Nesledyr

For dyr som ikke har noe behov for å bevege seg i en bestemt retning er radiærsymmetri velegnet. Dyr med radialsymmetri (Radiata) og diploblastisk embryo som har ektoderm og endoderm, men mangler mesoderm omfatter nesledyr (Cnidaria) og ribbemaneter (Ctenophora). Kroppen er sekkformet med et sentralt plassert hulrom til fordøyelse med en eller to åpninger som fungerer som munn og anus. Nesledyrene finnes som fastsittende polypp og/eller en bevegelig flytende meduse. Nesledyr er enkelt bygget opp av to lag epitel (diploblastisk): ektoderm (epidermis) (gr. ektos - utside; derma - hud, skinn) og endoderm, to lag dannet fra gastrula.  Mellom disse to lagene ligger en gelatinformet midtlag/mellomsubstans kalt mesogloea (gr. mesos - midten; gloia - lim) med bindevevsfibre og enkeltceller. Mesogloea kan ha epitelceller og ligner da et mesenkym (gr. mesos - midten; engchien - å helle i). Mesogloea er tynn hos polyppene og tykkere hos meduser, og er utviklet fra ektodermen. Stormanetene har en tykkere mesogloea fra mesodermen. Når stormaneter svømmer med pulsformete bevegelser trekker muskler seg sammen og går deretter tilbake til opprinnelig stilling pga. de elastiske bindvevsfibrene i mesogloea.

Manetene kan bevege seg opp eller ned i vannmassene, og de kan svømme mot vannstrømmen hvis den ikke er for sterk.  Endodermen har epitelceller med flageller og kjertelceller. Endodermen kan inneholde zooxanthella i symbiose. Nesledyr har hydrostatisk skjelett og vannfylt coelenteron. Sekkformet kroppshulrommet er dekket av gastrodermis med felles åpning til munn og anus. Munnen er plassert der ektodermen og endodermen møtes. Munnen er omgitt av tentakler med mange nesleceller. Det finnes kjertelceller i ektodermen bl.a. nesleceller.  Nesledyrene har nesleceller som brukes til forsvar og fangst av mat. Neslecellene (cnidocyt, cnidoblast) har en nesleblære/trådkapsel (nematocyster, gr. nema - tråd; kystis - blære) med en utvekst som virker som en avfyringsmekanisme.  (cnidosil, gr. knide - nesle; l. cilium - øyebryn). Ved stimulering i form av berøring eller kjemiske stoffer sendes ut en opprinnelig tvinnet hul tråd. Noen av trådene er klebrige og kleber seg rundt bygget, og noen inneholder gift som lammer byttet. Nematocystene kan virke enkeltvis eller koordinert av et nervenett. Nerveaksonene er ikke omgitt av myelinskjede. Nesletråden slynges ut hvis noe kommer i kontakt med cnidocil, drevet fram som en harpun av forskjeller i osmotisk trykk. Det kommer lammende giftige stoffer ut fra tråden. Neslecellene fornyes fra reserveceller (interstitielle celler). Det er spesielt mange cnidocyter på tentaklene som brukes til å føre mat inn i munnen. Munnen er eneste åpning til det gastrovaskulære hulrommet hvor fordøyelsen skjer. Avfallstoffer går ut gjennom munnen. Gassutveksling og ekskresjon skjer ved diffusjon, og kroppsveggen er tynn. Nesledyrene er diploblastiske med to vevslag. Ektoderm blir til epidermis som beskytter kroppen. Endodermis blir til gastrodermis som dekker overflaten til det gastrovaskulære hulrom og deltar i fordøyelse. Disse to lagene av en tynn vesenlig acellulær mesogloea. Nervenettet av nerveceller kobler sensoriske celler i kroppsveggen til kjertelceller, og celler som kan trekke seg sammen (ikke ekte muskelceller). Det er fotoreseptorer langs kroppskanten. Langsgående fiberceller i epidermis i ring rundt gastrodermis danner et hydrostatisk skjelett.

