Somatologi (gr. soma – kropp; logos – læren om) er det vitenskapelige studiet om kroppen og dens bestanddeler.
Om tekst (tekstkorpus, flt. tekstkorpora) en stor samling av digitalisert strukturert tekst brukt til statistisk språkanalyse og lingvistikk, språkterritorier, talegjenkjenning, maskinoversettelse. Korpus med dialektvariasjon.
Juridisk habeas corpus («du skal ha din kropp») hvor en fengslet eller frihetsberøvet person har rett til å bli stilt for en domstol innen en angitt fast tid for å kunne forsvare seg.
Plantekropp
Plantekropp består av organene stengel (hos urtaktige planter), stamme og greiner (treaktige planter), blad og rot/røtter. Apikal (l. apex – spiss) er mot eller i spiss eller topp. Basal (l. basis – basis, fundament) ved eller nær basis, motsatt av apikal.
Overside av et blad = dorsalside = adaksial (l. ad – til; axis – akse). Underside av et blad = ventralside = abaksial (l. ab – fra). En stamme kan kuttes i tverrsnitt i tverrsnittsplan, tranentialsnitt i tangentialplan, og radialt snitt i et radialplan
Begreper for dyrekropp
Kefalisk (gr. kephale – hode) nærmest hode. Capitulum (l. capitulus – lite hode) – leddhode. Kapitulum - kurvblomsterstand
Kaudal (l. cauda – hale) nærmest halen. Kauda – halelignende vedheng
Anterior (l. anterior – foran, før, først) fremst eller i front.
Posterior (l. posterior – følge, bakerst) sist eller bakerst.
Ventralt (l. venter – buk) bukside, underside.
Dorsalt (l. dorsum – rygg) ryggside
Proksimal (l. proximus – nærmest) nærmere, i nærheten av punkt eller feste.
Distalt (l. distare – stå vekk fra) lengst vekk fra punkt eller feste.
Lateralt (l. latus – side) vekk fra midten, befinne seg på siden
Medialt (l. medialis – midten) mot midtlinjen
Superfisial (l. superficialis – mot overflaten) befinne seg på eller nær overflaten
Superior (l. superior – over) høyere og over noe annet
Inferior (l. inferior – under) noe som befinner seg lavere
Foramen (l. foramen – hull) fl.t. foramina - liten åpning, perforering eller spalte (apertur) gjennom skjell, bein, skillevegg eller membranstruktur.
Magnum (l. magnum – stor)
Sub (l. sub – under) under eller nær ved noe annet, subkutant under huden.
Hypo (gr. hypo – under) noe under eller lavere enn noe annet.
Infra (l. infra – under) under eller innen.
Inter (l. inter – mellom) noe som er mellom. Inerkostale muskler mellom ribbein.
Super / supra (l. super – over) noe som er over noe annet. Supraorbitale buer over øyne.
Ad (l. ad- mot) noe som er mot noe annet.
Ab (l. ab – fra) noe som er vekk fra noe annet.
Høyre (l. dexter – høyre) og venstre (l. sinister – venstre) kan være forvirrende begreper uten først å ha definert synsretningen og eventuelle speilbilder.
Bilateral (l. bis- to; latus - side) begge sider av kroppen, symmetrisk omkring en akse.
Unilateral (l. unus – en; latus - side) bare på en side av kroppen, eller på samme siden av kroppen.
Ipsilateral (l. ipse – samme; latus-side) på samme side av kroppen.
Sentral (l. centralis – senter) noe som er nær sentrum.
Periferal (gr. peripherein – bevege rundt) noe som er vekk fra sentrum og i periferien.
Superficial (l. super – over ; facies – ansikt) noe på ytre overflate.
Rostral (l. rostrum – nese, nebb) noe mot neseregion.
Kaudal (l. cauda – hale) noe som er i enden. Kaudat har en hale.
Kranial (gr. kranion – skalle) eller cefalisk (gr. kephalē – hode) når ved hode
Kroppshulrom dyr
Kranialt hulrom, virvelkanalen i ryggmargen, brysthulen atskilt fra abdomenhulen (bukhulen) med et mellomgulv (diafragma), bekkenhulrom (pelvis). Hulrommene er dekket av serøse hinner. Hinnene består av plateepitel (mesotelium), bindevev og en serøs væske som smører og gjør de serøse membranene glatte slik at de skaper minst mulig friksjon i kontakt med indre organer.
