Influensavirus

Influensavirus

Forårsakes av enkelttrådet negativsens (-)RNA virus i gruppen orthomyxovirus (Orthomyxoviridae, gr. orthos - rett; myxa- slim), og blir replikert i cellekjernen i celler hos pattedyr og fugl. Influensavirus er ellipse - ballformet med pigger. Piggene laget av hemagglutinin (H) som virker som et lektin, og enzymet neuraminidase (N) som spalter sialinsyre festet til glykoproteiner.  Influensaviruet (HxNy) endrer bl.a. gener for haemagglutinin som får viruset inn i cellene og genene for enzymet neuraminidase som får viruset ut av vertscellen. Dette gir forskjellige undertyper av viruset med forskjellige kombinasjoner av overflateproteinene H og N, f.eks. fugleinfluensa H5N1. 

Det finnes 3 grupper influensavirus A, B og C, hvorav A gir vanligst sykdom på mennesker. Viruset spres hos pattedyr via aerosoler fra hoste og nysing, nesesekreter, spytt, avføring og blod. Viruset fester seg til epitelcellene i svelg og lunger via hemagglutinin glykoproteiner og sialinsyresukker. Epitelcellene tar opp virionet via endocytose.  Hemagglutinin fester virionet til vakuolemembranen i sure endosomer. Dertte frigis virus-RNA og enzymet RNA-avhengig RNA polymerase (replikase)i cytoplasma, Replikase er et enzym som replikerer (kopierer) RNA fra et RNA-templat (RNA-oppskrift), men kopieringen skjer uten korrekturlesing slik at deet oppstår feil. RNA-avhengig RNA polymerase (replikase) blir kodet av virusgenomet og trengs av alle RNA-virus, først studert i poliovirus.  Replikert virus-RNA blir med proteinkompleks blir overført til cellekjernen hvor det skjer transkripsjon av virusgenomet til positivsens  kopi-RNA (cRNA). cRNA fraktes ut av cellekjernen til cytoplasma hvor det blir translatert til virusprotein. Det nysyntetiserte virusproteinet kan gå tilbake til cellekjernen og danne nye viruspartikler eller proteiner (hemagglutinin, neuraminidase)  fraktes til celleoverflaten via vesikler i Golgiapparatet.  Noen av virusproteinene bryter ned epitelcellens mRNA for å frigi nukleotider til syntese av nytt virusgenom

Influensa A virus finnes i 144 subtyper som infekterer fugl og pattedyrgir subklinisk mage-tarminfeksjon, og viruset spres oralt (via munn) og fekalt (via avføring). Viruset kan spre seg til mennesker via høns, kalkuner og andefugl. Influensaviruset endrer seg med antigen skift. Darwinistisk seleksjon fra virusspesifikke antistoffer kalles antigen drift. Rekombinasjonen av gener skjer effektivt grunnet et segmentert genom med enkelttrådet negativ sens RNA.

Viruset har et genom med 8 forskjellige fragmenter med gener. Virusgener rekombineres.  Det er to typer endringer i overflateproteinene på viruset, antigen skift og antigen drift. Det skjer rask omarrangering av gener hvis to influensavirus infekterer samme person, kalt antigen skift.

Antigen skift hos influensavirus vil si at det skjer store forandringer i virusproteinene, som virker som antigener, via reassortering. Forskjellig fra antigen drift som er forandringer i virusproteiner som skyldes genmutasjoner som gir endring i aminosyresammensetningen i hemagglutinin og neuraminidase.   Oppsamling av enkeltpunktmutasjoner kalles antigendrift. Dette gir endringer i proteinkappen som brukes til å feste viruset til vertsceller, hemagglutinin (H), samt neuraminidase (N) som brukes til å frigi viruset fra infekterte celler. Hemagglutininer (trimert protein) finnes i 16 subtyper og neuraminidase (tetramer)  finnes i 9 subtyper. Hemagglutinin står ut fra overflaten på viruset omtrent som nellikspiker på en appelsin, og et virus har ca. 800 hemagglutininproteiner på overflaten og ca. 200 neuraminidaseproteiner. Kombinasjonene gir viruset navn som H1N1, H3N2 osv. Influensaviruset binder seg til reseptorer på utsiden av cellene, og kommer inn i cellen via en proteolytisk aktivering av en protease. Legemiddelet Tamiflu hemmer neuraminidase og hindrer derved viruset å slippe ut av celler som er infisert, men det vitenskapelige grunnlaget for legemiddelet er omdiskutert. 

