Mikrotubuli

Mikrotubuli (gr. mikros - liten; l. tubulus - liten pipe, rør) - Lange hule proteinsylindere ca. 25 nm i diameter og som består av proteinet tubulin. Deltar i dannelsen av formen på cellen via styring av retningen for påleiring av celleulosefibriller i veggen, og er med i bevegelse av kromosomer under celledeling. Mikrotubuli er også en bestanddel i flageller og cilier i bevegelige celler. Mikrotubuli danner sammen med aktinfilamenter en del av cytoskjelettet i cellen.

Mikrotubuli er er hule sylinderrør polymere av tubulin monomere, polart  α- og β-tubulin hver med molekylvekt ca. 55 kDa. β-tubulin binder guanosin trifosfat (GTP) som kan hydrolyseres, og mikrotubuli dannes ved å hefte sammen subenheter vha. GTP. Mikrotubuli er avhengig av GTP i polymeriseringen. Mikrotubuli er mer ustabile enn mikrofilamenter.  α- og β-tubulin lager et hult rør ca. 25 nanometer i diameter dannet av 11-16 protofilamenter. En mikrotubul består fra hundre til tusenvis av tubulinmonomere organisert i tretten kolonner kalt protofilamenter.

    Cytoskjelettet er et tredimensjonalt nettverk av proteinfilamenter i cytosol og består av mikrotubuli, mikrofilamenter og intermediære filamenter. Cytoskjelettet er et stillas for bevegelse av organeller og cellebestanddeler. Cytoskjelettet gir ankerfeste for molekyler og organeller, og ved siden av feste gir det mobilitet i cellen  og informasjon om tredimensjonal geometri og retning via polaritet. Cytoskjelettet deltar i mitose, meiose, celleveggdannelse, forflytning av cytoplasma og organeller, samt bestemmer celleform og celledifferensiering. Hode- til hale sammenkobling av proteinsubenheter som danner cytoskjelettet gir en innebygget polaritet og symmetri hvor hver ende er forskjellig. Den dynamiske enden kalles positiv (+) og den lite aktive enden kalles negativ ( -). Mikrotubuli og mikrofilamenter er laget av globulært protein og har polaritet.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:36 - Sist endret 5. apr. 2019 08:54