Sporeplanter
Pteridophyta - Karsporeplanter
Omfatter kråkefotplanter, snelleplanter, psilotofytter og bregner. Kan deles i Eusporangiatae som har en sporangievegg med 2 eller flere cellelag, og Leptosporangiatae hvor sporangieveggen består av bare 1 cellelag. Til de eusporangiate hører kråkefotplanter, snelleplanter og psilotofytter, samt ormetungefamilien (Ophioglossaceae) og Marattiaceae blant bregnene. Resten av bregnene hører med til de leptosporangiate.
†Divisjon Zosterophyllophyta
†Orden Zosterophyllales
†Divisjon Rhyniophyta
Divisjon Lycophyta - Kråkefotplanter (gr. lykos - ulv; phyton - plante)
15 slekter med ca. 1.250 arter. Stor utbredelse for 300-400 millioner år siden. Idag mest relikter. Lave urter som kan leve terrestrisk eller akvatisk. Noen er spifytter. Dikotom forgreining og små blad (mikrofyll). Sporangier i aksilen til blad. Sporangiene på sporofyll kan være samlet i konglelignende struktur (strobilus) eller enkeltvis. Homospore eller heterospore. Gametofytten på eller under jordoverflaten. Slekter: Diphasiastrum (jamne); Huperzia (lusegras); Isoetes (brasmegras); Lycopodium (kråkefot); Phylloglossum; Selaginella; Stylites.
†Orden Asterxylales
†Asteroxylaceae
Asteroxylon
†Orden Protolepidodendrales
†Protolepidodendraceae
Baragwanathia; Leclercquia; Protolepidodendron.
†Orden Pleuromeiales
Pleuromeiaceae
Pleuromeia.
Orden Lycopodiales
Lycopodiaceae (kråkefotfamilien) (eng. Club moss family)
Kråkefotplanter lever terrestrisk eller som epifytter. Vanligvis mindre enn 20 cm høye. Røtter og skudd dikotome forgreinet. Lycopodium - kråkefot. Sterile blad som mikrofyll med en ugreinet bladnerve. Homospore. Spermatozoider. Haploide sporer i kongler (strobuli) på sporofyll som er fertile mikrofyll. Mange kromosomer. Dominerende i Karbon. De glatte jevnstore sporene kalt heksemel antennes lett pga. stoffer i sporeveggen, og sporene flammer opp. Brukt av magikere i middelalderen, også brukt som blitzlys til fotografering. Forsiktig. Sporene brukt i medisin på piller for å hindre klebing. Sporene kan brukes i lydbølgeforsøk i fysikk. Diphasiastrum; Phlegmariurus; †Lycopodites.
Orden Selaginellales
Selaginellaceae (dvergjamnefamilien) (eng. Spike moss family)
Urtaktige og flerårige lavere enn 2 cm i tropiske strøk eller høyfjellet. Krypende eller opprett dikotomt forgreinet stengel. Mikrofyll i spiral, ofte i 4 rekker. Heterospore. Mikro- og megasporangier ved aksilen på et sporofyll, 4 megasporer på et sporofyll. Hannlig gametofytt med antheridier. Hunnlig gametofytt med arkegonier. Selaginella (ligula på bladet som bærer sporangier). †Selaginellites.
Orden Isoetales
Isoetaceae (brasmegrasfamilien)
Heterospore. Ligula. Vokser på bunnen av ferskvann. Sylformede blad med 4 luftkanaler. Isoetes; Stylites. †Isoetites.
Divisjon Psilotophyta (gr. psilo - glatt; phyton - plante)
Mangler røtter og blad. Dikotomt forgreinet grønn stengel med ledningsvev og skjellignende utvekster. Sporer i synangier (sammenvokste sporangier). Underjordiske gametofytter som bærer antheridier og arkegonier, ikke-fotosyntetiserende og har endofyttisk sopp.
