Orden sneller (Equisetales) deles i tre familier.
1) Archaeocalamitacae med slekten Archaeocalamites som var primitive treformede sneller.
2) Calamitaceae med slekten Calamites inneholder utdødde trær med sekundær tykkelsesvekst med kransstilte smale blad fra de geologiske tidsperiodene Karbon og Perm.
3) Snellefamilien (Equisetaceae) med snelleslekten Equiseteum som er nålevende. Fossile sneller var høye trær. Sneller har en skuddakse delt i tydelige nodier med kranser av blad med en hinneaktig bladskjede og bladløse internodier. Har høyt innhold av silisium. Sporangiene av eusporangiat type på skjoldformede sporangioforer er plassert i endestilte kongleaktige strukturer (strobuli).
Elvesnelle (Equisetum fluviatile) i snellefamilien (Equisetaceae) vokser i tette bestander i ferskvann
Jordstengler gir stor spredningsevne. Sporene har fire vedheng, elatérer (gr. elater - fører), som er sammenrullet i spiral rundt sporen når det er fuktig og rettet ut når det er tørt. Sporen spirer på fuktige steder til en gametofytt med anteridier og arkegonier, festet til jorda med rhizoider. Sneller har høyt innhold av kisel i celleveggene bl.a. karakteristisk i spalteåpningene. Sterile skudd av åkersnelle inneholder diuretiske aktive stoffer. Myrsnelle inneholder giftige alkaloider f.eks. palustrin (piperidinalkaloid). Kjerringrokk brukt i naturmedisin, men med usikker virkning.
Bilde 1: Lengdesnitt av skuddspiss åkersnelle (Equisetum pratense).
Bilde 2: Lengdesnitt av skuddspiss åkersnelle (Equisetum pratense). Detalj apikalt meristem.