Flått

Flått er (eng. ticks)  er hemofage  (gr. haima – blod; phagein – spise) edderkoppdyr i klasse Arachnida plassert i tre familier: harde flått i familien Ixodidae , myke flått i Argasidae og  Nuttalliellidae ed én art, Nuttalliella namaqua, som lever i det sørlige Afrika  Flått suger blod fra pattedyr, fugler eller reptiler og gjennomgår utviklingsstadiene egg, larve nymfer til voksen (adult). Flått kan overføre sykdommer forårsaket av virus, bakterier eller parasitter(protozoer).

Argasidae omfatter ca. 90 arter, er fordelt på slektene Antricola, Argas, Nothoaspis, Ornithodoros og Otobius med utbredelse i SØ-Asia. Myke låftt  med munndelen gnatosoma (gr. gnáthos- kjeve; sóma – kropp) mut undersiden av kroppen og har ikke hardt skutum.

Familien blodmidd / flått (Ixodidae) i orden Ixodida er harde flått med skutum med ca. 700 arter fordelt på 14 slekter blant annet Amblyomma; Anomalohimalaya; Bothriocroton; Dermacentor; Haemaphysalis; Hyalomma; Ixodes; Margaropus og Rhipicephalus.

Skogflått (Ixodes ricinus)

Taigaflått (Ixodes persulcatus) i Øst-Europa.

Husflått (Rhipicephalus sanguineus) finnes i Middelhavsområdet og kan leve innendørs.

Engflått (Dermacentor reticulatus) har utviklingssyklus med tre vertsdyr.

Skogflått (Ixodes ricinus)

En drektig voksen (adult) hunnflått som etter en ukes tid har sugd blod fra et rådyr for å skaffe protein til eggene og lar seg falle ned på bakken kan legge opptil 3000 egg i bunnsjiktet i marklaget. I løpet av en ukes tid blir eggene klekket til larver med størrelse 0.5 mm. Larvene kryper opp i vegetasjonen på leting etter et dyr som det kan suge blod fra. Mange egg gjør at det lokalt bli høye konsentrasjoner av flått. Etter at larvene har falt ned på bakken fra verten vil de i løpet av noen uker eller måneder bli omdannet til nymfer størrelse ca. 1 mm. Nymfene kan klatre opp i vegetasjonen på leting etter dyr som kan gi blodmåltid for eksempel firfisle, mus, spissmus, fugler blant annet trostefugl, ekorn, hare, grevling, men også mennesker. Nymfer kan også inngå i en diapause i vintersesongen. Livssyklus fra nymfe til voksen flått med størrelse 2-3 mm kan vare opptil fire år. Etter et blodmåltid kan de voksne hunnene blir ertestore ca. 5 mm. Voksne flått fester seg til hjortedyr (rådyr, hjort, elg), husdyr (storfe, småfe), hester hunder og katter. Mye flått kan finnes langs dyretråkk og i hvile- og soveplasser. Rådyr har blitt et skadedyr som oppholder seg nær bebyggelse og er viktige vertsdyr og spredere av flått. Derved kan man også finne flått på gressplener i bebyggelsen.

Nymfene og de voksne har fire par bein og forflytter seg raskt på kroppen til vertsdyr hvor de leter etter tynn hud. Larvene har tre par bein. Både larver, nymfer og voksne må ha et blodmåltid for å kunne gå over til neste livsstadium og alle stadiene er potensielle smittespredere av sykdom. Larvene og nymfer som biter seg fast i mennesker er så små at man ofte ikke legger merke til dem og klorer dem vekk i en klorerefleks.  Hos fugler fester flått seg til nebbroten og kan bli fraktet over store avstander.  

Voksne hannflott har mindre størrelse enn hunnflått og fester seg til dyr for å kunne parre seg med hunnflått. Skogflått er vanligst i kystområder, men med økende temperatur og økt hjortedyrbestand har flått gir stadig større utbredelsesområde.

Voksne flått har svartfarget hode uten antenner og brun bakkropp, uten tydelig skille mellom hode og bakkropp. I Norge er skogflått aktiv fra april til november og befinner seg i fuktig skyggefull vegetasjon, busker, kratt og skog.

Skogflått som potensiell smittespreder

Skogfått kan med varierende prevalens spre bakterien Borrelia burgdorferi sensu lato i et stort artskompleks som gir sykdommen borreliose som  kan ramme hud, ledd, nervesystem eller hjerte.

Flåttbåren encefalittvirus.

Bakterien Anaplasma phagocytophilum kan gi anaplasmose på husdyr, og på mennesker i form av human granulocytisk anaplasmose. Anaplasma ovis gir anaplasmose hos småfe.

Engflått (Dermacentor reticulatus)

Engflått (Dermacentor reticulatus) kan spre bakterien  Neoehrlichia mikurensis og  bakterier i slekten Rickettsia  e.g. Rickettsia helvetica samt Rickettsia conorii gir boutonneusefeber (middelhavsflekkfeber).

Babesia canis med sporozoitter hos hund og Babesia ovis hos storfe. Babesia caballi hos hest er en protozoo som infekterer røde blodlegemer og  gir babesiose.   Babesia microti kan gi babesiose hos mennesker.

Slekten Theileria er protozooer og parasitter i rekke Apicomplexa, klasse Aconoidasida, orden Piroplasmida og familie Theileriidae. Theileria infekter røde blodceller og lymfocytter, og som smitter via flåttbitt. Gir piroplasmose med likhetstrekk med babesiose. Theileria ovis hos storfe og Theileria equi hos hester.

Bakterien Coxiella burnetti, gir Q-feber hos drøvtyggere men kan også smitt mennesker via flåttbitt.

Flått kan også overføre tularemi via bakterien Francisella tularensis.

Boophilus annulatus angriper storfe og er en protozoparasitt..  

Alfa-gal fra flåttbitt og kjøttalllergi

Bitt fra flått kan overføre med spyttet sukkermolekylet alfa-gal (galaktose-α-1,3-galaktose)r et disakkarid med galaktose som kan virke som et antigen i immunsystemet kan resultere i en type matallergi med allergi mot kjøtt fra pattedyr. Alfa-gal finnes i cellemembranen i celler hos de fleste pattedyr og i den gamle verdens aper,

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 29. juli 2025 13:17 - Sist endret 28. aug. 2026 10:57