Sporozooer

Dyrerrekke sporozooer (sporedyr (Sporozoa), apikomplekser (Apicomplexa, l. apex - spiss; complex - vridd rundt). Parasittiske sporedannende  protozooer som har apikalkompleks i den fremre enden med en eller to polarringer. Apikalkomplekset består av mikrotubuli som fester parasitten til vertscellen. Er lite bevegelige obligate parasitter.  Har utviklet seg fra parasittiske dinoflagellater.

Kan bevege seg ved buktninger. Intracellulære stadier kan ha pseudopodier. Har ikke flageller og cilier, men noen kan ha mikrogameter med flagell. Kontraktile fribriller gir bølgeformet framdrift av kroppen. Har aseksuell og seksuell formering med skifte mellom haploid og diploid fase. Et stort egg befruktes med en bevegelig hannlig gamet. Kan lage sporer, men dette er ikke vanlige hvilesporer. Sporene omdannes til sporozoiter (gr. sporos - frø; zoon - dyr), et infeksjonsstadium som hjelper til å spre parasitten mellom verter. Zygoten danner en tykkvegget oocyste (gr. oon - egg; kystos - blære).

Klasse sporozooer (Sporozoa)

Sporozooer som danner en spore eller oocyste med sporozoiter.

Underklasse Gregariner (Gregarina)

Parasitter i kroppshule eller tarm hos invertebrater (pigghuder, leddyr). Livssyklus med gametogoni eller sporogoni. Har ikke vertsskifte. Makrogameter og mikrogameter i en felles kapsel. Zygoten omdannes til en spore og det kan være opptil 8 sporozoiter i hver spore. Gamontene oppdelt i ledd og kan ha festeorganer. Monocystis lumbrici lever i sædblærene hos meitemark. Hos Monocystis er det en zygote som gir sporozoitter (sporogoni) og disse kommer inn i marken, går til tarmen og videre til sædblæren Der dannes det gameter og ved gametogoni dannes det en ny zygote. Gregarina cuneata lever som parasitt hos melorm (Tenebrio molitor). Schizogregarina.

Underklasse Coccidia

(gr. kokkos - bær, korn)

Intracellulære parasitter hos vertebrater og evertebrater. Kan gi oksidiose hos dyr. Livssyklus med gametogoni, sporogoni og schizogoni (gr. schizein - kløyve; gamos - ekteskap). Vanligvis ikke vertsskifte. Sporene har opptil 4 sporozoiter. Rhoptrie og mikroneme brukes til å trenge inn i vertens vev. Parasittene har apikalkompleks, men ikke nødvendigvis i alle livsstadier.  Eimeria er en slekt som vokser til tarmepitél og galleganger og gir sterk diaré (cecal coccidose). Eimeria tenella lever som sporozoiter i tynntarmen hos kylling, og smitte skjer via oocyster. I epitelcellene blir sporozoitene til trofozoiter (gr. trophe - næring,mat) som danner meront som ved schizogoni lager merozoiter (gr. meros - del). Noen av andregenerasjons merozoiter, dannet ved merogoni, starter gametogoni med mikro- og makrogameter som gir oocysterEimeria stieda hos kanin og hare. Eimeria avum hos rype. Hos Eimeria i fugl som ikke har vertsskifte vil en zygote med vegg (oocyste) danne 4 sporer og sporene omdannes til sporozoiter som skilles ut med ekskrementer. Sporekapselen blir spist og sporozoiter går inn i tarmepitelet og deler seg ved shizogoni. Sporozoitene forlater tarmcellene, går inn i nye tarmepitelceller og oppformeres. Gametogoni gir makrogameter og mikrogameter som fusjonerer og gir zygote med vegg. Sporogoni på utsiden av verten. Isospora kan gi infeksjon hos mennesker, spesielt hos dem med dårlig immunforsvar.

   Toxoplasma gondii er en intracellulær parasitt i muskler og tarmepitel, som lever i pattedyr f.eks. katter, hjortedyr, fugl og krypdyr og gir sykdommen toksoplasmose. Seksuell reproduksjon skjer i katter hvor det er et ekstraintestinalt stadium.  Sporozoiter som kommer inn i dyr eller fugl vil bevege seg til tarmvev til andre organer hvor de vil starte aseksuell deling. Immunsystemet gjør at zoitene blir omgitt av vev og danner cyster med bradyzoiter (gr. brady - sakte)  hvor de kan befinne seg i årevis. De kan aktiveres hvis immunsystemet svikter f.eks. hos AIDS-pasienter. Katter spiser bradyzoiter/oocyster med sporozoiter eller zoitocyster hvorfra neste stadium går over i mennesker. Spesielt gravide i første trimester må være forsiktige og unngå katter som kan ha oocyster i avføringen som utenfor vil sporulere og danne infeksjonsfarlige sporozoiter. Toxoplasmainfeksjon (toksoplasmose) kan gi fosterskader.

    Sarcocystis cruzi lever som parasitt i kveg med hund som avsluttende vert. Hund skiller ut sporocyster med avføring som infekterer beitende kveg. I kveg dannes shizonter i nyrer og hjerne og etter en shizogon syklus lages cyster (zoitocyster/vevscyster) i muskelaturen som kommer over i hund som spiser kjøtt.

    Cryptosporidium er en parasitt i epitelceller i åndedretts- eller fordøyelsessystem hos fisk, krypdyr, fugl og pattedyr. Oocyster spres med avføring (fesces) og kan forurense drikkevann.  Crypotosporidiosis kan utvikle seg hos personer med dårlig immunsystem f.eks. AIDS-pasienter.

