Kroppsvæske hos dyr
Vann i biologiske kroppsvæsker kan følge diffusjon langs konsentrasjonsgradienter eller bli fraktet over membraner via vannkanalproteiner (akvaporiner). I alle organismer er det regulering av mengden oppløste stoffer i væsker for å opprettholde en elektrolyttbalanse og osmotiske balanse mellom væskereservoarene. Alle oppløste salter, organiske molekyler, osmolytter. proteiner, celleoverflater, trykkforskjeller og høydeforskjeller deltar i vannbalansen. Hos dyr og mennesker deltar blant annet elektrolyttene natrium (Na+), kalium (K+), klorid (Cl-), protoner H3O+ og hydrogenkarbonat (HCO3-).
Kroppsvæsker:
Blodplasma med blodceller i blodårer og blodkapillarer.
Lymfevæske i lymfekar og transcellulær lymfe.
Svette fra svettekjertler.
Tårer fra tårekjertler via tårekanaler.
Cerebrospinalvæske i ryggmarg og hjerne (glymfatisk system).
Urin fra nyrer og urinveiskanaler.
Nesevæske fra neseslimhinner som nesevask inkludert snørr.
Bukspytvæske fra bukspyttkjertel (pankreas).
Galle fra galleblære tilknyttet lever.
Magesaft fra mageveggen.
Tarmsaft i tolvfingertarmen (duodenum) og tynntarmen (fordøyelsesvæsker).
Pleuralvæske i lungene.
Væske i intracellulær matriks.
Peritoneumvæske i bukhinnen (peritoneum) i bukhulen.
Sputum (oppspytt) fra hals og øvre luftveier via hosting eller harking.
Leddvæske i kroppsledd.
Amnionvæske i livmoren hos gravide.
Melk fra melkekjertler via brystvorter, patter eller spener.
Beinmargvæske i knokler.
Vaginalvæske fra Bartholinske kjertler (glandula vestibularis major) som produserer slim ved skjedeåpningen. Navn etter den danske legen Caspar Bartholin dy. (1655–1738).
Sæd (sperma) med sædceller fra testikler og sædvæske fra prostata og sædblærene (vesicula seminalis).
Sekretin og hormonregulering av vannhomeostase i kroppsvæsker
Sekretin er et peptidhormon som blir laget i S-celler mellom villi i veggen i tolvfingertarmen (dduodenum). Sekretin finnes også i hypothalamus og nevrohypofysen. Sekretin deltar i å opprette likevekt i vannbalansen (vannhomeostase), regulerer og styrer vannmengder i mage og bukspyttkjertel. Sekretin øker utskillelsen av hydrogenkarbonat (HCO3-) i lumen i bukspyttkjertel. Sekretin samvirker med peptidhormonet kolecystokinin i utskillelsen av galle fra galleblæren i fordøyelsen av fett og protein.
I regulering av vanninnhold i kroppsvæskene deltar vasopressin (antidiuretisk hormon) fra hypothalamus som øker reabsorpsjon av vann i nyrene. Vvasopressin samvirker med renin-agiotensin-aldosteron-mekanismen i regulering av blodtrykk og væskebalanse I tillegg deltar atrialt natriuretisk hormon fra celler i forkammeret i hjerte (endokrinologi).
Starlingligningen
Starlingligningen omhandler væskebevegelser mellom blodplasma, cellevev og interstitiell væske i matriks bestemt av hydrostatisk trykk, osmotisk trykk og kolloider. Navn etter den britiske fysiologen Ernest Henry Starling (1866 –1927).
I et system med væske og oppløste stoffer omgitt av en vegg vil vann forflytte seg inntil likevekt slik at det osmotiske potensialet blir like stort som trykkpotensialet med motsatt fortegn. Plasmaproteiner lager et osmotisk trykk som er med å presse vann ut av blodplasma i blodkapillarene og ut i kroppsvevet kalt Starlings 2. prinsipp. Forklarer det samme som begrepet vannpotensial.
