Mykoplasma

Mykoplasma - (gr. mykes – sopp; plasma - formet) og henspiller på noen mykoplasma har sopplignende vekst. Parasitterende og patogene bakterier uten cellevegg, men er omgitt av en kraftig og sterk cellemembran.

Pleomorfe prokaryoter som mangler cellevegg. Små mikroorganismer og som ligner protoplaster, men de er relativt resistente mot osmotisk lysis. Membranen kan inneholder steroler, lipoglykaner og karotenoider. Katalase negative. Mykloplasma er små og av de minste selvreplikerende organismer man kjenner til, mangler cellevegg, har , lite genom og lavt inneholdet av G+C (guanin+cytosin). Størrelse lengde 1-2 µm og bredde 0.1-0.2 µm.

Mykoplasmasykdommer hos mennesker

Mycoplasma genitalium gir urinveisinfeksjoner, hvor de lever i celler i urinveier og kjønnskaner kan overføres seksuelt.  Gir symptomer som ligner på Chlamydia trhachomatis. Størrelse på genomet er 580 kilobasepar (kbp). Har blitt resistent mot azithromycin, en type makrolid antibiotika. Myoplasma har et lite genom, og det har ved J Craig Venter Institute blitt laget et syntetisk genom av M. genitalium.  

Mycoplasma pneumoniae, klasse Mollicutes  (mollis – myk; cutis – hud), genom 816 kpb,  er en parasitt i epitelet i luftveiene hos menneske og gir mykoplasmalungebetennelse.

Mycoplasma mycoides har flere underarter og lever som parasitt hos drøvtyggere. Genom 1.08 Mbp, og det har blitt laget et syntetisk genom av denne.

Mykoplasmasykdommer på planter

Fytoplasma er mykoplasmalignende bakterier som lever som obligate parasitter i silvevet (floem) på planter, og blir spredd ellom planter via sugende insekter. 

  Spiroplasma har blitt isolert fra insekter som suger plantesaft og i ledningsvevet i planter. Gir forskjellige plantesykdommer som "citrus stubborn disease" og "corn stunt disease".

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:37 - Sist endret 15. mai 2021 17:11