Klasse Psilotopsida - Psilotofytter
Psilotaceae (eng. Whisk fern family)
Terrestriske urter, vanligvis som epifytter. Mangler røtter. Dikotomt forgreinet. Homospore. Bønneformete sporer. Underjordisk gametofytt. Psilotum; Tmesipteris. †Psilophyton.
†Divisjon Trimerophytophyta
†Orden Trimerophytales
†Trimerophytaceae
Pertica; Psilophyton; Trimerophyton.
Klasse Equisetopsida - Snelleplanter Arthrophyta; Sphenophyta; Sphenopsida (gr. sphen - kløyve; phyton - plante).
Planter som dominerte landskapet for 300 millioner år siden. Grønne fotosyntetiserende skudd som ender i en kongle (strobilus) med sporangioforer med sporangier. I sporangiene skjer meiose og det lages haploide homospore sporer med elaterer. Equisetum (kransstilte blad). Tokjønnet gametofytt med rhizoider som bærer arkegonier og antheridier. Sperm med flere flageller. En zygote utvikles til en diploid sporofytt og gametofytten dør. Kan også formeres vegetativt fra jordstengler (rhizomer). Sneller kan være giftige bl.a. ved at de inneholder høy thiaminaseaktivitet som ødelegger vitaminet thiamin.
†Orden Calamitales
†Calamitaceae
Arthropitys; Asterophyllites; Calamites.
†Orden Hyeniales
†Hyeniaceae
Hyenia.
†Orden Sphenophyllales
†Sphenophyllaceae
Sphenophyllum.
Orden Equisetales
Equisetaceae (snellefamilien) eng. Horsetail family
Sneller er urter som vokser terrestrisk eller akvatisk. Flerårig jordstengel (rhizom). Vokser ved interkalære meristem ved nodier. Hul fotosyntetiserende stengel med vertikale striper på yttersiden. Blader i krans ved nodiene, sammenvokst slire med tenner rundt stengelen. Sporangioforer i strobuli i skuddspiss. Sporene har kloroplaster og er grønne. Homospore med sporevegg med 4 armer (elaterer). Overjordisk klorofyllholdig gametofytt med spermatozoider. Viktige underskogsplanter i Karbon. Equisetum arvense - åkersnelle (herba equiseti, "kjerringrokk". Inneholder mye SiO2, samt vannløselig og organisk bundet Si, mange flavonoider). Atskilte brunfargede vårplanter og grønne sommerplanter fra samme jordstengel. Vårplante går over til å bli sommerplante hos E. silvaticum - skogsnelle og E. pratense - engsnelle. Equisetum hyemale - skavgras (ru stengel som har vært brukt til polering av metall og tre). Equisetum giganteum (S.amerikansk opptil 10 m høy art). †Equisetites.
Divisjon Pteridophyta - bregner; Polypodiopsida; Filicinophyta (l. felix - bregne; phyton - plante. (gr. pteridion - liten vinge, fjær)
Bregner er planter uten frø som spres med sporer. Bladet er et megafyll, sporeblad eller sporeløst blad. Megafyll kan være fertilt ved å ha sporangier på undersiden (sporeblad) eller det kan være egne fertile skudd (sporokarp) fra et rhizom f.eks. hos Matteucia struthiopteris - strutseving. Enkeltfinnet eller dobbeltfinnete blad. Sori kan være nakne etter dekket av et indusium. De fleste er homospore, men heterospore arter finnes. En spore vokser opp til en grønn gametofytt (protonema) festet til bakken med rhizoider og som bærer antheridier og arkegonier. Spermceller med flageller svømmer over til arkegoniet og befrukter egget og gir starten på den diploide sporofyttgenerasjonen. Blått lys gir lateral vekst. Slekter er:
Adiantum; Anemia; Asplenium (småburkne); Azolla (vannbregne); Blechnum; Botrychium (marinøkkel); Cyathea; Cystopteris (lok); Dennstaedtia; Dicksonia; Dryopteris (stortelg); Gymnocarpium (småtelg); Hymenophyllum (hinnebregne); Marattia; Marsilea; Matteucia; Ophioglossum (ormetunge); Osmunda (kongsbregne); Pilularia (trådbregne); Platyzoma; Polypodium; Polystichum; Pteridium (einstape); Pteris; Salvinia; Woodsia (lodnebregne).