Ødem
Ødem er en unormal opphopning av kroppsvæske (væskeansamling) i kroppsvevet som en lokal hevelse etter mekanisk skade av kroppsvev eller feil i væskebalanse med interstitiell væske i form av bl.a. hovne bein eller alveolart lungeødem. Ved ekstrem sult hos barn starter nedbrytning av blodproteiner som gir problemer med væskebalansen (marasmus) og opphopning av væske i bukhulen med stor kuleformet mage på en syltynn spinkel kropp (Biafrabarn).
Smitte og kroppsvæsker
Kroppsvæsker kan inneholde potensielt smittsomme bakterier eller virus som kan forårsake sykdom. Utveksling av kroppsvæsker og sekreter ved seksuell omgang kan respektere en smittevei. HIV og diverse herpesvirus er noen av dem. Bruk fornuft og kunnskap: For gutter og menn er kondom obligatorisk i samkvem med nye seksualpartnere.
Vannpotensial og vannbevegelse mellom kroppsvæsker
I en kropp må det være likevekt (homeostase) mellom de forskjellige kroppsvæskene. Likevekt opprettes ved forflytning og transport av vann. Vannpotensialet beskriver evnen vann har til å utføre arbeid og har måleenhet energi (joule) per mol (J mol-1). Det er utledet fra kjemisk potensial. Men hvor man utelater leddet med elektriske ladninger fordi vann ikke har ladning selv om vannmolekylet er polart. Som alle potensialer har vannpotensial en referanse, o her rent vann ved atmosfæretrykk og den aktuelle temperatur og har potensial lik null. Vannpotensialet inneholder alle de komponentene som deltar når vann forflytter seg.
Osmotisk potensial (osmotisk trykk)som skyldes oppløste stoffer Trykkpotensial (hydrostatisk trykk)grunnet trykk eller undertrykk (tensjon). Gravitasjonspotensial som omhandler vann ved forskjellig høyde og gravitasjonskreftene som påvirker vannbevegelse. Matrikspotensialet i tilknytning til alle indre overflater med ladninger som blir dekket av flere lag med vannmolekyler. I luft som ikke er mettet med vanndamp er vannpotensial i luft meget lavt, og i tørr luft er det ekstremt lavt, noe som betyr at alt vann egentlig vil tilbake til atmosfæren hvis det ikke blir holdt igjen av adhesjonskrefter (vedhengskrefter) og kohesjonskrefter (sammenhengskrefter). Rent vann har høyere vannpotensial og større evne til å utføre arbeid enn vann med oppløste stofefr og. Derfor vil det rene vannet bevege seg over til den delen salter i vannet hvis de er atskilt av en semipermeabel membran. Vannpotensialbegrepet blir anvendt innen plantefysiologi, men burde i større grad også bli brukt innen dyrefysiologi. Når blod skal tilbake fra beina og opp i kroppen kreves det energi grunnet høydeforskjellen (gravitasjonspotensialet).
Kroppsvæske hos planter
På samme måte som hos dyr danner væske en kontinuerlig fase gjennom hele plantekroppen med rot, stengel, blad og blomster. Hvilken vi vann vil bevege seg er bestemt ut fra vannpotesialet og vannpotensialgradienten.
Plantekroppen inneholder:
Vedvevsvæske (xylemvæske) i vedvevet (xylmet) med mineralsalter fra jordsmonnet.
Silvevsvæske (floemvæske i silvevet (floemet) med fotosynteseprodukter.
Lateks i latekskanaler.
Harpiks i harpikskanaler.
Intercellulær væske i midtlameller og cellevegger.
Gummiutflod (gummose).
Kroppsvæsker hos Galen
Ifølge gresk hippokratisk medisin eller filosofi var det fire kroppsvæsker i kroppen, humoralvæsker (l. humor - væske, chymos - saft).Svart galle (gr. melan - mørk) som var avføring og koagulert blod assosiert til melankoli, dyster nedstemthet og sorg. Rødt blod (gr. haima- blod l. sanguis) var assosiert med sorgløshet og forventninger (sangvinsk). Gul galle eller grønn galle (gr. khlóe – ung, grønn) ra lever (galleblæren) ble koblet til hissighet og ilterhet. Flegma (gr. phlegma) var slim og indikerte ro og selvbeherskelse (flegmatiker).
Litteratur
Wikipedia