   Knoppdannelse i polyppen gir økt størrelse og arbeidsdeling mellom reproduksjon, spising og forsvar.  Medusene er frittsvømmende med munnen ned i sentrum på den konkave siden. Munnen er omgitt av tentakler. Koralldyrene ligner i form på polyppene. Kan ha tentakler som er utvekster fra kroppsveggen. Ektodermen har enlaget epitél. Epitélceller med cilier og celler med kontraktile fibriller (epitélmuskelceller). Bevegelig stamceller (intersititalceller) blir til nerveceller, nematocyster og gonader. Kjønnscellene er lokalisert til spesielle områder hvor egg og spermatozoer lages fra reserveceller. Kjønnete former er monoike eller dioike. Nesledyr har et nervenett som fører signaler sakte begge veier. Utløperne fra nervecellene er like og ikke spesialisert i neuritt og dendritt. Medusene er mer spesialisert ved at nervecellene samles i grupper eller ringer tilkoblet sanseorganer. Har statocyster i likevektsorganet og ocelli som registrer lys. Nesledyrene har ingen organer, ingen hjerne og sentralnervesystem, altså ingen organer for ekskresjon og respirasjon, men de har en enkel form for muskler og nerver i et nervenett som koordinerer bevegelsene. Celler i epidermis og kroppshulrom har bunter med mikrofibrller organisert som sammentrekkbare fibre. De beveger seg ved muskelkontraksjoner. Når kroppshulrommet er fylt med vann virker det som et hydrostatisk skjelett. Respirasjon skjer gjennom ytre og indre overflater. Det finnes ikke noe karsystem. Fordøyelseshulen er enkel med en åpning. Det er vannbevegelser gjennom tarmkanalen. Ekstracellulær indre førdøyelse skjer inne i et hulrom. Nesledyrene har forvandling hvor det skjer generasjonsveksling mellom et polyppstadium (fastsittende hydroide) og medusestadium (flytende eller svømmende manet). Medusene er frittsvømmende, tetramersymmetri og formet som en paraply (omvendt polypp) med konveks overflate med munnen mot den konkave siden. Noen arter har bare polypper hvor medusegenerasjonen er redusert eller forsvunnet. Noen har bare meduser og noen har både meduse og polypp. Planulalarven (planula, l. planus - flat) er eggformet med flimmerhår og er vanlig i plankton. Larven setter seg fast og danner polypper. Polyppene er festet til substratet enkeltvis eller i kolonier med munnen rettet oppover. Polyppene har nederst en fotskive. Deretter følger en rørformet del med gastralhule og øverst en munnregion omgitt av tentakler. Polyppene lever enkeltvis, eller i koloni hvor individene har atskilte oppgaver som næringsopptak, reproduksjon og forsvar. Det er ukjønnet formering hos polypper og koralldyr.  Skjelettet inneholder kitin eller kalsiumkarbonat. Polyppene reproduserer seg aseksuelt ved knoppskyting, og lager nye polypper eller meduser fra spesielle knopper. Nematocyster fra portugisisk krigsskip (Physalia utriculus), en koloni med hydrozooer med tentakler, både polypper og meduser, har meget krafig gift.

Klasse Hydrozoer / småmaneter (Hydrozoa)

 (gr. hydra - vannslange; zoon - dyr)

Hydrozoer er radiærsymmetriske, polymorfe med polyppstadium og medusestadium (gr. Medousa - Medusa, som bestemmer). Det er metagenese mellom polypp- og medusegenerasjon. Polyppen formeres ukjønnet. Kjønnet meduse har gonader (ektodermale kjønnsceller). Medusen kan være frittsvømmende eller fastsittende og redusert. Medusen har velum (l. velum - dekke) som brukes til svømming. Det er nesleceller på tentaklene. Munnen er plassert på en forhøyning (hypostom). Hydrozoer mangler svelgrør og har ingen oppdeling av tarmhulen. De fleste er dioike. Midlertidige ektodermale gonader. Mesogloea er uten celler. Munnenden på polyppen forlenget til en hydrant (gr. hydor - vann; anthos - blomst), en næringszooid i kolonien. Tentakler fører maten (små krepsdyr, larver) mot munnen. Stormaneter (Scyphozoa) og koralldyr (Anthozoa) kan ha utviklet seg fra Hydrozoa. Obelia er en marin hydrozoo som lever i koloni med mange individer.  Ved aseksuell knoppskyting blir individene sittende fast og det skjer spesialisering av polyppene hvorav noen spiser, noen reproduserer og noen forsvarer. Polyppen gir en frittsvømmende meduse med egg og sperm, og medusen reproduserer seg seksuelt. Zygoten blir til en planulalarve som fester seg og danner en ny polypp.

