Charles Darwins bok The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex (1871) introduserte seksuell seleksjon som en del av naturlig seleksjon, men hvor det er forskjeller mellom kjønnene hos tokjønnete arter i valg av parringspartner. Menneskets afstamning og parringsutvalget, følge den danske forfatteren og botanikeren Jens Peter Jacobsen (1847-1885) sin oversettelse, som var den første til å omsette Darwins Artenes opprinnelse til skandinavisk (dansk). Darwin lot seg imponere av påfuglhannens hale og hvordan seksuell seleksjon fremmer og resulterer i så prangende ekstravagante attributter. Påfuglhalen eksisterer grunnet positive tilbakekoblingsløkker. Seksuell seleksjon er en type naturlig seleksjon hos arter med to kjønn som har stor forskjell i ytre utseende og attributter og hvor individene konkurrerer om å tiltrekke seg arter av motsatt kjønn. Dreier seg ikke om individet umiddelbar overlevelse, men i hvilken grad individet etterlater få eller mange avkom og i hvilken grad disse reproduserer seg.
Kjønnsdimorfi er mest synlig hos polygame hanner hvor hannene kjemper om hunners gunst og hunnene velger. Det er den som gjør de største investeringene som velger.
Naturlig utvalg → naturen velger og gir overlevelse
Seksuelt utvalg → hunnkjønnet velger og gir reproduksjon
Naturlig utvalg følger fra variasjon, arvelighet og seleksjonspress fra omgivelsene.Ved seksuell seleksjon må man vise at man duger til noe.
Tankegangen er at en flott, fin og super fenotype med kostbare attributter eller ornamenter indikerer en god genotype. Ornamenter gir et seleksjonstrykk. Seksuell seleksjon er koblet til reproduksjon. De mest attraktive får flere parringspartnere og flere avkom. Hunnen mest kresen, hannen mindre kritisk. Hannene må konkurrere mot andre hanner i tillegg til å gjøre seg attraktive for hunnen.
Hos de fleste fugler har hunnen kryptisk farging. Hos stokkand (Anas platyrhynchos) er hunnen brunspraglet i hekketiden, et resultat av naturlig utvalg som gir størst mulig overlevelse. Om høsten og våren har stokkandhannen en flott parringsdrakt med blåfarget belte som vingespeil, grønnfarget hode og halse avsluttet en hvitfarget ring, brunfarget bryst, gult nebb og oransje bein som et resultat av seksuelt utvalg. Stokkandhannen (andrik) reduserer noe på overlevelse ved at fargene gjør den lettere å oppdage, men øker muligheten som parringspartner. Om sommeren skifter hannen til eklipsedrakt og blir ganske lik hunnen. Hunnen har også et blått vingespeil i hekketiden.
Hos monogame er det mindre forskjeller og kjønnsdimorfien er mindre synlig. Men også her velger hunnen ut fra størrelse, symmetri, farge eller sang. Imidlertid, et studium gjort av den danske evolusjonsbiologen Anders Pape Møller om at lang symmetrisk hale hos låvesvale skulle indikere genetisk styrke er det blitt stilt spørsmål ved om det stemmer.
Når hunnen velger kan det resultere i absurd store gevirer hos hjortedyr eller en påfuglhale som hemsko og «klamp om foten». Hannen blir lettere å oppdage, har større vanskelighet med å flykte. Hunnens valg gir hannen en ulempe som går utover overlevelse. Runaway» seksuelt utvalg er ifølge RA Fisher at evolusjonen som kan «løpe løpsk» ved seksuelt utvalg slik at hannens byrde til slutt blir så tung at den dør.
Hunner velger hanner med størst, sterkest, har største ornamenter, vakreste fargene og form. Handicap-prinsippet sier at hvis dyret har styrke til å bære på noe som bare er til heft så indikerer dette styrke. Hjernebarken hos mennesker lager og mottar sosial kultur kan legge til andre kriterier for partnervalg.
