Shigella

Shigella er en slekt med Gram-negative fakultativt anaerobe bakterier og som ikke danner sporer. Slekten Shigella er taksonomisk plassert i i familie Enterobacteriaceae, orden Enterobacterales, klasse gammaproteobakterier (Gammaproteobacteria), rekke Pseudomonadota og domene ekte bakterier (Bacteria).  Bakterieslekten har fått navn etter den japanske legen og bakteriologenKyoshi Shiga (1871-1957). Shiga arbeidet etter Kochs postulater og er kreditert oppdagelsen av Shigelle cysenteriae i 1897 som forårsaker dysenteri og produserer et shigatoksin.  Siga arbeidet i en periode (1901-1905= hos Paul Ehrlich i Tyskland. Shigella gir bakteriell diare (shigellose) hos mennesker og gorilla, men ikke hos andre pattedyr.

Slekten Shigella er plassert i serogruppene A-D hvor hver av disse inneholder mange serotyper. Shigella dysenteriae (A), Shigella flexneri (B), Shigella boydii (C) og Shigella sonnei  (D). Shigella betraktes taksonomisk som en søstergruppe til bakterieslekten Escherichia. Shigellakromosomet har likhetstrekk med genomet i bakterien Escherichia coli K12. Shiga inneholder et plasmid som deltar i virulensen når bakteriene fester seg til epitelceller i tynntarmveggen.  

Shigella og dysenteri

Shigella dysenteriae forårsaker bakteriell dysenteri, og inneholder et shigatoksin bestående av B- og A- subenheter (A1 og A2). A1 binder seg til 60S ribosomet og hemmer proteinsyntesen. Toksinet gir flere effekter både neurotoksisk og cytotoksisk. Shigella flexneri som fagocyteres inneholder enzymet NAD glykohydrolase som gjør at fagocytene får for lite NAD+ og derved stopper å drepe bakteriene. Vanlig tarmsykdom. Det finnes mange Shigella-arter bl.a. Shigella flexneri

Shigatoksiner

Shigatoksiner (Stx) er en gruppe A-B-bakterietoksinproteiner som finnes i dysenteribakterien Shigella dysenteriae 1 og i noen serogrupper av tarmbakterien  E.coli, e.g. Stx1, Stx1a, Stx2, Stx2a,  med forskjellig cytotoksisitet Shigatoksinet består av to subenheter A og B, Et AB5-proteintoksin. En A-subenhet  som er bundet kovalent til en pentamer (5) med identiske B-subenheter. B-pentamerene binder seg til overflatereseptorer på cellene, reseptorer med  globotriaosylceramid (Gb3, galaktose bundet til laktosylceramid) som er vanlige på overflateepitel på indre overflater,  (endotelceller. Etter binding toksinet er bundet til celleoverflaten blir A-subenheten fratet inn i cytosol via endosomer fra Golgiapparatet og til endoplasmatisk retikulum. A-subeneheten inneholder toksindet som binder seg til eukaryote ribosomer og blokkerer proteinsyntesen.  Shigabakterien ble oppdaget av den japanske bakteriologen Kiyoshi Shiga (1871-1957). Shiga isolerte bakterien og viste via Kochs postulater at den forårsaket dysenteri. Shiga arbeidet også sammen med Peul Ehrlich i studiet av sykdommen trypanosomiasis forårsaket av trypanosomer.  

Den tyske legen  Albert Luwig Sigesmund Neisser (1855-1916) og H Conrad (1903) i bidro også  til oppdagelsen av Shigatbakterien.

Deler av teksten er hentet fra Sykdom

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 27. feb. 2024 11:42 - Sist endret 27. feb. 2024 11:42