†Klasse Cladoxylopsida
†Klasse Coenopteridopsida
Klasse Ophioglossopsida
Orden Ophioglossales
Ophioglossaceae (ormetungefamilien)
3 slekter med 90 arter. Eusporangiate bregner. Ett blad. Botrychium; Ophioglossum.
Klasse Marattiopsida
Orden Marattiales
Marattiaceae
Eusporangiate bregner. Angiopteris; Marattia. †Psaronius.
Klasse Filicopsida
Orden Filicales
Leptosporangiate bregner. Disse har en tynn sporangiestilk. Annulus hjelper til med å spre sporer. Gametofytten er frittlevende, fotosyntetiserende og liten, og lever uavhengig av den større sporofytten. Lever terrestrisk, akvatisk eller som epifytter. Har krypende jordstengel, med deler av gamle bladskaft. Annulus bidrar til å spre sporene, og utformingen av annulus brukes som karaktertrekk.
Osmundaceae (kongsbregnefamilien) (eng. Royal fern family)
Dobbeltfinnete blad. Sporangier ikke samlet i sori. Grønne homospore sporer. Osmunda regalis - kongsbregne. Leptopteris; Todea.
Hymenophyllaceae (hinnebregnefamilien)
Spede moselignende planter.
Cyatheaceae (begerbregnefamilien) (eng. Scaly tree fern family)
Trebregner. Enkel opprett massiv stengel opptil 15 m høy. Stengelen kan også være krypende. Vokser i tropisk tåkefjellskog. Sporangier i sori. Homospore. Alsophila; Cyathea; Sphaeropteris.
Dicksoniaceae
Trebregner.
Metaxyaceae
Trebregner.
Pteridaceae
Adianthum - venushår (Brukes som blomstergrønt).
Polypodiaceae (sisselrotfamilien) (eng. Higher fern/polypody family)
29 slekter med 830 arter. Terrestriske flerårige med jordstengel. Velutviklet bladstilk. Sporangier i sori på undersiden av blad, også sammen med hår (parafyser), vanligvis dekket av indusium. Vertikal annulus. Homospore. Polypodium vulgare - sisselrot (rhizoma polypodii. b-ecdyson i rotstokk. Osladin som er et steroidsaponin gir lakrissmak på rotstokken); Dryopteris filix-mas - ormetelg (rhizoma filicis. Jordstengel brukt mot innvollsorm. Sori dekket av slør). Adiantum; Athyrium; Blechnum; Cheilanthes; Ctenitis; Cyclosorus; Dennstaedtia; Diplazium; Elaphoglossum; Grammitis; Lindsaea; Nephrolepis; Polystichum; Pteris; Tectaria; Thelypteris; Vittaria.
Aspleniaceae (burknefamilien)
Asplenium
Parkeriaceae
Schizaeaceae
Gleicheniaceae
Matoniaceae
Dipteridaceae
Orden Marsileales
Marsileaceae (vannbregnefamilien) (eng. Water-clover family)
3 slekter. Akvatiske eller sumpplanter. Slank glatt stengel. 2-4 småblad på lang bladstilk. Sori på rund sporokarp med kort stengel ved basis av bladstengel. Heterospore. Megasporangium med 1 megaspore. Mikrosporangium med opptil 64 mikrosporer. Har ikke annulus. Sporokarpen kan spres med vannfugler. Marsilea - vannkløver (har vedrør); Pilularia. Regnellidium.
Orden Salviniales
Salviniaceae
Heterospore akvatiske bregner. Salvinia
Azolleaceae
Heterospore akvatiske bregner. Azolla (nitrogenfikserende vannbregne i symbiose med blågrønnbakterie Anabaena azollae).