Art

Art - En gruppe individer som kan krysse seg med hverandre, utveksle gener og gi fertilt avkom ved seksuell reproduksjon,  og som er omgitt av krysningsbarrierer mot andre arter. Dette er et biologisk artsbegrep, innført av Ernst Mayr. Artsnavnet er bygget opp av et latinsk slektsnavn og artsepitet (binomial nomenklatur). Enkelte planter som formeres aseksuelt vil falle utenfor denne definisjonen. Hos noen alger vil det være vanskelig å få utført krysningsforsøk fordi slik krysning skjer svært sjeldent. Alger klassifieres derfor ofte etter et morfologisk artsbegrep basert på strukturelle karakterer. Arter kan danne artskompleks

 

Art kan bli definert ut fra morfologi morfoarter, DNA-sekvens i cellekjernen eller mitokondriegenom, karyotype, atferd, eller i hvilken økologisk nisje den lever (økologiske arter).  Ifølge Mayr (1942) er en art en gruppe dyr som kan eller har potensialet til å krysse seg med hverandre og gi fertilt avkom, og som er reproduktivt isolert fra andre slike grupper. Det biologiske artsbegrepet legger vekt på fertilitet. Et lukket samfunn for reproduksjon med en lukket gen-pool og som opprettholdes gjennom spesifikke gjenkjennelses og parringssystemer. Biologisk artsbegrep danner basis for evolusjon. Variasjoner innen domestiserte dyr kalles husdyrraser. Generelt har de fleste arter fenotypeplastisitet med fenotypevariarsjoner fra holotypen eller typearten som gir ooriginalbeskrivelsen av arten. Fenotypeplastisitet vil si at en genotype har evne til å gå forskjellige fenotyper avhengig av ytre og indre miljøtilpasninger. Intraspesifikk variasjon (individvariasjon)vil si fenotypevariasjon eller fenotypepolymorfi. Reasjonsnorm er en fenotype av en genotype når den utsettes for forskjellige miljøbetingelser. Fenotypeplastisiteten kan være i form(morfologi), atferd elllr fysiologi (mat, fotoperiode, temperaturtilpasning, ressursutnyttelse, spredning og reproduksjon, matvlag, forsvar mot eller unngå predatorer,

For bakterier og anvendes flere karakterisitika for å identifisere en art. Virus er ikke levende, men kan allikevel ordnes i et taksonomisk system som blant annet omfatte kvasiarter (virale kvasiarter) som et resultat av mutasjoner.  

Fenetisk  artsbegrep

Ifølge et fenetisk artsbegrep vil en art være individer som har tilnærmet lik morfologi, anatomi, kjemiske innholdsstoffer eller cytologi.

Fylogenetisk artsbegrep

En evolysjonære eller fylogenetiske arter (kladistikkarter) deler felles forfeder. Det fylogenetiske artsbegrep sier at en art representerer en kontinuerlig utviklingslinje repeterende fra foreldre til avkom. En fylogenetisk art bør også være monofyletisk. Det finnes typeeksemplarer av artene i vitenskapelige samlinger og muséer.

Kronoarter (paleoarter)

Kronoarter (paleoarter) utdødde arter hvor en art endrer seg så mye i morfologi, genetekk  slik at de ikke lenger kan karakteriseres som samme art hvis de hadde levde samtidig. anvendes innen paleontologi.

Ringarter

Ringarter er to arter som hydrbridiserer og som forekommer i en geografisk ring på jordkloden, men i endene av ringen kan de to artene ikke lenger hybridisere. For eksempel europeisk kråke (Corvus corone cornix) og svartkråke (Corvus corone corone)  eller gråmake (Larus argentatus) og sildemåke (Larus fuscus).

Agamoarter

Agamoarter (agamospecies, a- uten; gamos - ekteskap; l. species-  spesielt slag) også kalt småarter. Et fenomen hos arter som har aseksuell redproduksjon. for eksempel apomiksis hos sveve (Hieracium), løvetann (Taraxacum) og bjørnebær (Rubus fruticosus) har ikke seksuell reproduksjon og det tradisjonelle artsbegrepet kan ikke brukes. Man kan skille mellom aseksuelle linjer, for eksempel løvetann har ca. 20 arter og 200 mikroarter. Selv om løvetann vamligvis formeres ved apomiksis og danner klon (klonformering) av morplanten kan det i noen tilfeller skje seksuell reproduksjon og det dannes aggregater av småarter som tilsammen danner et artskompleks.   Kombinasjon av apomiksis, hybridisering og polyploidi gir utfordringer i bestemmelse av genflyt. 

Artsrate

En art danner basis for klassifikasjon og taksonomi. Individene kan ha forskjellig kjønn, være hermafroditter eller være av forskjellige krysningstyper. Hastigheten som evolusjonen frembringer nye arter varierer. Noen arter har vært stabile gjennom millioner av år fram til vår tid. Det er større artsrate hos insektspollinerte planter sammenlignet med vindpollinerte. Det skjer raskere artsdannelse hos dyr som bare spiser en type mat, sammenlignet med arter som har en mer generll diett, e.g. artsdannelse hos Darwins finker og adaptiv radiasjon av cichlider. Ved seksuell dimorfi får hannen og hunnen forskjellig utseende forklart ved seksuell seleksjon, e.g. paradisfugl (Paradisaea) med lange halefjær med forskjellige farger og fargekombinasjoner. 

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:08 - Sist endret 2. nov. 2022 10:20