  Viruset går fra person til person via dråpesmitte. Sykdommen får individelt forløp, noen får en subklinisk infeksjon med hodepine og muskelsmerter, mens andre kan få en alvorlig viruslungebetennelse hvor lungene kan bli fylt med væske. Personer med annen sykdom som sukkersyke eller generelt dårlig allmenntilstand er mer utsatt for alvorlig sykdom av influensavirus.  Bakterier kan gi sekundærinfeksjon bl.a. bakteriell lungebetennelse, hvor bakterier vokser opp i slimet forårsaket av viruset. Slimet er så seigt at det ikke blir fraktet opp med ciliene, men må hostes opp.  Influensa A virus gir endemisk sykdom i vintermånedene, pandemi hvert 10. eller mer år. Influensa er en vintersykdom, og det kan skyldes depresjon, mørke, varme og tette rom med mange mennesker samlet. Siden et virusangrep gir livsvarig immunitet har viruset som overlevesesstrategi å stadig endre seg, og angrepet skifter til befolkningsgrupper uten immunitet.  Viruset kommer fra områder i Asia hvor mennesker, andefugler og griser lever i nær kontakt med hverandre, kombinert med globale reisevaner.

Hong-Kong syken (H3N2 1968), Asia-syken (H2N2, 1957) og Spanskesyken (H1N1,1918), Svineinfluensa (2009, H1N1) ble forårsaket av influensavirus. Spanskesyken var spesielt alvorlig og tok livet av ca. 40 millioner mennesker det første året. 

De fleste influensa A stammer kan finnes i andefugl og måker.  Avføring fra vannfugl sprer viruset videre til hønsefugl, kylling samt pattedyr bl.a. gris. Det er influensavirus A type H5 og H7 som har deltatt i fugleinfluensaepidemien. Det finnes også typer influensavirus A i gris. Den omstokkingen som skjer i virusgenomet til influensavirus i fugl og gris regner man med gir opphav til de forskjellige stammene med influensavirus som angriper mennesker hver vinter. Influensavirus A stamme H7N7 og H5N1 har blitt funnet i kylling i Asia og har medført massenedslakting av kylling. Viruset kan dyrkes opp i egg, og fra slikt oppformert virus lages det vaksine som inneholder deler av viruset eller inaktivert virus med antigener. Ved vaksinering starter kroppen å lage antistoffer mot virusets antigener, og kroppen vil derfor forsvare seg effektivt hvis det kommer angrep fra et virus som er av samme type som vaksinen ble utviklet fra. Siden viruset endrer seg så raskt må utsatte grupper ofte ta vaksine hver høst. Enhver vaksine kan være beheftet med bivirkninger, men som oftest oppveier fordelene for ulempene, jfr. Pandemrix-vaksine (2009) mot H1N1-pandemi. Vaksinen (antigen mot H1N1) er tilsatt en adjuvant (l. adiuvare - hjelp) som forsterker immunsresponsen e.g. squalene, polysorbat 80, DL-alfa-tokoferol (vitamin E), samt thiomersal (inneholder kvikksølv) som antiseptisk og antisoppmiddel for å hindre vekst av andre organismer i vaksinen bl.a. vekst i rester av eggprotein. Vaksinen kan også inneholde formaldehyd og natrium deoksycholat.

Influensavirus B infekterer sel og mennesker

Influensavirus C gir infeksjon i griser, hunder og mennesker

Influensavirus D gir infeksjon i griser og kveg.

En Fugleinfluendsaepidemi rammet måker og sjøfugl i Finnmark sommeren 2023.

Tkesten er hentet fra Sykdom

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 12. feb. 2024 16:14 - Sist endret 17. apr. 2024 16:20