Karsporeplanter har generasjonsveksling med to generasjoner med forskjellig utseende og form. En liten selvstandig kortlevet kjønnet generasjon i form av en thallusformet haploid gametofytt (forkim, protallium) med hannlige anteridier og hunnlige arkegonier, og stor diploid sporofytt med rot, stengel og blad (kormus) som produserer sporer. Sporene er plassert i sporangier i hjørne av bladstilk eller i sporangiehoper på underside av blad. Hos noen er blad utformet som mikrofyll e.g. kråkefotplanter. Trådbregne (Pilularia) har trådformet blad med redusert bladplate. Hjortehornbregne (Platycerium) har omdannete store blad som danner urner. Hos bregner større blad, mer eller mindre oppdelt og finnete, med bladplate og midtakse (rhachis) dannet fra et bladprimoridium med bare en initialcelle. Bladstilken med meristeler eller en hovedledningsstreng. Mikrofylline blad er små og inneholder bare en ugreinet ledningsstreng. Sporofytten har karstrenger (ledningsstrenger) som man finner hos blomsterplanter. Karsporeplanteneslås ofte sammen med blomsterplantene under navnet karplanter. Ledningsstrengene hos karsporeplantene inneholder vedvev (xylem), men har bare trakeider, ikke vedrør, og i silvevet (floemet) er det bare silceller, ikke silrørselementer og silrør, og silcellene mangler følgeceller slik vi finner hos blomsterplantene. Sporofytten har ekte røtter, mens gametofytten har ikke ekte røtter, bare rhizoider. Kimroten med rothår og rothette hos karsporeplanter dannes som en utvekst på siden av en fot (haustorium), skjevt i forhold til stengelknoppen, forskjellig fra blomsterplantene hvor kimroten anlegges polart og i enden av kimstengelen. Kimroten erstattes tidlig av laterale knipperøtter utformet som adventivrøtter (birøtter, røtter dannet fra en stengel eller blad).
Karsporeplantes formeres ved sporer som enten kan være like av utseende (isospori) eller være makrosporer (megasporer, storsporer) og mikrosporer (småsporer) (heterospori). Protalliet kan utvikle seg utenfor eller inne i sporen, og ha forskjellig utforming. Det kan befinne seg på en fuktig jordoverflate, inneholde klorofyll og utføre fotosyntese, eller være blekgul underjordisk.
Stengelen, krypende ofte som jordstengel eller opprett, har samme oppbygning som hos blomsterplantene i rekkefølge epidermis (hudvev), cortex med parenkym (grunnvev), endodermis (mangler i stengel hos brasmegras (Isoetes) og kråkefot (Lycopodium)), sentralsylinder ytterst omgitt av pericykel, stelen med ledningsvev (xylem og floem) og innerst marg. Det er styrkevev i form av korte sklerenkymfibre (lange hos sneller) og kollenkym. Endodermis i stengel hos blomsterplantene er uvanlig. Jordstengelen kan være dorsiventral hvor bladanleggene ligger mot oversiden.
Karsporeplanter kan deles i Eusporangiatae som har en sporangievegg med to eller flere cellelag, og Leptosporangiatae hvor sporangieveggen består av bare ett cellelag. Til de eusporangiate hører kråkefotplanter, snelleplanter og psilotofytter, samt ormetungefamilien (Ophioglossaceae) og Marattiaceae blant bregnene. Resten av bregnene hører med til de Leptosporangiatae.
Rekken urbregner (Rhyniophyta) hadde dikotomt forgreinet skuddsystem og endestilte sporangier. Kråkefotplanter var i tidligere geologiske tidsperioder en dominerende plantegruppe.
Divisjon Zosterophyllophyta
Orden Zosterophyllales
Divisjon Rhyniophyta - Rhyniofytter
Rhynia er polyfyletisk. Sporofytt dikotomt greinet (Y-formet) med endestilte sporangier. Manglet røtter og bladbærende skudd. Fossile arter og vanlig tidlig i Devon for 410-360 millioner år siden. Slekter: Rhynia; Huvenia; Stockmansella.
Divisjon Horneophyta - Horneofytter
Orden Horneophytales
Horneophyton er en primitiv utdødd art fra Silur til tidlig Devon (430 - 390 millioner år siden,, mangler blad, mulig bindeledd til nålkapselmoser. Torticaulis; Caia