Genetisk drift er evolusjonær endring i allelfrekvens i små isolerte populasjoner. Genetisk drift gir større og raskere effekter i små populasjoner sammenlignet med store. Det oppstår en populasjonsflaskehals når populasjonen blir mindre i løpet av en kort periode, noe som gir redusert genetisk variasjon og utryddelse av genetiske linjer i populasjonen. Populasjonsflaskehalsen kan gi betydelig endring i allelfrekvenser, og økt mulighet for innavlsdepresjon. En grunnleggerpopulasjon som består av bare noen få individer som bare har med seg en liten del av den opprinnelige genetiske variasjonen i forelderpopulasjonen kan medføre rask endring i allelfrekvens. Blir det mindre genetisk variasjon i populasjonen har naturlig seleksjon færre egenskaper å velge i, siden seleksjon virker bare på en allerede eksisterende variasjon.
Hvis ikke genotypefrekvensen endrer seg fra generasjon til generasjon er det Hardy-Weinberg-likevekt. Hvis genotype-frekvensen avviker fra det man kan forvente ut fra allelfrekvensen så skjer det genetisk drift, genflyt, mutasjoner, ikke-tilfeldig parring eller naturlig seleksjon. Genetisk drift (Sewall Wright effekt) gir en endring i gen-poolen i små populasjoner, og gjør at genetiske egenskaper forsvinner fra populasjonen. Ved genetisk drift er det tilfeldig hvilke gener som føres videre til neste generasjon, og ikke seleksjon av de best tilpassete allelene. Sewall Wright, JBS Haldane and Ronald Fischer er grunnlegerne av populasjonsgenetikken, og viste hvordan seleksjon gir endring i allelfrekvensen. Geografiske barriærer eller atferdsbarriærer gir selektiv parring og redusert genflyt. Med dette blir det utviklet undergrupper av arter eller varieteter som over tid kan gi nye arter.