Indiapåfugl (Pavo cristatus), Indias nasjonalfugl med praktfulle grønne og blå flekker på imponerende halefjær og en kronhjorten klarer å bære et handikap.
Norskameriakanske økonomen Thorstein Veblen (1857-1929) fremførte med The theory of the leisure class om «den arbeidsfrie klasse» en teori om at konsum har som formål å vise prangende ekstravagant forbruk.
Zahavi brukt araberskriketrost (Argya squamiceps) som studieobjekt. Araberskriketrost lever sammen i relativt stabile grupper med rangordning som samarbeider, forsvarer territoriet, har parringsdans, og gir hverandre gaver. Gruppen består av reproduktive par med hjelpere som viser altruisme og hjelpeatferd. Hjelpere kan være eget avkom, som resultat av både polyandri og polygyni. Gruppene har med streng rangordning. Hjelpere konkurrer om å være mest altruistisk. De som er med å forer andres avkom får prestisje og økt sosial status som siden kan gi reproduktive fordeler. Generøsitet er et kostbart signal, men kan resultere i mer avkom.
Svart-hvit fjærdrakt på ækallen viser hvor de finnes og er en mulig byrde.
Thomsons gaselle (Eudorcas thomsonii) er en vanlig gaselle i Øst-Afrika hopper opp, med alle beina utstrakte og opp fra bakken samtidig skyter rygg for å vise at den er vanskelig å fange for et rovdyr og indikerer styrke. Gjøre noe vanskelig viser overskudd.
Den britiske evolusjonsbiologen Alan Grafen viste ved bruk av spillteori at Zahavis handicapteori kan finnes i naturlige populasjoner.
Alan Grafen og Mark Ridley, studenter hos Dawkins var editorer i et festskrift bestående av 25 essays som hyllest: Richard Dawkins: How a Scientist Changed the Way We Think (2006).
Zahavi er også kjent for å informasjonssenterteorien (1973) sammen med Peter Ward Informasjonsteorien sier at fugler samler seg på felles plasser primært for fordelen det gir å få informasjon fra de andre fuglene om leveområdet hvor matressurser finnes spredt. Mindre suksessfulle fugler kan få informasjon fra de mer suksessrike. Teorien forutsetter at de suksessrike vender tilbake til en samling og at et individ må kunne gjenkjenne de suksessfulle.
Litteratur
Maynard Smith J: Mini review: Sexual selection, handicaps and true fitness. Journal of Theoretical Biology 115 (1985) 1–8.
Grafen, A : Biological signals as handicaps. Journal of Theoretical Biology 144 (1990) 517-546.
Zahavi, A: Mate selection – a selection for a handicap. Journal of Theoretical Biology 53 (1975) 205-214.
Ward, Peter & Zahavi, Amotz: The Importance of Certain Assemblages of Birds as 'Information-Centres” For Food-Finding. Ibis. 115(4)(1973) 517–534. doi:10.1111/j.1474-919x.1973.tb01990