Kjemisk potensial

Kjemisk potensial - Det kjemiske potensial  for stoffet j er mengden fri energi for stoffet j som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Det kjemiske potensial er et relativt mål dvs. det må uttrykkes relativt til et referansenivå. Målenheten er energi (joule) per mol, og er et mål på evnen et system har til å utføre arbeid, jfr. Gibbs fri energi.

Kjemisk potensial

hvor \(\mu_j\) er det kjemiske potensialet for stoffet j, \(\mu_j^*\) er referansepotensialet R er gasskonstanten 8.314 J mol-1 K-1; T er absolutt temperatur målt i Kelvin; aj er aktiviteten som under ideelle betingelser er lik konsentrasjonen av stoffet j (sammenhengen mellom konsentrasjon og aktivitet er gitt ved en aktivitetskoeffisient); P er trykk; Vjer partielt molart volum; F er Faradays konstant 96490 J V-1 mol-1; E er spenning; z er ladning; g er gravitasjonskonstanten 9.806 m s-2; h er høyde og m er massen til et mol. RT·lna er effekten av oppløste stoffer på det kjemiske potensial. zFE angir elektrisk potensial og siden z for vann er lik 0 kan dette leddet utelates når vi snakker om kjemisk potensial for vann. VP angir effekten av trykk på det kjemisk potensial. V er det partielle molvolum dvs. volumet som et mol av stoffet j inntar. En liter vann inneholder 55.5 mol og derfor blir V hvis vi snakker om vann 18 ml (cm3) mol-1. P angir trykk, men det det vanlig å angi P som forskjellen mellom atmosfæretrykk og det aktuelle trykk. mgh angir effekten av gravitasjonskreftene. Vannpotensial er det kjemiske potensial dividert på molvolumet for vann og får derved enheten trykk (pascal). Det kjemiske potensialet kan bli brukt til å utlede Nernstligningen.

Publisert 4. feb. 2011 10:29 - Sist endret 28. okt. 2016 09:13