Vibrio cholerae lever i brakkvann og saltvann. Lever i tilknytning til kitinskall krabber og reker. Noen stammer kan gi kolera. Bakterien oppdaget av Robert Koch i 1884. En polar flagell og fler pili. Har to sirkulære DNA hvorav en har gen som koder for koleratoksin.
Vibrio vulnificus er en Gram-negativ, bevegelig, en polar flagell og kommaformet bakterie som kan gi infeksjoner i åpne sår ved bading i varmt brakkvann og saltvann i kystnære områder. Gir vibriosis infeksjon i sår rå eller dårlig kokt østers. Vibrio parahaemolyticus i saltvann og estuarier, er fakultativ aerob, og gir magetarminfeksjoner via overføring fekalt til munn.
Koleratoksin og molekylære virkningsmekanisme
Koleratoksin fra patogene stammer av kolerabakterien Vibrio cholerae er et enterotoksin og protein satt sammen av seks subenheter, en heksamer, 1A- og 5B-subenheter AB5. B binder seg til gangliosider på celleoverflaten og toksinkomplekset blir tatt opp i cellene ved endocytose. En reduksjon av en disulfidbinding frigir A1proteinkjeden. Endosomer med toksinet blir fraktet til Golgi-apparatet hvor A1-proteinet blir pakket ut av chaperoner tilknyttet endoplasmatisk retikulum. En del av A1fortar ADP-ribosylering av et G-protein med bruk av NAD. Aktivering av G-proteinet starter en signalkaskade med aktivering enzymet adenylat syklase som resulterer i økt konsentrasjon av syklisk AMP (cAMP) i cytoplasma. Som igjen aktiverer cAMP-avhengig protein kinase A. Protein kinase A foretar fosforylering av en kloridkanal (cystisk fibrose transmembrankonduktanseregulator) som gir effluks av kloridioner (Cl-) ut i tynntarmen med energi fra ATP. Økt kloridkonsentrasjon i tarmen gjør at vann følger etter sammen med kalium (K+), natrium (Na+) og hydrogenkarbonat (HCO3-) som resulterer i ekstrem vannfylt diaré med stort tap av væske og ioner.
Pertussistoksin fra kikhostebakterien (Bordetella pertussis) har samme virkningsmekanisme som koleratoksin.
Vibrio
Vibrio er en slekt med Gram-negative fakultativt anaerboe bakterier som blant annet finnes i sjøvann. Taksonomisk er slekten Vibrio plassert i familien Vibrionaceae, orden Vibrionales, klasse gammaproteobakterier (Gammaproteobacteria), rekke Pseudomonadota. Vibrio er oksidasepositiv, danner ikke sporer og omfatter mange arter (ca. 140). Vibrio har form som et komma (,) og har to flageller. Vibrio er uvanlig ved å inneholde to bakteriekromosomer som blir replikert uavhengig av hverandre.
Flere av artene inneholder serotyper som gir bekteriell infektiøs diare (gastroenteritis). Vibrio cholerae gir kolera Vibrio cholerae, Vibio parahaemolyticus, Vibrio vulnificus kan også bli spredd med forurenset drikkevann. Vibrio vulnificus kan gi forgiftninger via sjømat IAtskillelse av erarter brukes utplasting på TCBS agar (natriumtiosulfate-citrat-gallesalter sukrose agar) med pH-fargeindikatorer tymolblått eller bromtymolblått. Vibrio vulnificus og bakterien Shewanella putrefaciens har i varmt badevann gitt alvorlig infeksjoner hos badende med hudsår, blant annet i Oslofjorden.
Vbrio fischeri syn. Aliivibrio fischeri lever I fisk og kan gi lysproduksjon fra fisk, også i kjøleskapet, og blekksprut via bioluminiscens.
Kolera
Kolera forårsakes av den Gram-negative bakterien Vibrio cholerae . Smitter via forurenset drikkevann. Kan også smitte via rå skalldyr og rå grønnsaker vannet med forurenset vann. Bakterien vokser i tynntarmen og skiller ut et koleratoksin (eksotoksin/enterotoksin AB) bestående av subenhetene B, A og A2 . B fester seg på overflatene av tarmepitelet og subenhetene A og A2 går igjennom membranen. A virker som ADP-ribosyltransferase og overfører adenin difosfat ribose fra NAD+ til guanosin trifosfat i GTP-proteiner. ADP-ribosyleringen av GTP skrur av reguleringen og gir økt aktivitet av enzymet adenylat syklase som omdanner adenosintrifosfat (ATP) til syklisk AMP (cAMP). cAMP er et signalstoff i metabolismen. cAMP forårsaker aktiv utskillelse av klorid og bikarbonat fra tarmepitelet som etterfølges av massiv utskilles av væske som gir diaré. Denne vekststrateigen sett fra bakteriens side gir stort overlevelses- og spredningspotensial. Vanntapet fra tynntarmen blir større enn reabsorbsjon i tykktarmen, og man kan dø av ekstrem uttørking. Tilførsel av saltløsning (med glukose og salter) som erstatter vann og salter er nødvendig. Det har vært flere pandemiske koleraepidemier som bl.a. skyldes biotypene El Tor og 0139.
Deler av teksten er hentet fra Sykdom
Litteratur
Wikipedia