Prothallium

Prothallium fl. protalli (gr. pro - foran; thallos - løv) - Prothallus. Protallium. Den haploide kjønnsgenerasjonen (gametofytten) hos karsporeplanter. Gametofyttens vegetative celler festet med rhizoider til jordoverflaten. Gametofytten til en bregne som bærer arkegonier og anteridier. Kan være delvis underjordisk og mykotrof (med mykorrhiza), eller overjordisk grønn med fotosyntese. Avhengig av plantegruppe kan protalliet som danner et selvstendig individ utvikle seg inne i eller utenfor sporen. Protalliet (forkimen) er vanskelig å observere ute i naturen, og den tåler dårlig uttørking. Det enkleste er å spire sporer fra strutseving samlet fra sporofytten under snøsmeltingen om våren.

Hos både brasmegras og dvergjamne ( Selaginella) utvikles protalliet først inne i sporen. Brasmegras (Isoetes) er heterospor med mikrosporer laget i mikrosporangier og makrosporer (megasporer)  dannet i megasporangier, og begge befinner seg på samme plante. Megasporangiene dannes først. Mikrosporene spirer først og danner et protallium med anteridier. Etter spiring åpner megasporen seg og blottlegger den apikale delen av protalliet hvor det utvikles noen få arkegonium. Både karsporeplanter og moser har arkegonier men halsdelen er lenger hos mosene.

Bregneprotallium

Hos bregner for eksempel sisselrot eller strutseving spirer sporen med en trådformet utvekst og danner etter hvert  en flat hjerteformet forkim (protallium) utenfor sporen. Protalliet er festet til underlaget med trådformete rhizoider. Protalliet er vanligvis monoik (sambu), men det er indikasjoner på at vekstforholdene for forkimen kan påvirke om det dannes bare anteridier eller arkegonier.   På midten i den tykkeste delen av protalliet og på undersiden dannes det arkegonier. De kuleformete anteridiene, de hannlige kjønnsorganene,  utvikles på den tynnere delen hvor rhizoidene er festet.

Anteridier

Anteridiet dannes fra en celle som deler seg periklint, parallelt med overflaten, hvor veggen i anteridiet består av tre celler, to danner ringer og den tredje et lokk. Fra en sentralcelle blir det gjentatte celledelinger produsert spermatogene celler som utvikles til bevegelige spermatozoider som slippes fri når anteridiet sprekker.

Arkegonier

Arkegoniet er formet som en krukke bestående av ett cellelag, en nedre bukdel nærmest protalliet og en øvre halsdel. Nederst i krukka, i bukdelen ligger det en eggcelle. Over eggcellen ligger det en bukkanalcelle, og i halsregionen halskanalceller med felles cytoplasma. En overflatecelle danner starten på arkegoniet, det hunnlige kjønnsorganet. Den deler seg periklint, parallelt med overflaten. Den øvre av disse deler seg deretter antiklint  og danner veggen i arkegoniehalsen. Den nedre fra første celledeling deler seg på nytt, og den øvre av disse gir en halskanalcelle  og den andre en sentralcelle.  Deling av sentralcellen gir en bukkanalcelle og en eggcelle som blir liggende i bunnen av trakten. Det er bare ett av arkedoniene på protallet hvor eggcellen befruktes med en spermatoid celle fra anteridet og danner en zygote. Zygoten deler seg og utvikler seg til en liten sporofytt som vokser opp fra protalliet (forkimen), og etter hvert dør protalliet, mens sporofytten vokser opp og danner bregneplanten.  Arkegoniet utvikler seg under overflaten av protalliet, i motsetning til moser hvor cellene i arkegoniet bare kommer fra en overflatecelle.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:44 - Sist endret 1. nov. 2019 09:53