Orden Hydroider (Hydroidea)

Underorden Hydrariae

Enkelt bygget fastsittende polypp som finnes i kaldt rent ferskvann. Vokser ofte på vannvegetasjon eller fjellgrunn. Har bare polyppstadium og ingen generasjonsveksling. Ferskvannspolyppen kan bevege seg. Hydra lever solitært og har stor regenerasjonsevne. Hydra var ifølge gresk mytologi et flerhodet vannuhyre ,og for hvert hode som ble kappet av vokste det ut to nye.  Under gunstige miljøbetingelser vil Hydra reprodusere seg aseksuelt ved knoppskyting.  Om høsten vil hanner og hunner av Hydra ved seksuell formering danne zygote omgitt av skall (hvilesporer) som overvintrer og kan overleve til miljøforholdene blir mer gunstige. Munnen åpnes vha. det reduserte tripeptidet glutathion.

Underorden Athecatha (Anthomedusae)

Generasjonsveksling mellom ukjønnet polyppgenerasjon og kjønnet medusegenerasjon (metagenese). Medusestadiet kan være redusert og finnes på polyppstadiet. Mangler koppformet hydrotek (gr. hydor - vann; theke - boks). Gonoforen er naken og gonadene lages på et manubrium (l. manubrium - håndtak). Høye klokkelignende meduser med ocelli, men mangler statocyster.

Eremittkrepshydroide (Hydractinia echinata) vokser på eremittkreps. Tangblomst (Clava multicornis); fjæreblomst (Tubularia larynx); Slekter:  Coryne; Eudendrium;  Bougainvillia.

Familien Porpitidae

Bidevindseiler i (Velella velella) ( (“by the wind sailor”)  er en mørkeblåfarget langstrakt skiveformet småmanet (hydrozoidekoloni), neuston,  og en art i familien Porpitidae, også plassert i Anthomedusa, rekke nesledyr (Cnidaria), klasse hydrozoer / småmanater (Hydrozoa) som finnes i  havoverflaten i tropiske strøk. Den anvender et stivt seil som fanger vinden (bidevind) til hjelp i fremdriften. Bidevindseiler danner polyppfasen i livssyklus og består av en koloni med polypper som  fanger zooplankton med tentakler med nesleceller (nematocyster) som henger ned i vannet.  Det er separate spisepolypper, forsvarspolypper (dactylozooider) og reproduktive polypper (gonozooider) . Bidevindseiler har atskilte individer bestående av enten  hannlige eller hunnlige polyppkolonier.  Kolonien produserer tusen vis av millimeterstore meduser som alle inneholder hver sin zooxanteller (zooxanthellae), fotosyntetiserene dinoflagellat som endosymbiont. Medusene danner et seksuelt stadium som lager egg og sperm som fusjonerer og danner gjennomsiktige larver (konarier , gr. konarion – liten kjegle)) som hver gir opphav til en ny koloni med bidevindseiler.

Underorden Thecaphora (Leptomedusae)

Hydranter med hydrotek og gonofor med gonotek. Gonader lages på radialkanaler. Meduser med statocyster i klokkeranden. Slekter: Campanularia; Dynamena; Leomedea; Plumularia; Stertularia.

Orden Hydrocorallina

Kalkskjelett med porer. Polyppdimorfi. Ernæringsindivider omgitt av forsvarsindivider. Stylaster.

Orden Trachylina

Mangler polyppgenerasjon. Klokkeranden på medusen har entodermale statolitter. Aglantha digitalis.

Orden Kolonimaneter / Blæremaneter (Siphonophora)

Polymorf koloni bestående av både polypper og meduser festet til felles akse eller skive. Koloniene aldri fast, men flyter. Polyppene i kolonien kan deles i:

1) Ernæringspolypper med munn og tentakler med nesleceller.

2) Følepolypper uten munn, men med fangsttentakkel.

3) Tentakkelpolypper.

4) Polypper med medusepolypper.

Medusene i kolonien kan inndeles i:

1) Fruktbare meduser.

2) Svømmeklokker som driver kolonien framover.

3) Dekkskjell hvor klokken er som et skjell som dekker over andre individer.

4) Luftsekkmeduser (peumatofor) som kan påvirke høydeplasseringen av kolonien i vannmassene.

Særkjønnete gonforforer, men kolonien er hermafroditt. Store nesleceller. Tropisk utbredelse. Physophora hydrostatica med gassblære.

