske ut termitter. Blad som tygges kan brukes som en svamp til å suge opp vann. Greiner og stein kan brukes som hammer. Greiner brukes til å grave opp røtter. Sjimpansehunnene har en menstrasjonssyklus på 36 dager og 16 dager for ovulering sveller kjønnsorganene og blir rosafarget. Alfahannen er aggresiv og kopulerer flere hunner, men kan inngå i koalisasjon og allianse med andre hanner. Hannene beskytter alle ungene i flokken, men dreper fremmede unger fra andre flokker. Ved seksuell seleksjon er hannen blitt større enn hunnen. Hannen har store hjørnetenner og ved å reise hårene ser den større og mer imponerende ut.

Hannene kontrollerer grensene for territoriet, men kan gå inn på naboflokkens område åg drepe enslige hanner og eldre hunner. Unge hunner fra den andre flokken kan bli tatt med. Hunner med høy sosial rang får unger som arver den høye sosiale rangen.

Orangutang

Borneoorangutan/maias (Pongo pygmaeus) lever i regnskogen på Borneo og sumatraorgangutang ( Pongo abelli) lever på Sumatra. Lever i trekronene og bruker armer og bein til å bevege seg. De spiser frukt, frø, blader, bark og insekter som maur og termitter. Hannene er mer enn to ganger så store som hunnene, som resultat av seksuell seleksjon og hunnene fortar valg. Orangutaner er dagaktive og lever stort sett alene, eller tilfeldig i små grupper. En hann kan parre seg med flere hunner, og en hunn parrer seg med mer enn en hann. I parringsperioden utstøtter hannene kraftige lyder, og viser aggresiv atferd ved bøying og knekking av busker og trær. Noen hanner er mindre av størrelse, lager mindre lyd, er bevegelig og kan parre seg voldelig.

Dvergsjimpanse

Dvergsjimpanse/bonoboape (Pan paniscus) lever i regnskogen i S-Afrika og langs Kongoelven. De er mindre enn sjimpanser og har lengre bein. Spiser frukt, blad, skudd, og slyngplanter. Kopulerer ofte og har også ansikt til ansikt kopulering, i motsetning til sjimpansene. Ovuleringen er skjult som hos mennesker, men i motsetning til sjimpanser. Mye av kopuleringen er uten reproduktiv funksjon og hindrer aggresjon. Klitoris er stor og ventralt plassert. Dvergsjimpanse har mindre seksuell dimorfi mellom hanner og hunner. Dvergsjimpanser og sjimpanser skilte utviklingsveier for 1.5 - 3 millioner år siden.

Moderne menneske (Homo sapiens)

Alle nålevende tilhører samme art Homo sapiens. Kosmopolitter. Meget velutviklet hjerne og stor hjernekasse (1300-1600 cm3). Lange bein og opprett gang. Baklemmene er derfor utformet til å bære kroppen i oppreist stilling. Apene har smalt og langt bekken, mens mennesket har bredt og flatt bekken. Mangler hale. Har seteputer.   Korte tær og stortåen er ikke motstilt. Kraftige fotrotsknokler og hælebein. Kort bekken. Mangler "apeluke" i underkjeven. Apene har store utoverpekende premolarer i underkjeven. Endringene i tennene kom som resultat av endrete matvaner.   Tannformel 2 1 2 3/2 1 2 3 hvor hjørnetennene er små og ligner fortennene. Apene har store fortenner og hjørnetenner. Det er mange morfologiske likheter mellom østapene/menneskeapene og mennesker, spesielt gorilla og sjimpanse. Utviklingslinjen for mennesker og menneskeaper atskilte seg for 6-10 millioner år siden. Hominidene begynte å gå på to bein. Ryggsøylen ble mer bøyd og ryggmargen kom fra bunnen av skallen, ikke lenger bak som hos firbeinte. Homo sapiens levde allerede for 300.000 år siden.

    I boka The Naked Ape spekulerte zoologen og antropologen Desmond Morris hvorfor mennesket ikke har pels. Fossilene sier ingenting om når i utviklingen mennesket ble relativt hårløst. Det har vært presentert mange teorier: Fra et liv i vann, men mange sjøpattedyr har pels. Har det noe med seksualitet å gjøre, at hårløse var mer seksuelt attraktive ? Eller skyldes det at de første menneskene på slettene i Afrika brukte en taktikk med å løpe etter byttedyrene til de døde av varmesjokk. En naken hud gjør at det blir lettere å kvitte seg med varmen under harde fysiske anstrengelser slik at man unngår "varmedøden".
Teksten er hentet fra pattedyr

Tilbake til hovedsiden

Publisert 15. jan. 2019 10:50 - Sist endret 18. jan. 2019 09:29