Evolusjon

Evolusjon - (l. evolvere - utvikle, å folde seg ut) - Forandring og tilpasning (adapsjon) til levemiljøet i levende organismer over lange geologiske tidsperioder. Genetisk forandring i en populasjon av organismer som leder til gradvis forandring fra det enkle til det mer komplekse. Charles Darwin forelso at stort antall avkom, mangfold og variasjon, samt  naturlige seleksjon var mekanismen bak evolusjon (Darwin-Wallace evolusjonsteori). Omfatter også kjemisk evolusjon fra atomer til biomolekyler. Ifølge R.A. Fischer på 1930-tallet skjer evolusjonen gjennom en rekke små genetiske trinn hvor hvert av dem gir en fordel.

Organismene klatrer opp samme genetiske trapp hvor de fintilpasser allerede eksisterende tilpasninger. Hvis det skjer dramatiske endringer i miljøet må organismene starte på en ny genetisk trapp. Sewall Wright foreslo på samme tid at evolusjonen går frem i berg og dalbane, hvor en skadelig mutasjon kan få en organisme til å gå ned en "dalbunn", før den starter på en ny klatring for å nå en ny topp.

En rekke nye oppdagelser støtter opp under evolusjonsteorien 

I tiden fra evolusjonsteorien ble publisert i 1859 har nye forskningsresultater støttet opp under teorien. Det kom en periode med nye oppdagelser av fossiler (paleontologi) og studier av morfologi og anatomi. Darwin manglet en god forklaring på hva som ble arvet. Gregor Mendel (1822-1884)  viste med sine krysningsforsøk med erteplanter i 1866 at det måtte finnes arvbare enheter, og at det var uavhengig sortering av de arvbare enhetene. Noen arvbare enheter var dominante og andre recessive, og man kunne skille mellom heterozygoter og homozygoeter.   Mendels resultater ble gjenoppdaget i år 1900 av Carl Correns, Erich von Tschermak og Hugo de Vries. Wilhelm Johannsen innførte  i 1905 begrepet gen, og skillet mellom genotype og fenotype. William Bateson introduserte termen genetikk. Det er en genetisk basis for dannelse av nye arter, men en evolusjonær endring betyr ikke at det blir en ny art. En reproduktive og fysiske barriærer gir økende genetiske forskjeller og hindrer genflyt. Darwins finker er et resultat av atskilte fysiske barriærer (allopatrisk artsdannelse), grupper av naturlige populasjoner reproduktivt isolert Fra år 1900 og utover oppdaget man prinsippene for arv.  I 1908 kunne Thomas Hunt Morgan i sine krysningsstudier med bananfluer (Drosophila melanogaster) koble sammen kromosomer og arv. Mutasjoner og rekombinasjoner gir genetisk variasjon.  I 1953 ble Watson, Crick og Franklin-modellen for oppbygningen av DNA publisert (Historien om genetikk), og det ble kobling mellom genetikk og evolusjon (neodarwinisme) .Med RA Fisher, JBS Haldane og S Wright ble populasjonsgenetikk et fag. Genetisk drift gir store endringer i små populasjoner, og genflyt endrer allelfrekvenser. Parring endrer genotypefrekvensen. I seksuell seleksjon, forskjellig fra tilfedlig parring,  parrer det ene kjønnet seg med bestemte og utvalgte individer av det andre kjønnet, noe som resulterer i kjønnsdimorfi, store forskjeller i utseende hos hanner og hunner.  

Alt liv har en felles evolusjonshistorie

Fylogeni er historien om evolusjonært slektskap mellom arter og gener, hvor en opprinnelsesart danner roten i et evolusjonært tre. Evolusjonshistorien brukes til å klassifisere arter basert på binomial nomenklatur

Evolusjon i planteriket

Evolusjon i dyreriket

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:18 - Sist endret 7. des. 2019 13:29