Choanoflagellater

Choanoflagellater også kalt krageflagellater omfatter ca. 600 arter i rekke Choanoflagellata, en type encellete zooflagellater med en krage,  frittlevende eller fastsittende kolonier i fersk- eller saltvann. Alle med en apikal flagell.

Fastsittende sitter fast med en stilk til underlaget, men det finnes også svømmende arter. Hver flagell er omgitt av en krage med mikrovilli. Veiving med flagellene sammen med sammentrekning i kragen fører til filtrering av matpartikler til munnen. Choanoflagellatene ligner på cellene man finner i svamper. Hjuldyr (Rotifera) og flatormer inneholder choanoflagellater.De encellete choanozooene er protister med en flagell i et av livsstadiene.

Opistokonter (Opisthokonta, opistho en fremre flagell (posterior) omfatter encellete choanoflagellater (Choanoflagellata), og ga opphav til de flercellete sopp (Fungi) og flercellete dyr (Metazoa). Sopp og dyr har felles evolusjonært opphav. Thomas Cavalier-Smit kunne i 1987 med eukaryot fylogenomanalyse vise slektskapet mellom disse organismegruppene, samlet i supergruppe Opisthokonta.  Opistokonta og den nærmeste utgruppen amøbene (Amoebozoa), begge monofyletiske, danner en felles klad, kalt Unikonta.

Mesomycetozoa inneholder arter som lever som parasitter i fisk.

Tilbake til hovedside
 

Publisert 3. juli 2019 13:11 - Sist endret 3. juli 2019 13:27