Kråkefotplanter

Kråkefotplanter - Lycopodiopsida. Lycopodiatae. Lycophyta. Lycofytter. Alle de nålevende er relativt små planter med stengel, rot og små skjellformede blad.

Divisjon Lycophyta - Kråkefotplanter

(gr. lykos - ulv; phyton - plante)

15 slekter med ca. 1.250 arter. Stor utbredelse for 300-400 millioner år siden. Idag mest relikter. Lave urter som kan leve terrestrisk eller akvatisk. Noen er spifytter. Dikotom forgreining og små blad (mikrofyll, lycofyll). Lykofyll med en enkel ugreinet ledningsstreng, uten bladgap. Lycofyll har interkalært meristem.   Sporangier i aksilen til blad. Sporangiene på sporofyll kan være samlet i konglelignende struktur (strobilus) eller enkeltvis. Homospore eller heterospore. Gametofytten på eller under jordoverflaten. Lycofyttene har endark protoxylem i røttene og stengel med exark protoxylem.  Slekter: Diphasiastrum (jamne); Huperzia (lusegras); Isoetes (brasmegras); Lycopodium (kråkefot); Phylloglossum; Selaginella; Stylites.

Orden Asterxylales

Asteroxylaceae

Asteroxylon. Fossil

Orden Protolepidodendrales

Protolepidodendraceae

Baragwanathia; Leclercquia; Protolepidodendron.

Orden Pleuromeiales

Pleuromeiaceae

Pleuromeia.

Orden Lycopodiales

Lycopodiaceae (kråkefotfamilien)

(eng. Club moss family)

Lever terrestrisk eller som epifytter. Vanligvis mindre enn 20 cm høye. Røtter og skudd dikotome forgreinet. Lycopodium - kråkefot. Sterile blad som mikrofyll med en ugreinet bladnerve. Homospore. Spermatozoider.  Sporangiene plassert lateralt i aksilen ved spesielle blad kalt sporofyll. Sporofyll kan være like eller forskjellige fra vanlige lykofyll.  Eller haploide sporer i kongler (strobuli) på sporofyll som er fertile mikrofyll. Mange kromosomer. Dominerende i Karbon. De glatte jevnstore sporene kalt heksemel antennes lett pga. stoffer i sporeveggen, og sporene flammer opp. Brukt av magikere i middelalderen, også brukt som blitzlys til fotografering. Forsiktig. Sporene brukt i medisin på piller for å hindre klebing. Sporene kan brukes i lydbølgeforsøk i fysikk Slekter:. Diphasiastrum; Huperzia; Lycopodiella; Phlegmariurus; Lycopodites.

Bladene hos kråkefotplantene har en enkel ledningsstreng uten bladgap, kalles mikrofyll og har et tungelignende vedheng på oversiden ved basis (ligul). Sporangier finnes ved basis av blad eller samlet i strobuli (ent. strobilus).

Stri kråkefot

Stri kråkefot (Lycopodium annotinum) vokser på skrinn jord.

Orden Selaginellales

Selaginellaceae (dvergjamnefamilien)

(eng. Spike moss family)

Urtaktige og flerårige lavere enn 2 cm i tropiske strøk eller høyfjellet. Ca. 700 arter.  Krypende eller opprett dikotomt forgreinet stengel. Mikrofyll i spiral, ofte i 4 rekker. Heterospore. Mikro- og megasporangier ved aksilen på et sporofyll, 4 megasporer på et sporofyll. Hannlig gametofytt med antheridier. Hunnlig gametofytt med arkegonier.  Selaginella (ligula på bladet som bærer sporangier). Selaginella med to vegetative former. En type med spiralplasserte lykofyll (mikrofyll) med lik form og størrelse, og en krypende type med blad i fire rader og to laterale rader med store mikrofyll og to dorsale rader med mindre mikrofyll. HSelaginellites.