Evolusjon av mentale egenskaper og moral selekteres på samme måte som fysiske egenskaper slik som utseende, ytre attributter og størrelse. Menneske har mange egenskaper som ikke er direkte koblet til overlevelse. Evne til å vise omsorg og omtenksomhet, pleie «grooming», ha sjarm og humor, er vittig, oppfinnsom, og kreativ. Er musikalsk, flink til å danse, har sosiale og kunstneriske ferdigheter og flink til å snakke og morsom å lytte til. Intelligens kan også være et resultat av seksuell seleksjon hvor språk blir brukt for å vise sin intelligens og ordvalg brukt i romantisk sammenheng. Evolusjon av følelser, forskjeller i følelsesmessige uttrykk hos hann og hunn.I en markedsdominert kultur basert på konsum og forbruk kan sosial status gi reproduktive fordeler.
Ronald Fishers bok The Genetical Theory of Natural Selection (1930) kombinerte Darwin-Walles evolusjonsteori med Gregor Mendels genetikk. Kalt «den nye syntesen» et bgrep hentet fra Julian Huxley sin bok Evolution The modern synthesis (1942). Den evolusjonære syntesen kombinerer mutasjoner, genetisk variasjon. Malthus vekst, naturlig seleksjon, populasjonsgenetikk og biostatistikk. Den britiske evolusjonsbiologen William Donald Hamilton (1936-2000) introduserte slektskapsseleksjon The genetical evolution of social behaviour (1964), det teoretisk grunnlag for altruisme, Hamiltons regler, samt evolusjon av kjønn og kjønnsratio.
Seleksjon av egenskaper som bare medvirker for å gi økt reproduktiv suksess. Den virker på den måten at det er bare det ene kjønnet, vanligvis hanner, som konkurrerer med hverandre om å få befrukte hunner. Favoriserer egenskaper hos det ene kjønnet som tiltrekker det andre kjønnet, og opprettholder seksuell dimorfi. Rituelle kamper mellom hanner utkjempes på arenaer, men disse arenaene kan være utsatt for predatorer. Dette er en intraseksuell seleksjon. Avhenger av graden av konkurranse om parringspartnere, og forholdet mellom hanner og hunner som er tilgjengelig for parring. Hunnene investerer mer i avkommet enn hannene. Hunnene velger hanner på basis av materielle ressurser i territorier/revir eller genetiske fordeler i avkommet som gjenspeiles fra hannen (velger “gode gener”). I selv kopulasjonsøyeblikket er individene spesielt utsatt for predasjon og ofte er kopulasjonen over på sekunder, men hos rev er det eksempel på at individene henger sammen i kjønnsorganene i lang tid etter parringen. Dette siste kan være en måte å hindre at sperm fra en annen revehann fører til befruktning. En av teoriene om hvorfor ikke menneske har pels er via seksuell seleksjon, hvor et individ med lite pels var mer attraktiv. Richard Dawkins mente at penisbein, som finnes hos primater, forsvant hos menneske ved seksuell seleksjon og ble erstattet med et hydraulisk blodpumpesystem for ereksjon som er koblet til god helse.
Homo sapiens er ikke resultat av naturlig utvalg, men er det resultat av seksuell seleksjon ?Er det er kvinnens valg som har gjort mennesket til det det er. Idéen dukket opp ved kvinnenes “oppvåkning” på 1960-tallet hvor de også inntok universitetene og høyskolene og utkonkurrerer mennene. Utdannelse gjelder begge kjønn. Kulturelle ferdigheter kan være et resultat av seksuell seleksjon.
Den amerikanske evolusjonspsykologen Geoffrey Franklin Miller (f.1965) Skrev boka The Mating Mind: How Sexual Choice Shaped the Evolution of Human Nature (2003). At egenskaper som humor og godt humør, vidd, språklige ferdigheter og talegaver, moral, estetikk, intellekt og kunnskapsrik, har sosiale nettverk, leken, generøs, omsorg, kreative evner innen kunst og musikk, er et resultat av seksuell sleksjon parringsvalg. Imidlertid er det et gjensidig parringsvalg hos menneske, både kvinner og menn velger, og det er positive tilbakekoblingsløkker.
