Spore

Spore (gr. spora - frø) - Formeringsorgan bestående av en eller få celler, hos bakterier, sopp, lav, alger, moser og karsporeplanter. Reproduktiv celle laget ved kjønnet formering (meiosporer) eller ukjønnet formering (mitosporer). Sporer dannet ved ukjønnet formering og avsnøring fra enden kalles konidiesporer. Lages de fra en sopphyfe ved at det dannes tykkveggete tverrvegger kalles de klamydosporer. Sporer laget fra cytoplasma i et sporangium kalles sporangiesporer, og som også kan være bevegelige. Kjønnete sporer kan dannes etter meiose, enten på et soppmycel eller på et soppfruktlegeme. Sporer er istand til å utvikle seg til et individ uten fusjon med en annen celle. Sporer kommer også fra meiose slik som gameter, men gameter fusjonerer ganske umiddelbart og gir et nytt diploid individ.

Seksuelle sporer dannet etter meiose kalles ofte meiosporer eller gonosporer. Når alle de fire cellene i tetraden etter meiose blir utviklet blir sporene vanligvis like store, isospori. Hvis bare en av sporene utvikles, og de tre andre dør via programmert celledød kan det dannes en større makrospore. Heterospori er hvor det dannes både små og store sporer, mikrosporer i mikrosporgangier og noen få makrosporer (storsporer) i et makrosporangium. Mikrosporene (småsporer) danner hannlige gametofytter (forkim) og storsporene hunnlige gametofytter.  Disse finnes hos karsporeplantene e.g. brasmegras (Isoetes). Sporer som lages etter mitose kalles vegetative sporer (mitosporer). Sporene har en ytre vegg, ofte mønstret, kalt eksospor (exine) (tykk, kutinisert og brunfarget) og en indre tynn vegg kalt endospor (intine). Det kan også finnes et ytre lag utenpå exine, kalt epispor (gr. epi - på ; sporos -frø, fødsel, så) eller  perispor (gr. peri - omkring; sporos - frø), og det er dette som omdannes til elaterer hos sneller (Equisetum) og moser. Enkelte sopp kan ha kjønnet formering med seg selv (homothallisk). Andre sopp trenger to forskjellige mycel eller krysningstyper(heterothallisk). Meiosporene varierer i farge, mønster på overflaten og størrelse.

Flere arter bakterier kan lage meget stabile endosporer.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:51 - Sist endret 4. juli 2022 11:14