Planteriket

Planteriket (Regnum Plantae)

De vaskulære plante, kalt karplantene (Tracheofyttene), er en monofyletisk gruppe hvor langlevet sporofyttgenerasjon med blad dominerer i størrelse. Alle har vannledende trakeider med sekundære veggfortykkelser. De har stivelse som opplagsnæring, og celleveggen inneholder cellulose. Lignin i sekundærveggen i xylem og  sklerenkym er en apomorfi Det er porer i sekundærveggene i porepar. Grupper med plasmodesmata danner primære porefelter og gir et sammenhengende cytoplasma gjennom hele planten, unntatt symplastisk isolerte områder som lukkecellene, og silrørselement/følgecelle. Silplatene er enkle eller sammensatte. Hos gymnospermene er det silceller med porer og albuminøse celler i nærkontakt med silcellene.  Kråkefotplanter, psilotofytter, snelleplanter og bregner formeres med sporer. De fleste er homospore og gametofytten har arkegonier med egg og anteridier som lager spermceller (anterhozoider). Det kan skje kryssbefruktning mellom atskilte gametofytter. Karsporeplantene er avhengig av fuktig miljø og vann for at spermcellene skal kunne svømme over til egget. Imidlertid kan de også spres med rotstokker (rhizomer), og noen kan i tillegg ha yngelknopper (gemmae). Bartrær, kongleplanter ginkgofyter og gnetofytter og blomsterplantene (angiospermene) formeres med frø, arter som utvikles fra et flercellet embryo omgitt av maternalt vev, og som tåler uttørking. Fotosyntese med klorofyll a og b er vanligst, men det finnes også slekter uten fotosyntese som Cuscuta, Monotropa o.a. Russeren Armen Takhtajan og amerikaneren Arthur Cronquist har sammen med dansken Rolf Dahlgrein  utviklet et systematisk system for blomsterplantene. I de seineste årene har molekylære data fått økende betydning i klassifiseringen.

Euphyllophyta  - Eufyllofyter

Søstergruppe til lycofyttene (kråkefotplanter). Omfatter alle vaskulære planter. Eufyllofyttene kan deles i to søstergrupper: Monilofytter (bregner, l. monilo - perlekjede, gr. phyton - plante) og spermatofytter (frøplanter). Plantene har ekte blad (eufyll) som vokser med meristem langs bladkanten (marginalt) eller i spissen (apikalt). Bladgap i stengelen, bladgap er et område med parenkymatisk ikke-vaskulært vev som gir brudd i ledningsvevet i stengelen. Vanligvis er det et greinet nett med ledningsvev i bladet, men kan bli redusert til en midtnerve. Rota har exark protoxylem og protoxylem ligger utenfor det indre metaxylem. Kloroplast-DNA har en 30 kilobasepar (kbp) inversjon i den store enkeltkopiregionen.

Monilofytter

Monilofytter omfatter psilofytter (Psilotales), sneller (Equisetales), Marattiales, Ophioglossales og Psilotales. Stengel med mesark protoxylem, dvs. protoxylem er begrenset til fliker av xylemet. Ledningsvev kan være forskjellig organisert. Ektofloisk sifonostele med floem på utsiden av xylem. Amfifloisk sifonostele med floem både på inn- og utside av xylem. Diktyostele er en oppdelt amfifloisk sifonostele. Sifonosteleer har en sentral marg med parenkym. 

- bionta - rike

- phyta - Divisjon/Phylum

- phytina - Underdivisjon

- opsida - Klasse

- idae - Underklasse

- anae - Superorden

- ales - Orden

- ineae - Underorden

- ariae - Overfamilie/superfamilie

- aceae - Familie

- oideae - Underfamilie

- eae - Tribus

- inae - Undertribus
Teksten er hentet fra Botanikk

Tilbake til hovedside

Publisert 23. jan. 2019 11:12 - Sist endret 23. jan. 2019 11:35