Sporofyll

Sporofyll (gr. spora - frø; phyllon - blad) - Blad som har sporangier. Slike blad kan være grønne som de vanlige bladene, eller de kan ha annen form, farge og avvikende bygning.

Utdødde primitive psilofytter fra Devon (Rhynia, Psilophyton) hadde som mosene endestilte sporangier (sporehus). En samling av sporangier blir en sporangiestand. Bregnene har sporangiene samlet i små grupper (hoper) på bladet (sori) eller de kan forekomme som sammenvokste synangier med flere rom. Sporehopene er beskyttet av et slør (indusium, l. induere - ta på seg).

Blader som har sporangier kalles sporofyll (sporeblad). Hos bregner blir sporofyll avflatet med sporangier langs bladkanten eller på undersiden og enden av bladavsnitt. Noen bregner har egne fertile sporofyllblad og andre sterile vegetative blad (trofofyll, gr. trophe - ernære) f.eks. strutseving har slik dimorfi. 

Sporofyll fra strutseing

Brunfarget sporofyll fra bregnen strutseving (Matteuccia struthioptheris) synes over snøen om våren. Dette er tidspunktet for å høste sporer til skolebruk for å vise generasjonsveksling hos bregner. Spre sporene ut på kjøpejord eller på en leirpotte og hold det skyggefullt og fuktig. Etter hvert vokser det fram bregneforkimer med anteridier og arkegonier.

Kråkefotplanter

Hos kråkefotplanter er sporangiene plassert enkeltvis i hjørne på blad. Sporofyll kan også samles i en sporofyllstand som hos snellene (aksformende samlinger med sporangier (strobuli ent. strobilus)). Kråkefotplanter og sneller har bare en type sporer (isospore). Hos dvergjamne er det både makro- og mikrosporofyll, altså det som tilsvarer det man finner hos tokjønnete blomster.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:51 - Sist endret 15. okt. 2018 13:18