Zooflagellater

Zooflagellater (Zoomastigina, Mastigophora, gr. mastix - piske, svepe; pherein - bære) er en polyfyletiske dyrerekke,  og er fordelt på de monofyletiske  gruppene Discicristata og Excavata. Zooflagellater har en eller flere flageller, og seksuell eller aseksuell formering. De lever heterotroft som kommensaler, parasitter, eller som symbionter på vertebrater (virveldyr) og artropoder (leddyr). Krageflagellater/Choanoflagellater (orden Choanoflagelida). Euglenoidene ligner på zooflagellatene og noen av zooflagellatene har tidligere hatt kloroplaster.

 

Orden Kinetoplastida

(gr. kinetos - bevege; plastos - formet)

Protozooer som lever som parasitter hos dyr eller planter, og har et stort mitokondrion som inneholder et legeme som kalles kinetoplast og som blir mørkefarget i mikroskopiske preparater. Kinetoplasten som er en diskformet DNA organelle i mitokondriet finnes ved siden av kinetosom ved basis av flagellen.

Leishmania

   Leishmania donovani overføres med sandfluer og mygg (Phlebotomus) som er vert og vektor, og neste vert er pattedyr. Gir sykdommen leishmaniasis. Leishmania tropica og Leishmania major med dype sår i huden (kutan leishmansiasis). Leishmania donovani er en parasitt som lever i milt og lever (visceral leishmaniasis) og gir sykdommen kala-azar eller Dum-Dum-feber. Ble i 1900 oppdaget av William Leishman fra en soldat som døde i Dum-Dum i India. Leishmania braziliensis gir sykdommen mucokutan leishmaniasis/espundia/uta. Noen angriper slimhinner i nese og hals.

Trypanosomer

   Trypanosomer som Trypanosoma gambiense og Trypanosoma rhodesiense overføres med insekter bl.a. tsetsefluer (Glossina) og gir afrikansk sovesyke hos dyr og mennesker (trypanosomiasis). Trypanosomene formeres i mage og tarm i flua, og etterpå beveger de seg til spyttkjertelen hos insektet. Etter at et menneske er stukket av tsetseflua formerer trypanosomene seg og går til blodsystem, lymfeknuter og sentralnervesystem og hjerne. Trypanosomene bruker glukose fra blodet kontinuerlig, og derved blir verten slapp og søvnig pga. lavt sukkerinnhold i blodet. Når trypanosomene inntar sentralnervesystemet blir det vanskelig å gå og snakke.

Chagas sykdom i S-Amerika skyldes Trypanosoma cruzi som spres med teger (Triatominae) som biter sovende i ansiktet. Har fått navn etter Carlos Chagas og finnes hos ville dyr, hunder, katter, opossum og mennesker. Trypanosoma brucei gir husdyrsykdommen nagana, og er sannsynligvis den eldste formen som har gitt opphav til T. gambiense og T. rhodesiense. Trypanosoma evansi gir sykdommen surra, og i S-Amerika kan sykdommen murrina spres med vampyrflaggermus.

Excavata

Omfatter diplomonader. Anaerobe heterotrofe encellete zooflagellater. Beveger seg via en til flere flageller festet i forenden (anterior). Noen tar inn mat via en oralspalte (excavata - fordypning). Endosymbionter som mangler mitokondrier eller har atypiske mitokondrier. Har ikke aeob respirasjon. Får energi fra glykolysen.I tillegg til Kinetoplastida finnes det mange andre protozoer med flageller:

Orden Trichomonadida/Axostylata

(gr. trichos - hår)

Har en stiv stav av mikrotubuli langs lengdeaksen (aksostyle). Trichomonas tenax lever som kommensal i munnhulen hos mennesker. Trichomonas vaginalis lever i vagina og urinrør hos kvinner og i prostata og seminale vesikler hos menn, og spres ved kjønnslig omgang. Trichomonas inneholder hydrogenosomer som lager hydrogen når oksygen ikke er tilstede. Kan ha parabasallegeme som er et stort Golgi-apparat koblet til en av kinetosomene. Trichomonas foetus gir infeksjon i kjønnsorganer hos husdyr og kan medføre abort. Histomonas meleagridis gir sykdommen histomoniasis på kylling og kalkuner, og vises som gul diaré og huden på hodet blir svart. Spres med eggene til en nematode.  Pentatrichomonas hominis lever i endetarmen hos mennesker. Noen zooflagellater lever i tarmen til termitter og andre trespisende insekter, og har hundrevis av flageller (Trichomonas; Trichonympha; Spirotrichonympha).

Orden Diplomonadida

 Slekten Giardia mangler mitokondrier og gir infeksjon hos amfibier, fugl og pattedyr, inkludert menneske. Giardia lamblia fester seg til tarmepitel, kan svømme med flagell og blir til en cyste i tykktarmen, og spres ved at mennesker svelger cyster fra avføring fra dyr.  Giardia lamblia er en ciliat som lever i tarmen og dyr og mennesker, og som kan gi diaré. Den gir cyster som påvirkes lite av klor og jod og må fjernes fra drikkevann ved filtrering. Gir "backpackers" diaré hvor campere og ryggsekkturister drikker av tilsynelatende rent vann ute i naturen. Giardia dekker veggen i tynntarmen, hindrer næringsopptaket fra tarmen som medfører diaré, vekttap og kramper i magen.  Giardia har to haploide kjerner, hører kanskje hjemme blant prokaryotene istedet for protistene, og kan forklare hvordan diploide eukaryoter har blitt til fra haploide prokaryoter.

Orden Retortamonadida

Kommensaler som lever i mennesker og aper. Mangler mitokondrier og Golgi-apparat.  Tre flageller foran og en flagell går bakover kroppen i en fure.  Chilomastix mesnili. Retortamonas intestinalis.

Teksten hentet fra Protozoa

Tilbake til hovedside

Publisert 2. juli 2019 15:32 - Sist endret 3. juli 2019 13:31