Mosdyr

Mosdyr  eller bryozooer (Bryozoa/Ectoprocta/Polyzoa,  gr. bryon - mose; zoon - dyr; ektos - utside; proktos - anus; eng. bryozoans) er marine eller limniske dyr, små ca. 1 mm, som lever i kolonier på alger, stein, eller muslinger, eller i andre dyr, i alt ca. 5.000 arter. Ferskvannsformer lever i et slimaktig materiale.

Mosdyr danner kolonier ved knoppskyting. Hvert enkelt individ i kolonien kalt zooid (gr. zoon - dyr; eidos - lik) har kort uleddet kropp bestående av en forkropp og en bakkropp. Hvert individ lever med bakkroppen i et like kammer (zooecium, gr. zoon - dyr; oikos - hus) dekket av tykk kutikula bestående av kitin med innleiret kalk. Forkroppen er bløt med spiralformet tentakkelkrans (lophophor) rundt munnen. Forkroppen med viftende tentakler kan raskt trekkes tilbake i bakkroppen ved hjelp av muskler (retraktor, l. retrahere - trekke tilbake), og kammeret kan lukkes med en skyvelem (l. operculum - lokk). Mosdyr har munnåpning inne i tentakkelkransen, anusåpning på utsiden av tentaklene og skiller seg således fra entoprokter. Spiser mikroskopisk plankton som føres inn i munnen ved hjelp av flimrehår på tentaklene. U-formet tarm. Mesodermstreng (funiculus; l. funiculus - liten snor/tråd) fester tarmen til veggen.  Nervesystem med hjerneganglie, plassert mellom fortarm og anus, og en nervering. Mangler respirasjonsorganer og karsystem. Væskefylt kroppshule med amøbocytter. To typer forsvarsindivider i koloniene (avicularier (l. avis - fugl) og vibraculaer). Hermafroditter. Formeres aseksuelt ved knoppdannelse. Kjønnsceller på funiculus eller kroppsvegg. Befruktet egg utvikles i mordyret eller i rugehuler som er omdannete individer i kolonien (gonozooecier (gr. gonos - fødsel; zoon - dyr; oikos - hus).  Trokofora-lignende larve. I kolonien er det noen vibracularier (l. vibrare - skjelve) med lokk og sveipe som feier over kolonien. Membranipora og Flustra lever marint. Plumatella i ferskvann.

1) Undergruppe Cheilostomata har koloni med polymorfi hvor avicularier er modifisert zooecium med nebb på lokket (operculum) til forsvar.

2) Undergruppe Stelmatopoda har ringformet tentakkelkrans og de fleste er marine. Larve kalt cyphonautes (gr. kyphos - bøyd; nautes - seiler). Membranipora danner skorpe på alger, stein og skjell.

3) Undergruppe Lophopoda finnes i ferskvann og har hesteskoformet tentakkelkrans. Forplantning ved knoppskyting på funiculus. Har statoblaster (gr. statos - stasjonær; blastos - knopp) også kalt vinteregg, omgitt av skall med kitin. Gelemosdyr (Cristatella mucedo) er en koloni som kan forflytte seg. Soppmosdyr (Plumatella fungosa).

Er også inndelt i klassene Gymnolaemata; Phylactolaemata og Stenolaemata/Crisia.

Teksten er hentet fra Zoologi: om dyr og dyreliv

Tilbake til hovedside

Publisert 18. jan. 2019 08:02 - Sist endret 18. jan. 2019 08:02