Evolusjonspsykologen Geoffrey Franklin Miller også kjent for boka Spent: Sex, Evolution and the Secrets of Consumerism (2009) hvor han mener at konsum og forbruk er et nedarvet instinkt for å vise fram status for å sikre seg reproduktive fordeler. Miller også omstridt
Stereotypier og diskusjonsmessig «minefelt» om dette også gjelder utdannelse, finansielle muligheter og sosial status. Kvinner som velger menn som er eldre enn dem selv, er høyere og har mer utdannelse. Menn som velger yngre kvinner som er lavere enn dem selv og har mindre utdannelse. Utseende som indikator på helse. Kroppsform hofte-midje ratio hos kvinner og skulderbredde –midje ratio hos menn. Slike tendenser gjelder for store antall individer, de store talls lov. Jentene utkonkurrerer guttene i skolen ved generelt å ha bedre leseferdighet og språkforståelse og får bedre karakterer som kvalifiserer for opptak til universiteter og høyskoler. Hva vil da skje med disse tendensene og fremtidig partnervalg?
«Forelskelse gjør blind» hvor hormonrusen i belønningssystemet i hjernen overstyrer rasjonell tenkning og fornuft.
A. J. Bateman framsatte i 1948 hypotesen (Batemanprinsippet) ut fra studier av parring hos fruktfluer at seksuell seleksjon virker sterkere på evolusjonen av hanner enn på evolusjonen av hunner, og at begrensningen for å parre seg finnes hos hannene, men gjelder ikke i samme grad for hunnene. Gevir blir brukt til kamp mot andre hjortedyrhanner. Naturlig seleksjon hindrer at geviret blir for stort, noe som gir stopp i rustningskappløpet.
Zahavis handikaphypotese fra 1975 sier at hunner velger velutstyrte remedier hos hannen fordi dette viser at hannen kan bære handikappet med å drasse rundt på noe tilsynelatende uhensiktsmessig. Hamilton og Zuk mente at seksuell skiltframvisning gir indikasjoner på genetisk beskyttelse mot sykdom.
Undskyld: Skal vi danse ?
Dans og dansing har et aspekt av seksuell seleksjon. Hos mangevirveldyr er det i kurtise, partnervalg og parbinding i innledningen en rituell dans. Det å danse gir et signal om at man kan styre og synkronisere kroppsbevegelser og således er sunn og frisk. Partnere knyttes sammen i en kurtise. I ekstrem form kan rituell dans og synkroniserte kroppsbevegelser kan observeres hos et par med toppdykkere (Podiceps cristatus) hvor begge partnere viser fram sine ferdigheter i Velregisserte kroppsbevegelser av hode og hals, vingeslag, svømming og dykking. I kurtisen kan det inngå mating hvor hannen har fanget fisk som gis til hunnen og hannen viser talenter i reirbygging Et par med knoppssvaner i synkronisert parringsdans viser det samme.
Gjennom menneskets utviklingshistorie har det vært musikk i form av rytmisk tromming, klapping og sang (nynning, gutturale lyder). Det kan være at hvert kjønn stiller seg på rekke ovenfor hverandre og viser seg fram, eller går i ring. Hvilket av kjønnene som byr opp til pardans med mer eller mindre nær kroppskontakt kan variere. Hos mennesker viser dansen at man kan ikke er klønete, «kan stokke beina» og at man har kroppsbeherskelse, og rytmesans. Ved å holde den andre i hånden kan man kjenne om den er god å holde i, varm, kald eller våt av svette. Dans er et av mange mulige aspekter i partnervalg. Det er sagt om dans: «En vertikal stilling for et horisontalt ønske».
Parringsatferd og seksuell seleksjon
Litteratur
Andersson, M.: Female choice selects for extreme tail length in a widowbird. Nature 299(1982)818-820.
Bateman, A.J.: Intra-sexual selection in Drosophila. Heredity 2 (1948) 349-368.
Fisher, Ronald A: The evolution of sexual preference. Eugenics Review. 7(3)
Dunbar RIM, Pawlowski B & Lipowicz A: Tall men have more reproductive success. Nature. 403 (6766) (2000)156, doi:10.1038/35003107. (1915)184–192.
Hamilton, W.D. & Zuk, M.: Heritable true fitness and bright birds: a role for parasites ? Science 218 (1982) 384-387.
Moller, A.P. Female choice selects for male sexual tail ornaments in the monogamous swallows. Nature 332 (1988) 640-642.
Wikelski, M. & Trillmich, F.: Body size and sexual size dimophism in marine iguanas fluctuate as result of opposing natural and sexual selection: an island comparison. Evolution 51 (1997)922-936.
Zahavi, A.: Mate selection - a selection for a handicap. J. Theor. Biol. 53 (1975) 205-214.
Wikipedia