Portugisisk krigsskip (Physalia physalis) lever pelagisk som en del av neuston i overgang mellom luft og vann. Physalia physalis lever pelagisk som en del av neuston i overgang mellom luft og vann, Har en gjennomsiktigblåfarget pneumatofor som gir oppdrift slik, Physalia inneholderforskjellige typer zooider gastrozooider (spisepolypper), tentakkelpolypper brukt til å fange bytteorganismer og inneholder nematocyster. Reproduktive gonodendron  består av gonofor med hann- og hunngameter Physalia-venomet  likhetstrekk til slangegift og består av høymolekylære polypeptider som inngår i en kompleks blanding av giftstoffer og enzymer som lammer muskler , påvirker ionetransport over membraner og  nymfekjertler.  Virker hemolyttisk og nevrotoksisk og kan gi rallergisk reaksjn med pustestopp.

Perlesnormanet (Apolemia uvaria) i familie Apolemiidae er giftige kolonimater i flere meter lange kolonier, ervanlig i Middelhavet , NØ-Atlanteren og Nordishavet. Kan gi skade i fiskeoppdrettsanlegg og skade badende.

Klasse Stormaneter (Scyphozoa)

(gr. skyphos - kopp; zoon - dyr; eng.- jelly fish)

Stormaneter er radiærsymmetriske, og medusene som er det dominerende stadiet i livssyklus flyter nær overflaten eller på dypt vann. Kan ha blå, oransje eller rosa av farge. Hunn og hann er atskilte individer. Er polymorfe med både polypp- og medusestadium. Polyppstadiet er lite eller kan mangle.  Planulalarven vokser opp til en polypp (scyphopolypp) med ukjønnet formering ved tverrdeling (strobilasjon). Unge meduser (Ephyra) løsner og har form som en åttekantet stjerne. For arter som lever i åpent hav er polyppstadiet redusert og planulalarven går rett over til medusestadium. Medusene er gjennomsiktige, mangler velum, men har magevegg med gastralfilamenter. Et nervenett styrer kontraktile muskelbevegelser.  Gonadene er entodermale.  Tarmen oppdelt i svelg med fire munnarmer og magehule. Magehulen er oppdelt med septer.   Manetene har tykk viskøs mesogloea av cellulær type. Stormaneter er store meduser med randlapper med entodermale statolitter (statisk organ) og enkelt utformet synsorgan. Stormaneter har flerårig polyppstadium (scyphistoma, gr. scyphos - kopp; stoma - munn) og avsnører frittsvømmende larver (ephyra, gr. ephyra - sjønymfe) ved strobilasjon (gr. strobilos - furukongle). Scyphistoma kan omdannes til et hvilestadium (podocyste, gr. pous - fot; kystis - blære). Egg og spermatozooer kommer ut i magen og videre ut gjennom munnen. Glassmanet har glassklar skive og spiser små partikler i vannet; randen har mange tråder; kjønnsorganer er farget; manubrium utformet som fire munnarmer. Brennmanet lever av småfisk. Lungemanet (Rhizostoma pulmo). Begerpolypp (Lucernaria) mangler medusegenerasjon.

Orden Begermaneter / Stilkmaneter (Stauromedusae/Lucernariidae)

Begermaneter har fastsittende meduse utviklet direkte fra scyphistoma. Kan bevege seg på underlaget. Haliclystus; Lucernaria quadricornis; Thaumatoscyphus hexaradiatus.

Orden Skivemaneter (Semaeostomeae)

Skivemaneter har atskilt polyppstadium og medusestadium. Meduse har lange munnarmer uten septer. Sanseorganer (8-16) kalt rhopalier (gr. rhopalon - klubbe) finnes langs klokkeranden.

Planulalarven fester seg og danner en hydralignende scyphistoma. Scyphistoma danner hos glassmanet strobila som avsnører opptil 14 ephyra-larver (gr. Ephdyra - sjønymfe) i året. Ephyra-larven vokser opp til kjønnsmoden manet i løpet av sammeren. Har nesleceller, men disse trenger ikke gjennom hud.

Familien Glassmaneter (Ulmaridae)

 Glassmanet (Aurelia aurita) spiser plankton.

Familien Brennmaneter (Cyaniidae)

 Rød brennmanet (Cyanea capillata) med lange tentakler. Scyphistoma avsnører opptil 5 Ephyra-larver iløpet av året. Blå brennmanet (Cyanea lamarcki).

Familien Pelagiidae

Kompassmanet (Chrysaora hyoscella). Perlemanet (Pelagia noctiluca).

