Postulatene var viktige i en periode hvor fagområdene bakteriologi hadde fremvekst grunnet blant annet Robert Koch og Louis Pasteur. Robert Koch hadde den kliniske erfaring i å beskrive sykdommer kombinert med erfaring med mikrobiologiske dyrkningstekniker i laboratoriet. Dette var en periode med oppblomstring av tysk kjemisk fargeindustri med farging av bomull. Fargestoffene ble også brukt i fargeteknikker for bakteriene. Koch eksperimenterte dessuten med mikrofotografering av bakterier gjennom et mikroskop.
Det skulle seinere vise seg at postulatene ikke bare gjaldt for bakterier, men også for protozoer, sopp og virus, men for flere av disse var det vanskelig t å holde dem i renkultur. I dag blir sekvensering av ribosomalt RNA (16S rRNA) og sanntids PCR (RT-PCR) brukt til identifisering av patogener.
Historie om sykdommenes årsaker
Humoralteorien (gr. humor – væske) om de fire kroppsvæskene var den dominerende i vestens medisin fra antikken og gjennom 1800-tallet, og sykdom skyldes ubalanse mellom kroppsvæskene. Årelating var en av behandlingsmetodene brukt til å fjerne opphopning og overskudd av kroppsvæske for å gjenopprette likevekt (plethora).
Legen Marcus Antonius von Plenciz (1705–1786) i mente at det var animalkuler i jord og luft som kunne gi sykdom. Nederlenderen Anton van Leeuwenhoek (1632-1723) hadde i sitt mikroskop sett slike kimer i sår. Mikroskopet åpnet opp en ny verden i hva mennesket kunne observere fra sine omgivelser
Miasmeteorien (gr. miasma – forurensning) var en av forklaringsmodellene for sykdom i et geografisk område i sumplandskap med råtten og dårlig lukt (fr. mal air dårlig luft, som man mente ga malaria), organiske giftstoffer og klimafaktorer.
Etter pestepidemier og syfilis på 1600-tallet var det en contagion-teori om at sykdom kunne spre seg via berøring, eller fra infekterte klær eller blod.
Zymotiske sykdommer (gr. zumoûn – ferment) var forårsaket av et contagion, fermentering eller organiske gift. Under Krimkrigen (1853-1856) viste Florence Nightingale (1820-1910) at forbedret hygiene ga økt overlevelse for sårete soldater.
Den ungarske legen Ignaz Philipp Semmelweis (1818–1865) s fant i 1844 årsaken til barselfeber, uerperal sepsis og barnefeber var dårlig hygiene og mangel på håndvask da medisinstudenter og leger forflyttet seg mellom obduksjonssalen og fødestue.
Den britiske legen John Snow (1813-1858) var en av dem som bidro i utvikling av kimteorien og fant at årsaken til en koleraepidemi i Soho i London skyldes en spesiell vannpost.
Et tema i Henrik Ibsens teaterstykke Gjengangere oppført i 1881 var at fru Alvings sønn Osvald var smittet av syfilis, enten fra seksuell aktivitet ungdomstiden eller via sin syfilitiske far, «arvesynden». Synd og umoral var koblet til syfilis og den fikk navn «den franske syke» eller «den tyske syke» avhengig av hvem som omtalte den. I Ibsens En Folkefiende er det badelegen Dr. Stockmann som oppdager at vannet til kurbadet gir sykdom hos badegjestene, «Hele badet er en pesthule».
Bakterier og sykdommens etiologi (årsaker)
Den tyske mikrobiologen og legen Robert Koch (1843-1910) fremsatte postulatene med erfaring ørst fra arbeid med miltbrannbakterien Bacillus anthracis (Zur Ätiologie des Milzbrandes,1876). Videre om m sårsykdommenes etiologi (Untersuchungen über die Ätiologie der Wundinfektionskrankheiten, 1878). I tillegg erfaring fra bakteriene Vibrio cholera, Salmonella typhi og Mycobacterium tuberculosis som gir henholdsvis kolera, tyfoidfeber og tuberkulose (Beiträge zur Ätiologie der Tuberkulose, 1882). Koch reiste til Tysk Øst-Afrika for å studere sykdommen østkystfeber på kveg, som skyldes en protozo Theileria parva og smitter via flått. I tillegg studerte Koch protozooen Babesia, en blodparasitt på fugl og kveg smittet via flått, samt flåttoverførte spirochaetbakterier og trypanosomer som gir sovesyke.
Koch fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1905 «for hans undersøkelser og oppdagelser i relasjon til tuberkulose».
En av Kochs lærere i studietiden var Friedrich Gustav Jakob Henle (1809-1885) som på 1840-tallet i Essay on miasma and contagia hadde foreslått at mikroorganismer kan gi sykdom, en kimteori. Henle har gitt navn til Henles sløyfe i nyrer. En annnen av Kochs lærere var Rudolf Virchow i Berlin som med Omnis cellula e cellula ga bidrag til celleteorien. Virchow var med å forklare at liv oppstår ikke spontant. Har gitt navnVirchow-Robin-rommet, et perivaskulært rom i hjerneventrikler som en del glymfatisk system.
Dette var tiden Louis PasteurZ1822-1895) studerte fermentering og gjær, støttet kimteorien og kom fram til liv kommer fra liv (omne vivum ex vivo).
Pasteur hadde også studert bakterien som ga hønsekolera og utviklet en vaksine mot denne, samten vaksine mot miltbrann.
Av kochs elever var Paul Ehrlich (1854-1915) som i 1909 oppdaget Salvarsan brukt kjemoterapi mot bakterien Treponema pallidum som ga syfilis. En annen elvev August von Wasserman (1866-1925 som i 1906utvikleten komplementtest eller serologisk test for diagnostiering av syfilis.
Emil von Behring (1854-1917) laget difteri antitoksin og fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i |901 «for hans arbeid med serumterapi spesielt anvendt mot difteri», fire år før hans mentor.
I 1890 hadde Koch laget tuberculin, et glycerolekstrakt fra tuberkelbasiller som var tenkt brukt som en vaksine, men virket ikke.
Clemens Peter von Pirquet (1874-1929) kombinerte erfaring med allergi (gr. allos – annen; ergon – arbeid) om han observerte ved andre gangs injeksjoner av hesteserum eller kukoppevirus hvor det kunne det skje allergiske reaksjoner. Pirquet tilførte tuberculin i et lite sår i hoden på armen laget med spissen av pennesplitt. Pirquet-prøve. Hvis ga en allergisk reaksjon hvis det var tuberkelbaciller tilstede, og dannet basis for utvikling av Mantoux test. Tuberkulose var fattigmannssykdommen som rammet mange. D det skulle vise seg at årsaken var mykobakterien Mycobacterium tuberculosis og som kunne vokse i tammarsvin (Cavia porcellus) brukt som modellsystem for tuberkulose.
Bacillus Calmette–Guérin (BCG) vaccine utviklet av Albert Calmette Camille Guérin ble tatt i bruk i 1921.
Noe av teksten er hentet fra Sykdom
Litteratur
Wikipedia