Sporangium

Sporangium fl.t sporangia (gr. spora - frø, så, fødsel; angeion - et rør, beholder) - En struktur (blad) som det dannes sporer på eller i. Sporebeholder. Et sporangium anlegges fra en eller flere overflateceller på tynne greinender (telomer) i et skudd eller blad. Sporangia hos noen planter er ikke plassert på blad, men samlet i konglelignende strukturer kalt strobuli (ent. strobulus, gr. strobilos - furukongle).

Sporangiene har tre vevslag:

1) Vegglag

2) tapetlag (et cellelag som kler vegglaget innerst og tjener som næringsvev under sporemodning)

3) arkespor som utvikles i det indre av sporangiet. Enkelte celler i arkespor blir til sporemorceller som via reduksjonsdeling gir sporer.

Karl Goebel (1881) klassifiserte sporangiene i to hovedtyper: eusporangium (gr. eu - god, sann, ekte) og leptosporangium (gr. leptos - liten).

Hos de eusporangiate bregnene anlegges sporangia fra flere overflateceller som deler seg med perikline delinger. Tapetlaget strekkes, sammenpresses og ødelegges.

Hos de leptosporangiate bregner anlegges sporangia fra en initialoverflatecelle. Etter første celledeling danner den indre cellen utgangspunkt for sporangiestilken eller er inaktiv og deltar ikke i utviklingen av sporangiet. Den ytre apikalcellen deler seg på nytt og gir en ytre celle som gir sporgangieveggen og den indre deler seg slik at den gir opphav to lag med tapetceller og sporogent vev. Tapetlaget desintegrerer når sporetetradene utvikles, sporangiestilken strekker seg. Et eget ytre cellelag i sporangieveggen (annulus, gr. annulus - ring) med spesielle veggfortykkelser deltar i åpningen av sporangiet. Sporangia hos bregner kan være samlet i hoper (sori, gr. soros - hop, sorus (ent.), sori (fl.t.).

Publisert 4. feb. 2011 10:51