Orden Lungemaneter (Rhizostomeae)

 (gr. rhiza - rot; stoma - munn)

Lungemaneter har sammenvokste munnarmer slik at munnen er lukket. Munnarmene har porer som filtrerer næringspartikler inn i magen. Kan ha algeceller i vevet (zooxanthellae). Lungemanet (Rhizostoma pulmo). Cassiopeia.

Orden Ringmaneter (Coronatae)

(l. corona - krone)

Ringmaneter har klokke med fure. Svibelmanet (Periphylla hyacinthina).

Klasse Kubemaneter (Cubozoa)

 (gr. kybos - kube)

Tidligere en orden Cubomedusae under Scyphozoa. Kubemaneter har klokke med firkantet form i tverrsnitt (kubemeduse) med tentakler i hvert hjørne. Basis av hver tentakkel er bladutformet kalt pedalium (l.pes-fot) Man kjenner lite til polyppstadiet som kan være svært små. Har sanseorganer som rhopalier. Svømmer aktivt og fanger fisk. Tripedalia cystophora.

Orden Charybdoida

Sjøveps (Chironex fleckeri) med kraftig gift, som kan være dødelig. Finnes i tropisk Australia.

Klasse Koralldyr (Anthozoa)

(gr. anthos - blomst; zoon - dyr; eng. coral animals)

Ca. 6.200 arter. Koralldyr har bare polyppstadium, altså uten medusestadium. Polyppene kan leve enkeltvis eller i koloni. Omfatter sjøanemoner og de fleste av korallene.  Koralldyr har plantelignende kropp med hule tentakler som kan trekkes inn i kroppshulrom. Vertikale oppdelinger av det gastrovaskulære hulrom gir store overflate.  Munnåpningen (munnskiven) er avflatet. Har svelgrør (stomodeum; gr. stoma - munn). Evolusjonsmessige primært radiærsymmetriske, men kan sekundært bli bilateral symmetriske. Mange septer i magehulen. Hvert septum har muskelceller. Nesleceller langes ytterkanten av septum og med mesenterialfilament. Mesogloea av mesenkym med fibre. Entodermale gonader. Vanligvis ukjønnet formering. Polyppen produserer egg og sperm. Befruktet egg danner en planulalarve med cilier som svømmer, fester seg og blir til polypp. Noen lever i symbiose med lager (zooxantellae)

 Korallrev består av store mengder kalsiumkarbonat (CaCO₃) dannet av kolonier med polypper i symbiose med grønnalger.

Ca(HCO₃)₂ → CaCO₃ + H₂O + CO₂

Når karbondioksid tas opp i fotosyntesen forflyttes likevekten mot høyre i ligningen over. Korallrevene danner et komplisert artsrikt og produktivt økosystem og kalles også Havets regnskoger/havets oaser, og er truet på samme måte som regnskogene på land. Koraller som vokser på dypt vann har mindre evne til å danne rev sammenlignet med de på grunnere vann hvor fotosyntesen hos de symbiotiske algene er mer aktiv. Charles Darwin delte korallene inn i barriærerev (eks. det Store barriærerevet i Australia), atoller omkring toppen av vulkaner og kystrev.   De levende ofte fargerike korallene finnes bare i den øvre delen av revet. Temperaturendringer, forurensing, fiskerier ødelegger korallrevene og kan gi korallbleking.

Underklasse Åttearmete koralldyr / kolonikoraller (Alcyonaria, Octocorallia)

Åttearmete koralldyr lever i kolonier, og har 8 fjærformete hule tentakler. Fullstendig skillevegger (septer/mesenterier) (8) i svelget i en ventral renne med flimmerhår. Indre skjelett med kalklegemer (skleriter) fra ektodermale celler i mesogloea.

Orden Lærkoraller / bløtkoraller (Alcyonaria)

Lærkoraller har skjelett av frie kalkspikler. Dødningehånd (Alcyonium digitatum); Blomkålkorall (Caphella glomerata).

Orden Orgelkoraller (Stolonifera)

Orgelkoraller danner klumpformete kolonier, og har sammenvokste spikler. Tubipora.

Orden Sjøtrær  /hornkoraller / Gorgonier (Gorgonacea)

(gr. gorgos - fryktelig)

Sjøtrær har skjelett av kalkspikler, i tillegg til gorgonin (keratinlignende stoff) formet som en sentral kjerne. Sjøtre/grunnved (Paragoria arborea). Edelkorall (Corallium rubrum) er rødfarget med hvite polypper og finnes i Middelhavet. Risengrynkorall (Primnoa resedaeformis). Sjøbusk (Paramuricea placomus). Swiftia.