I brysthulen er det et pleuralhulrom (gr. pleura – side) til lungene og et mediastinumhulrom (l. mediastinus – medialt, midt) til hjerte.
Serøse hinner rundt lungene er parietal pleura (l. paries – vegg) og visceral pleura (l. viscera – innvoller) og mellom disse hinnene er det pleuralvæske.
Serøse hinne rundt hjerte er parietalt perikardium (gr. peri – omkring; kardia – hjerte) og visceralt perikardium og mellom disse er det er perikardialt hulrom med perikardialvæske.
Retroperitoneale organer (l. retro – bak; peritoneum), fibrosis retroperitonealis) er nyrer, bukspyttkjertel (pankreas), tolvfingertarmen og opp-ned-delen av tykktarmen, og disse ligger bak bukhinnen og er omgitt av de serøse memebraner mesenterier (l. mesenterium), og dekket av peritoneum (gr. periteinein – strukket omkring) bare på den ene siden.
Spekulum (l. specere – se; ulum – instrument) er et verktøy brukt til undersøke kroppshulrom, med brukshistorie tilbake til gresk-romersk medisin.
Kroppsinndeling dyr
Hode, hals, bryst (thorax), buk (abdomen), bekken (pelvis), øvre lemmer / armer (frambein) og nedre lemmer / bein (bakbein).
Frontalplan deler kroppen i front (anterior) og bak (posterior). Transversalplan er et horisontalplan og deler aksen i superior (over) og inferior (under). Sagittalplan (l. sagitta – pil) er et loddrett plan gjennom kroppen og strekker seg fra forside til bakside og ovenfra og nedover. Medianplan er et sagittalplan gjennom midtlinjen.
Naken menneskekropp
Etter at religion og kristendom fikk stor makt i samfunnet var det å vise fram deler aven naken kropp i offentlighet en krenking av bluferdighet og ikke tillatt. I noen kulturer til det ekstreme at ikke en gang håret hos kvinner kan vises offentlig. Fremdeles kan man finne statuer og malerier i museer som viser avbildning av en naken kropp. Foorøvrig er det overlatt og bortgjemt til pornografiens mørke. Det finnes naturiststrender, men dessverre blir naken kropp for ofte koblet till seksualitet.
Michelangelos marmorstatue av David fra 1501-1504. Wikimedia Commons.
Laget fra en blokk med carreramarmor. David med stein i hånden og slynge over skulderen, i Galleria dell'Accademia, Firenze.
Venus fra Urbino malt ca. 1538 av Tizian (Tiziano Vecellio ca. 1490-1576). Wikimedia Commons. Galleria degli Uffizi, Firenze.
Menneskekropp og sinn danner en integrert helhet
Kroppen og det mentale er koblet sammen via hjerne, nervesystem, fysiologi, hormoner og signalstoffer. Vonde opplevelser i barndommen fra seksuelt misbruk, vold, krig og alvorlig mobbing kan feste seg i kroppen. Mange kvinner opplever partnervold, seksuelt misbruk, voldtekt, slag, spark, bli skreket til. Kvinner kan oppleve skam, skyldfølelse, tabu, flauhet, forsøker å skjule det, men traumene kan komme til syne seinere som diffuse smerter, betennelser, angst, utrygghet, migrene , utbrenthet og kvalme. Kan også ramme menn. Under svangerskap kan traumene påvirke barnets fysiologi, endokrinologi via epigenetikk. Generelt stress kan indusere sykdom hvor uttrykk av flere hundre gener kan samvirke i sykdomsutviklingen. Det er velkjent hvordan herpesvirus som har vært under kontroll av immunsystemet kan bli aktivert under stresstilstander. Turnusordninger i helsevesenet som gir kluss i biorytmene og søvnsyklus kan indusere sykdom. Partnervold og voldtekt kan være vanskelig å bevise i en rettsak. Partnervold og voldtekt finnes innen alle sosiale samfunnslag også i kongehuset e.g. Marius Høiby.
Litteratur
Wikipedia