Adhesiner kan være festet til pili eller fimbrae og gir bakteriene ankerfeste til celler hos dyr eller planter, til andre bakterieceller eller til andre overflater. Bakterielle adhesiner er proteiner festet til strukturproteiner i pili og som har bindingssete til mottakermolekyler på mottakerceller. For eksempel vil proteinet og adhesinet fimbrial FimH fra bakterien Escherichia coli feste seg til proteiner med sukkeret D-mannose på mottakercellen. Soppadhesiner i veggen hos sopp. Glykoproteiner for eksempel fra Candida gir feste i slimhinner hos verten, e.g. lektiner. Invasiner og intiminer er en gruppe proteiner hos bakterier som bidrar til å få bakteriene inn i vertsceller.
Trimere autotransportør adhesiner
Trimere autotransportøradhesiner er proteiner på membranen til Gram-negative bakterier som bakeriene bruker til å feste seg til vertscellene, epitelceller eller ekstracellulært matriks (kollagen, fibronektin). Trimere adhesiner består av tre like proteiner (trimere) med artsspesifikk struktur med domener som virker som virulensfaktorer i en skresjonssignalvei (type IV – VIII) under infeksjonsprosessen. Trimere autotransportøradhesiner for noen patogene bakterier i parentes Bartonella henselae (BadA). Yersinia enterocolitica (YadA). Neisseria meningitidis (NadA). Haemophilus influenzae (Hia, Hsf). Moraxella catarrhalis (UspA1, A2)
Adhesiver - festemidler (lim)
Adhesiver er festemidler i form av pasta, lim, gummistoff, gele, sement, asfalt (bitumen), tjære, e.l. for å feste sammen to overflater. Adhesiver har evne til å binde seg til forskjellige materialer og fordele kreftene i skjøten mellom de to flatene. Det kan dannes en kjemisk binding, elastomere, men van der Walske krefter kan også virke. Limet kan være basert på vannløslige eller ikke-vannløselige stoffer.
Limstoffer fra planter (vegetabilsk lim) er stivelse fra potet, hvete, mais eller ris (stivelseslim), samt naturgummi (gummilim, lateks). Stivelse brukt som lim i papirproduksjon og til å feste frimerker til papir. Gummistoffer som guttaperka, samt gummi arabicum fra gummose.
Lim fra dyreriket (animalsk lim) er hornlim (glutininlim) fra horn,bein, hud (hudlim), innvoller (gelatin), fiskelim (proteinlim) fra fiskeavfall (Knut Hamsuns Sværmere: ad kemisk vej opfundet en ny maade at fabrikere fiskelim paa), protein fra melk (kaseinlim) og egg (eggehvite til å feste parafinsnitt til objektglass i lysmikroskopi), albumin fra blod. Vi brukte hornlim fra en oppvarmet metallholder i sløydtimen på Folkeskolen, luktet ikke godt. Proteinlim er vannløselige.
Industrilim fra den moderne kjemi er PVA lim basert på polyvinylacetat, en melkehvit dispergert blanding brukt bl.a. som trelim. Løsningsmiddelbaserte polymerer er polykloropren (neopren), flerkomponent polyuretan (polyoler, polyester), epoksylim (araldit), akrylpolymerer, termoplast etylen-vinyl-acetat, cyanoakrylater, ermoplast etylen-vinyl-acetat, nitrocellulose, UV-induserte (polymerisering) festemidler brukt til festing av plomber i tenner. Pozzalansement, beståede av kalk vulkansk aske og sand. Bruksområder: limbånd, dobbeltsidig tape, post-it-lapper, plaster, trelim, porselenlim, silikonmasse,
Alkylcyanoakrylat er monomere som polymeriserer raskt i nærvær av fuktighet og fungerer som superlim. Metylakylcyanoakryalt, etylalkylcyanoakrylat
Litteratur
Wikipeda