Har sporer dannet fra flere celler. Inneholder en eller flere polkapsler i motsatt ende av sporen..
Noen er parasitter i cellevev (histozooiske, gr. histos – vev; zoon – dyr) og lever i muskelvev eller bindevev, mens andre er coelozooiske (gr koilos – hul; zoon – dyr) log ever i kroppshulrom. Coleozooiske kan infektere urinveier (nyretubuli, mesonefriske kanaler), eller galleblæren. Flercellete trofozoitter (plasmodium) kan inneholde myxosporer.
Familien Myxosomatidae
Myxobolus cerebralis er en parasitt hos laksefisk med oligochater som vert hvor det skjer reproduksjon og dannelse av sporer (sporogoni). I fisken blir det laget flercellete mykosporer som slippes ut i kroppsvæsken eller kan komme fra død fisk og blir spist av oligochaeter. Sporene som blir dannet i oligochaeten og skilt ut kalles aktinosporer og infekterer epitelceller i fisk. Fisk med parasitten får endret atferd og svømmer i ring.
Orden Bivalvulida
Familie Myxobolidae med slektene Myxobolus, Thelohanellus kitaauei i tarmepitel hos europeisk karpe (Cyprinus carpio). Myxobolus cerebralis på laksefisk med tubificide (Naididae) oligochaeter som vert og fisken får endret atferd med korketrekkerbevegelser.
Familie Myxidiidae og arten Myxidium streisingeri er blitt funnet hos zebrafisk i laboratoriet. Enteromyxum scophthalmi, er tarmparasitt i tarmepitelet hos piggvar.
Familie Ceratomyxidae slekten Ceratomyxa.
Klasse Malacosporea, familie Sarcosporidae, Tetracapsuloides bryosalmonae proliferativ nyresyke (parasittær nyresyke) på laksefisk
Zschokkella er galleblæreparasitt hos karuss (Carassius carassium) med Tubifex som vert.
Orden Multivalvulida
Familiene Kudoidae med Kudoa thyrsites er vanlig i musklene på marine fisk hvor proteolyttisk enzymer fra parasitten lager et bløtt geléaktig fiskekjøtt etter at fisken er død ; Spinavaculidae; Trilosporidae.