Kropp

Kropp (l. corpus- kropp, flt. corpora, gr. soma - kropp) er en homogen struktur som danner en del av et organ eller er et organ (gr. organon – verktøy, instrument). Kropp blir også brukt om hele samlingen av organer som danner et individ hos dyr (dyrekropp, menneskekropp) eller planter (plantekropp). Cellekropp brukt som betegnelse om en del av en  nervecelle.

Somatologi (gr. soma – kropp; logos – læren om) er det vitenskapelige studiet om kroppen og dens bestanddeler.  

Om tekst (tekstkorpus, flt. tekstkorpora) en stor samling av digitalisert strukturert tekst brukt til statistisk språkanalyse og lingvistikk, språkterritorier, talegjenkjenning, maskinoversettelse. Korpus med dialektvariasjon.

Juridisk habeas corpus  («du skal ha din kropp») hvor en fengslet eller frihetsberøvet person har rett til å bli stilt for en domstol innen en angitt fast tid for å kunne forsvare seg.

Plantekropp

Plantekropp består av organene stengel (hos urtaktige planter), stamme og greiner (treaktige planter), blad og rot/røtter. Apikal (l. apex – spiss) er mot eller i spiss eller topp. Basal (l. basis – basis, fundament) ved eller nær basis, motsatt av apikal.

Overside av et blad = dorsalside = adaksial (l. ad – til; axis – akse). Underside av et blad = ventralside = abaksial (l. ab – fra). En stamme kan kuttes i tverrsnitt i tverrsnittsplan, tranentialsnitt i tangentialplan, og radialt snitt i et radialplan

Begreper for dyrekropp

Kefalisk (gr. kephale – hode) nærmest hode. Capitulum (l. capitulus – lite hode) – leddhode. Kapitulum - kurvblomsterstand

Kaudal (l. cauda – hale) nærmest halen. Kauda – halelignende vedheng

Anterior (l. anterior – foran, før, først) fremst eller i front.

Posterior (l. posterior – følge, bakerst) sist eller bakerst.

Ventralt (l. venter – buk) bukside, underside.

Dorsalt (l. dorsum – rygg) ryggside

Proksimal (l. proximus – nærmest) nærmere, i nærheten av punkt eller feste.

Distalt (l. distare – stå vekk fra) lengst vekk fra punkt eller feste.

Lateralt (l. latus – side) vekk fra midten, befinne seg på siden

Medialt (l. medialis – midten) mot midtlinjen

Superfisial (l. superficialis – mot overflaten) befinne seg på eller nær overflaten

Superior (l. superior – over) høyere og over noe annet

Inferior (l. inferior – under) noe som befinner seg lavere

Foramen (l. foramen – hull) fl.t. foramina - liten åpning, perforering eller spalte (apertur) gjennom skjell, bein, skillevegg eller membranstruktur.

Magnum (l. magnum – stor)

Sub (l. sub – under) under eller nær ved noe annet, subkutant under huden.

Hypo (gr. hypo – under) noe under eller lavere enn noe annet.

Infra (l. infra – under) under eller innen.

Inter (l. inter – mellom) noe som er mellom. Inerkostale muskler mellom ribbein.

Super / supra (l. super – over) noe som er over noe annet. Supraorbitale buer over øyne.

Ad (l. ad- mot) noe som er mot noe annet.

Ab (l. ab – fra) noe som er vekk fra noe annet.

Høyre (l. dexter – høyre) og venstre (l. sinister – venstre) kan være forvirrende begreper uten først å ha definert synsretningen og eventuelle speilbilder.

Bilateral (l. bis- to; latus - side) begge sider av kroppen, symmetrisk omkring en akse.

Unilateral (l. unus – en; latus - side) bare på en side av kroppen, eller på samme siden av kroppen.

Ipsilateral (l. ipse – samme; latus-side) på samme side av kroppen.

Sentral (l. centralis – senter) noe som er nær sentrum.

Periferal (gr. peripherein – bevege rundt) noe som er vekk fra sentrum og i periferien.

Superficial (l. super – over ; facies – ansikt) noe på ytre overflate.

Rostral (l. rostrum – nese, nebb) noe mot neseregion.

Kaudal (l. cauda – hale) noe som er i enden. Kaudat har en hale.  

Kranial (gr. kranion – skalle) eller cefalisk (gr. kephalē – hode) når ved hode

Kroppshulrom dyr 

Kranialt hulrom, virvelkanalen i ryggmargen, brysthulen atskilt fra abdomenhulen (bukhulen) med et mellomgulv (diafragma), bekkenhulrom (pelvis). Hulrommene er dekket av serøse hinner. Hinnene består av plateepitel (mesotelium), bindevev og en serøs væske som smører og gjør de serøse membranene glatte slik at de skaper minst mulig friksjon i kontakt med indre organer.

I brysthulen er det et pleuralhulrom (gr. pleura – side) til lungene og et mediastinumhulrom (l. mediastinus – medialt, midt) til hjerte.

Serøse hinner rundt lungene er parietal pleura (l. paries – vegg) og visceral pleura (l. viscera – innvoller) og mellom disse hinnene er det pleuralvæske.

Serøse hinne rundt hjerte er parietalt perikardium (gr. peri – omkring; kardia – hjerte) og visceralt perikardium og mellom disse er det er perikardialt hulrom med perikardialvæske.

Retroperitoneale organer (l. retro – bak; peritoneum),  fibrosis retroperitonealis) er nyrer, bukspyttkjertel (pankreas), tolvfingertarmen og opp-ned-delen av tykktarmen, og disse ligger bak bukhinnen og er omgitt av de serøse memebraner mesenterier (l. mesenterium),   og dekket av peritoneum (gr. periteinein – strukket omkring) bare på den ene siden.

Spekulum (l. specere – se; ulum – instrument) er et verktøy brukt til undersøke kroppshulrom, med brukshistorie tilbake til gresk-romersk medisin. 

Kroppsinndeling dyr

Hode, hals, bryst (thorax), buk (abdomen), bekken (pelvis), øvre lemmer / armer (frambein) og nedre lemmer / bein (bakbein).

Frontalplan deler kroppen i front (anterior) og bak (posterior). Transversalplan er et horisontalplan og deler aksen i superior (over) og inferior (under). Sagittalplan (l. sagitta – pil) er et loddrett plan gjennom kroppen og strekker seg fra forside til bakside og ovenfra og nedover. Medianplan er et sagittalplan gjennom midtlinjen.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 19. mai 2022 11:05 - Sist endret 5. mars 2024 13:17