Orden Isoetales

Isoetaceae (brasmegrasfamilien)

Skiller seg fra kråkefot- og dvergjamnefamilien ved å være heterospore og ved å ha  Ligula. Ligula er små vedheng på oversiden (adaksialt) av bladet nær bladbasis. Et stort antall små mikrosporer i mikrosporangier og få (4 per sporangium) makrosporer i megasporangier. Mikro- og megasporangier kan være på samme eller forskjellige skudd. Megsporen gir hunnlig gametofytt som inneholder bare arkegonier. Mikrosporene spirer til en hannlig gametofytt som lager anteridier med spermceller. Både Selaginella og Isoetes er endospore, dvs. gametofytten utvikles innenfor den opprinnelige sporeveggen.  Vokser på bunnen av ferskvann. Sylformede blad med 4 luftkanaler. Isoetes; Stylites. HIsoetites.

 

Kråkefotplanter kan som nevnt over deles i fire ordner: Lycopodiales, Selaginnellales, Isoetales, samt fossile kråkefotplanter.

Lycopodiales

1) Lycopodiales med slekten Lycopodium (homospor, "heksemel", (isospori), f.eks. kråkefot) og Phylloglossum. Bare trakeider i xylemet. Gametofytten er underjordisk og lever i symbiose med sopp.

Myk kråkefot stengel

Bilde 1. Tverrsnitt stengel myk kråkefot (Lycopodium clavátum L. ssp. clavátum), en karsporeplante. 1: Epidermis. 2: Hypodermis. 3: Stengelbark (cortex) med parenkymceller. 4: Sklerenkym. 6: Ledningsstreng. Bladene hos kråkefot er mikrofyll med bare en ledningsstreng. Homospor med sporofyll i strobuli.

myk kråkefot ledningsvev

Bilde 2. Tverrsnitt stengel myk kråkefot (Lycopodium clavátum L. ssp. clavátum), detalj ledningsvev. 1: Sklerenkym. 2: Endodermis. 3: Pericykel. 4: Protoxylem. 5: Metaxylem. Xylemet inneholder bare trakeider, ikke vedrørselementer og parenkym. 6 Floem med silceller og parenkym, hvor parenkymet har samme funksjon som følgeceller hos blomsterplantene.

Selaginellales

2) Selaginellales som er heterospore som f.eks. dvergjamne (Selaginella) som har sporangier i strobuli. Gametofyttene redusert i størrelse. Spermatozoider med to cilier. Ledningsvev som meristele i et luftfylt rom forbundet med radialt lange endodermisceller kalt trabekula (l. trabeculae - liten stråle). Dessuten er ligula (bladtunge, l. ligula - liten tunge) nedsunket i bladet med en basis av endodermisceller omgitt av celler med stor vakuole kalt glossopodium (gr. glossa- tunge; podion - fot).

Dvergjamne apeks

Bilde 1: Apeks dvergjamne (Selaginella selaginoides (L.) Beauv.). I skuddspissen av dvergjamne er det blad med stilkete mikro- og makrosporangier, samlet i en akslignende struktur med noe gulblekere farge enn resten av planten. I tidlig utviklingsstadium har mikro- og makrosporangiene tilsynelatende likt utseende med tre lag cellevegger omkring sporemorcellene. Ved basis av bladene kan man se en liten ligula.

Selaginella mikrosporer

Bilde 2: Dvergjamne (Selaginella selaginoides  mikrosporer.

Selaginella makrosporer

Bilde 3: Dvergjamne (Selaginella selaginoides  mikrosporer.I makrosporangiet skjer det meiose som ender i en tetrade med fire mikrosporer, hvorav noen kan desintegrere og blir assimilert av de gjenværende makrosporene.

Isoetales

3) Isoetales som er heterospore som vannplantene Isoetes (f.eks. brasmegras) og Stylites. Disse har knollformet stengel med sekundær tykkelsesvekst og tynne blad i en rosett. Luftkanaler i bladet. Sporangiet ved bladbasis dekket av et slør. De ytterste bladene har makrosporangier og de innenfor har mikrosporangier eller er sterile.

Fossile kråkefotplanter

4) Fossile kråkefotplanter som f.eks. Lepidodendron (Lepidodentrales) var store trær med gaffelgreinet stamme med skruestilte smale blad.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:31 - Sist endret 23. jan. 2019 11:30