Seksuell seleksjon

Det er en nær sammenheng mellom reproduktiv suksess og seksuell seleksjon. Ved seksuelle reproduksjon blandes genetisk materiale fra to foreldre og det gir større variasjon i avkommet som seleksjon kan virke på og gi evolusjonær endring og tilpasning (adapsjon) til levemiljøet.

Aseksuell reproduksjon gir avkom som er identisk med foreldre, og avkommene er lik hverandre. Hos løvetann (Taraxacum officinale) skjer det meste av formeringen aseksuelt (apomikter), løvetann setter frø uten pollinering, men det skjer også en viss grad av seksuell formering hos løvetann. Genflyt fra et individ til et annet stopper med apomikter og apomikter kalles også for mikroarter (rase, underart, varietet).

Barriærer mellom arter overstiges når det dannes hybrider. Muldyr er en krysning mellom hest og esel, men er steril. Vanligvis er hybrider sterile, men i noen få tilfeller er hybridene fertile bl.a. hos orkidéer (Dactylorhiza). Det er en hybridsone hvor nærstående arter møtes og hybridiserer. Reproduktiv isolasjon som danner en barriære mot genflyt mellom to populasjoner av samme art vil over tid gi oppgav til to nye arter. Artsdannelsen er en kontinuerlig prosess. Isbjørn og brunbjørn har oppstått fra felles opphav.

Europeisk kråke (Corvus corone cornix) er grå og svart og lever i NØ-Europa. Svartkråke (Corvus corone corone) er helt svart og lever i V-Europa , og disse kråkeartene danner en hybridsone mellom Skotland, Danmark, Midt-Tyskland og Østerrike. Atskilte populasjoner kan møtes seinere. Slike ringarter er eksempel på artsdannelse, hvor det skjer genetiske forandringer på hver side av barriæren som isolerer populasjonene. Når populasjonen møtes sekundært igjen, f.eks. på den andre siden av jorda har de vært isolert lenge nok fra hverandre til at det ikke skjer noen krysning mellom dem. 

Prezygoitsk barriære

Prezygotiske barriærer, isolering før parring,  oppstår grunnet forskjell i atferd, fysiologi, eller mekanisk via anatomiforskjeller. Anatomisk inkompatbilitet i insekter som gentitialia med en spesiell form som hindrer hybridisering.  Eple (Malus x domestica) har prezygotisk barriære og må ha pollen fra en spesiell eplesort for å kunne sette frukt. Noen blomster har en anatomi som hindrer noen besøkende insektarter i å overføre pollen. Ved seksuell seleksjon vil artsspesifikk dans, fargemønster og atferd kjennes igjen av hunnen.

Postzygotisk barriære

En postzygotisk barriære er isolering etter befruktning og vil være hvor et befruktet egg ikke blir utviklet fordi den hannlige gameten ikke kommer fram til egget (mekanisk isolering) selv om det har skjedd parring. Eller det kan være hybridsterilitet eller at hybriden ikke utvikler seg. 

Partogenese

Partogenese bevarer gode fordelaktige genotyper. Meiose og syngami tar lang tid sammenlignet med mitose. Både seksuell og aseksuell reproduksjon gir en risiko ved overføring av parasitter og sykdommer. Kostnadene ved seksuell reproduksjon er å finne en partner, eventuelt også finne en hann som kan delta i pass og mating av avkommet. Ved lav populasjonstetthet kan det være vanskelig å ha seksuell reproduksjon. Partogenese mest vanlig i tidlige suksesjonsstadier, f.eks. bladlus og ved ekstreme breddegrader og høyder, eller på store havdyp.

Gir sex fordel bare i i stabile miljøer ? Rekombinasjoner kan gi  DNA-reparasjon og fjerning av skadelige alleler. Reparasjon ved overkrysning trenger et templat.  Ved partogenese øker kontamineringen i genomet.

Seleksjon av egenskaper som bare medvirker for å gi økt reproduktiv suksess. Den virker på den måten at det er bare det ene kjønnet, vanligvis hanner, som konkurrerer med hverandre om å få befrukte hunner. Favoriserer egenskaper hos det ene kjønnet som tiltrekker det andre kjønnet, og opprettholder seksuell dimorfi.  Rituelle kamper utkjempes på arenaer, men disse arenaene kan være utsatt for predatorer.  Dette er en intraseksuell seleksjon. Avhenger av graden av konkurranse om parringspartnere, og forholdet mellom hanner og hunner som er tilgjengelig for parring. Hunnene investerer mer i avkommet enn hannene. Hunnene velger hanner på basis av materielle ressurser i territorier/revir eller genetiske fordeler i avkommet som gjenspeiles fra hannen (velger  “gode gener”). I selv kopulasjonsøyeblikket er individene spesielt utsatt for predasjon og ofte er kopulasjonen over på sekunder, men hos rev er det eksempel på at individene henger sammen i kjønnsorganene i lang tid etter parringen. Dette siste kan være en måte å hindre at sperm fra en annen revehann fører til befruktning. Sympatrisk artsdannelse skjer hvor arter er reproduktivt isolert ved genetiske forandringer og artene kan leve side ved side, noe som er vanlig i høyt fragmenterte habitater.

A. J. Bateman framsatte i 1948 hypotesen (Batemanprinsippet) ut fra studier av parring hos fruktfluer at seksuell seleksjon virker sterkere på evolusjonen av hanner enn på evolusjonen av hunner, og at begrensningen for å parre seg finnes hos hannene, men gjelder ikke i samme grad for hunnene. Gevir blir brukt til kamp mot andre hjortedyrhanner. Naturlig seleksjon hindrer at geviret blir for stort, noe som gir stopp i rustningskappløpet. 

Zahavis handikaphypotese fra 1975 sier at hunner velger velutstyrte remedier hos hannen fordi dette viser at hannen kan bære handikappet med å drasse rundt på noe tilsynelatende uhensiktsmessig. Hamilton og Zuk mente at seksuell skiltframvisning gir indikasjoner på genetisk beskyttelse mot sykdom.

Litteratur:

Andersson, M.: Female choice selects for extreme tail length in a widowbird. Nature 299(1982)818-820.

Bateman, A.J.: Intra-sexual selection in Drosophila. Heredity 2 (1948) 349-368.

Hamilton, W.D. & Zuk, M.: Heritable true fitness and bright birds: a role for parasites ? Science 218 (1982) 384-387.

Moller, A.P. Female choice selects for male sexual tail ornaments in the monogamous swallows. Nature 332 (1988) 640-642.

Wikelski, M. & Trillmich, F.: Body size and sexual size dimophism in marine iguanas fluctuate as result of opposing natural and sexual selection: an island comparison. Evolution 51 (1997)922-936.

Zahavi, A.: Mate selection - a selection for a handicap. J. Theor. Biol. 53 (1975) 205-214.

Teksten er hentet fra Økologi

Tilbake til hovedside

Publisert 11. feb. 2019 14:59 - Sist endret 6. mars 2020 09:06