Seksuelle sporer dannet etter meiose kalles ofte meiosporer eller gonosporer. Når alle de fire cellene i tetraden etter meiose blir utviklet blir sporene vanligvis like store, isospori. Hvis bare en av sporene utvikles, og de tre andre dør via programmert celledød kan det dannes en større makrospore. Heterospori er hvor det dannes både små og store sporer, mikrosporer i mikrosporgangier og noen få makrosporer (storsporer) i et makrosporangium. Mikrosporene (småsporer) danner hannlige gametofytter (forkim) og storsporene hunnlige gametofytter. Disse finnes hos karsporeplantene e.g. brasmegras (Isoetes). Sporer som lages etter mitose kalles vegetative sporer (mitosporer). Sporene har en ytre vegg, ofte mønstret, kalt eksospor (exine) (tykk, kutinisert og brunfarget) og en indre tynn vegg kalt endospor (intine). Det kan også finnes et ytre lag utenpå exine, kalt epispor (gr. epi - på ; sporos -frø, fødsel, så) eller perispor (gr. peri - omkring; sporos - frø), og det er dette som omdannes til elaterer hos sneller (Equisetum) og moser. Enkelte sopp kan ha kjønnet formering med seg selv (homothallisk). Andre sopp trenger to forskjellige mycel eller krysningstyper(heterothallisk). Meiosporene varierer i farge, mønster på overflaten og størrelse.
Flere arter bakterier kan lage meget stabile endosporer.