Orden Sjøfjær (Pennatulacea / Pennatullacida)

(l. penna - fjær)

Sjøfjær danner fjærformete kolonier som aldri er fastvokst. Polyppfri stamme nederst dannet av en hovedplypp som avsnører sidepolypper for deretter å bli redusert. Polyppene dimorfe. Skjelett av atskilte kalkspikler som ligger i proteinet pennatulin. Funiculina quadrangularis. Sjøstrå (Virgularia miriabilis). Liten piperenser (Virugularia mirabilis). Vanlig sjøfjær (Pennatula phosphorea). Sjøfjær (Veretillum) og Renilla kan sende ut fosforescerende lys, på samme måte som hydromedusen Aequorea som inneholder grønt fluorescerende protein, brukt i molekylærbiologiske teknikker. Kophebelemnon; Ptilosarcus.

Orden Blåkoraller (Coenothecalia)

Heliopora i Stillehavet med massivt skjelett med kalsiumkarbonatkrystaller (aragonitt). Blåfargete steroider.

Underklasse Sekstallskoraller/ / Sjøroser / Mangearmete koralldyr (Hexacorallia/Zoantharia)

(gr. hex - seks; korallion - korall)

Sekstallskoraller lever enkeltvis eller i kolonier, har ugreinete tentakler, og skillevegger (septer/mesenterier) i multiplum av 6 f.eks. 12. Skjelett uten løse kalkspikler i nedre del. Nederst skiveformet.

Orden Sjøanemoner / Sjøroser (Actinaria)

 (gr. aktis - stråle; eng. sea anemones)

Sjøanemoner er solitære sylindrisk med 1-2 ringer med tentakler rundt en munnplate, mer enn 8 tentakler, ofte gruppert i grupper á 6. En spalteformet munn fører ned i et svelg (pharynx). 1-2 renner med cilier fra munnen (siphonoglyph, gr. siphon - rør; glyphein - inngravert) lager en vannstrøm fra munnen. Svelget fører over til en gastrovaskulært hulrom som er oppdelt 6 fullstendige parvise septer/mesenterier. Hvert av disse hulrommene er oppdelt av mindre ufullstendige septer som øker overflatearealet. Kanten av de ufullstendige septene har fordøyelsesceller og nematocyster. Hos noen arter er den nederste delen av septene forlenget til acontiatråder (gr. akontion - lite spyd) med nematocyster og fordøyelsesceller som kan sendes ut gjennom munnen. Redusert glutathion og aminosyren asparagin virker som spisestimulus. Sjøanemonene kan bevege seg ved å gli på fotplaten. Blir de forstyrret trekker de inn tentaklene og munnplaten. Mange arter lever i symbiose med alger (zooxanthellae). I tropiske strøk kan anemonefisk leve i samliv med sjøanemoner. Sjøanemoner er hermafroditter, særkjønnet eller ukjønnet formering. Monoike arter er førsthannlig. Ytre befruktning eller befruktning i det gastrovaskulære hulrom. Sjønellik (Metridium senile) med mange tentakler. Svabergrose (Actinia equina) med yngelpleie. Mudderbunnsjørose (Bolocera tuediae). Eremittkrepsjørose (Adamsia palliata) på sneglehus med eremittkreps. Hesteaktinie (Actinia equina) med fargeskifte og aggresiv atferd. Fjæresjørose (Urticina felina); ålegressjørose (Sagartiogeton viduatus); korallnellik (Protanthea simplex); Sagartia.

Orden Steinkoraller (Madreporaria)

 (eng. stony corals)

Steinkoraller danner kolonier, og har ektomdermalt kalkskjelett. Danner korallrev i tropene. Strandrev ved kysten, barriærerev og koralløyer (atoller). Begerkorall (Caryophyllia smithi). Lophophelia prolifera. Glasskorall (Lophelia pertusa). Amphihelia oculata. Madrepora. Meandrina.

Orden Kolonisjørose (Zoantharia)

(gr. zoon - dyr; anthos - blomst)

Kolonisjøroser danner kolonier, og mangler skjelett. Ektoderm og mesogloea inkrustert med sand, foraminiferskall, og kalkspikler. Epizoanthus lever i symbiose med eremittkreps.