   Pneumocystis carinii gir plasmacelle lungebetennelse i lungeepitel, spesielt ved dårlig immunsystem hos verten. I lungene finnes 3 stadier som trofozoiter, precyste og cyste. Cyclospora cayetanensis gir diaré.

 Coccidia lever i epitelceller hos invertebrater og vertebrater.

Orden Hemosporider (Haemosporidia)

Parasitter i blodlegemer hos vertebrater og har vertsskifte med en blodsugende invertebrat. Livssyklus med gametogoni, sporogoni og schizogoni. Amøboid zygote og det dannes sporozoiter fra zygoten. Plasmodium og Haemoproteus lager et pigment kalt hemozoin fra vertens hemoglobin. Sporozoiter sprøytes via malariamygg inn i mennesker. At malaria skyldes en protozoo ble oppdaget av den franske militærlegen Charles L.A. Laveran, og den engelske legen Ronald Ross fanten parasitten i malariamygg. Det er fire hovedarter av Plasmodium som lever i røde blodlegemer og som gir den alvorlige sykdommen malaria hos mennesker.  Plasmodium vivax (malaria teriana) med tredjedagsfeber. Plasmodium falciparum (malaria tropica) som gir kontinuerlig feber (tropefeber), er mest vanlig og er den mest fryktede med høy dødelighet hvis det ikke gis behandling. Plasmodium malariae (malaria quartana) gir fjerdedagsfeber og Plasmodium minutum som gir en mindre skadelig form av malaria. Malariaparasitten overføres med malariamygg i slekten Anopheles, bl.a. Anopheles gambiae. Feberriene kommer når parasittene deler seg. Sporozoiter som finnes i spyttkjertelen hos mygg kommer ved stikk inn i blodbanene sammen med spytt og antikoagulerende stoff. Sporozoitene følger blodbanene til leveren hvor de deler seg aseksuelt (shizogoni). Etter denne fasen dannes merozoiter i leveren som er neste stadium i utviklingen. De kan nå gå til andre leverceller eller til blodet hvor de går inn i røde blodlegemer. De deler seg raskt (shizogoni) i blodlegemene. I blodcellene blir parasitten til trofozoiter som lever på blodproteinet hemoglobin. Pigmentdelen blir akkumulert som mørkefarget avfallstoff hemozoin. Trofozoitene deler seg ved shizogoni, og får blodcellene til å sprekke, og på denne måten frigis flere merozoiter. I tillegg utskilles toksiske stoffer.  Blodlegemene sprenges synkront og flere blodlegemer angripes. Når blodcellene brister gir dette frostrier etterfulgt av feberrier. Hvor mange delinger av trofozoitene som skjer i blodlegemene før de sprekker avhenger av hvilken type malaria. Den seksuelle fasen består i at merozoiter går over til gametocyter, hannlige mikrogametocyter og hunnlige makrogametocyter. Gametocytene kan ikke lage gameter i menneske og de må derfor tilbake til en mygg for å gjøre dette, og overføres når hunnmyggen suger blod. Parasitten vokser og vandrer ut i perifere blodbaner og blir liggende stille. Parasitten overføres til nye mygg som suger blod. I myggtarmen vil det ved reduksjonsdeling dannes makrogameter (egg) og mikrogameter (sperm) og ved gametogami dannes det ved befruktning en zygote uten innkapsling. Zygoten går inn i tarmveggen hos myggen og forkapsler seg til en oocyste. Celledelinger fra oocysten (sporogoni) gir nakne sporer (sporozoiter) og kapselen sprekker og slipper  ut sporozoitene som beveger seg til spyttkjertlene i insektet og er  nå er klar til å komme over i mennesket. Mennesker med den arvelige sykdommen sigdcelleanemi er delvis resistent mot malariaparasitten. De første midlene som ble brukt mot malaria var bark fra Cinchona ledgeriana. Andre midler er giftig febrifugin fra blad og røtter fra Dichroa febrifuga, og et terpen (artemisin) fra Artemisia annua. Bruk av antimalariamidler som chloroquin har gitt resistente P. falciparum. Vanskeligheten med å lage en vaksine mot malaria skyldes at parasitten har forskjellige stadier med forskjellige overflateantigener. Ifølge WHO er 500 millioner mennesker angrepet av malaria. En type malariaparasitter finnes også i fugl og spres med arter av Culex.

   Haemoproteus er parasitt på øgler og fugl og har seksuelt stadium i insekter som virker som mellomvert og vektor. Haemoproteus columbae er parasitt på duer. Leucocytozoon simondi er parasitt på fugler og spres med knott som injiserer sporozoiter. Gir sykdommen leukocytozoonosis på ender og gjess.

Underklasse Spiroplasmea

Parasitter på flått og pattedyr. Parasittene har ikke sporer, flageller, ciler eller pseudopodier. Beveger seg med glidende bevegelser. Aseksuell reproduksjon skjer i blodceller.

Familien Babesiidae

Babesia gibemina gir babesiose hos drøvtyggere, og spres av flått (Boophilus annulatus og Ixodes) som har sporozoiter i spyttkjertler. Kan også angripe mennesker. Sporozoiter går inn i erythrocytter og blir trofozoiter. Merozoiter infekterer andre røde blodceller. Babesia canis er en parasitt hos hunder.

Familien Theileriidae

Theileria parva gir theileriosis eller "East coast feber" på husdyr i Afrika.

Tilbake til hovedside

Publisert 3. juli 2019 09:09 - Sist endret 3. juli 2019 09:16