Parasitt og vert deler samme kropp men har motstridende interesser i bruk av den. Parasitten lager strukturer eller endrer atferd hos verten og anvender den til egen fordel. I noen tilfeller gjør parasitten verten mer utsatt for en predator som bidrar til spredning av parasitten.
Mange arter bakterier, sopp, encellete eller flercellete planter og dyr bruker parasittisme som livsstrategi, ektoparasittisme eller endoparasittisme. Parasitter kan virke som ektoparasitter (gr. ectos – utside) (eksoparasitter, gr. exo – utside)) som lever på utsiden av celler og cellevev og skaffer seg næring ved å skille ut enzymer som løser opp cellevegger og cellemembraner eller ved å presse mekaniske bestanddeler inn i celler og vev og suge ut materiale. Enloparasitter (gr. endon – inn i)lever inne i celler
Ifølge celleteorien er cellen den minste enheten vi definerer som liv. Virus er derfor ikke levende liv, men virus er endoparasitter i bakterier i form av bakteriofager eller virus i eukaryote celler.
Annekser, kjæledyr, husdyr, oppdrettsfisk og ville dyr kan være infisert med endogene eller eksogenseparasitter. Noen parasitter lever som kommensaler i vertsorganismen, mens andre parasitter kan virke som patogener og gi sykdom eller virke som vektor for sykdomsfremkallende virus eller bakterier. Endoparasitter kan leve blodparasitter eller binne i røde blodceller i blodåresystemet, ilever, mage-tarmsystemet, i lymfesystemet, i muskler eller bindevev, i lunger og luftveissystem, i nerveceller eller hjernen. Noen parasitter har en livssyklus med vertsveksling med andre dyr snegler, krepsdyr fisk, pattedyr eller fugler. Ektoparasitter kan være lus, midd, lopper eller flått som lever på huden eller i pels og gir kle, hudirritasjoner eller sår. Noen ektoparasitter er vektorer for patogene virus eller bakterier.
Parasitter på dyr
Parasitter på dyr er insekter som suger blod via stikk gjennom huden. Stikkmygg og lus kan spre protozooer som virker som parasitter, flere er patogener og gir sykdom: Plasmodium som gir malaria og spres med malariamygg, Toxoplasma, Trypanosomer, flatormer (bendelorm, ikter), rundormer (guineaorm) amøber, giardia. Noen parasitter har vertsskifte mellom fisk, snegler og fugl. En parasitt kan endre atferden hos vertsorganismen, f.eks. sopp kan sterilisere planter. Parasitten kan befinne seg på og i huden, i slimhinner, i blod og innvoller (hjerne, lever, lunger, nyrer). Hos dyr kan parasitten endre signaler via hjerne og nervesystemet som gjør at de oppfører seg på en måte som gir økt spredning av parasitten. Bakterier og virus kan også betraktes som å være cellulære parasitter, og disse spres fra verten via diare, hoste, nysing, og slimsekret. Mange parasitter spres ved avføringen (feces), noen via blodsugende insekter. Parasitten kan gjøre dyr aggressive e.g. hundegalskap, slik at det blir økt sannsynlighet for å spre parasitten ved bitt. Eller får en atferd som gjør den mer attraktiv som byttedyr og overfører parasitten til neste dyr i kjeden med økt sannsynlighet.
Ektoparasittmidler på kjælredyr
Kjæledyr er en integrert del av familien og den omfattende profylaktiske bruken av ektoparasittcider i form av tabletter som gir langtidsbeskyttelse hos kjæledyrene hunder og katter mot flått, lopper og andre ektoparasitter har laget et miljøproblem med overføring av virkestoffene Imidacloprid, fluralaner eller fipronil inn i økosystemene vann og jord..Hår fra hunder og Katter behandlet med ektoparasittmidler kan bli brukt som reirmateriale hos blåmeis og kjøttmeis.
Imidakloprid er et neonikotinoid insektsmiddel som virker på nikotinerg signalvei nervesystemet i insekter, er ikke lenger tillatt brukt i Norge og Eu, men blir fremdeles brukt på kjæledyr. Imidacloprid hindrer acetylkolin å sende signaler mellom nerver.
Fluralaner hemmer GABA (gamma-aminosmørsyre)-regulerte kloridkanaler og glutamatregulerte kloridkanaler.
Ligner fipronil som er en GABA-agonistog ascaricid som blokkerer GABA- og glutmat-regulerte kloridkanaler
Tidligere brukt man fipronil (fenylpyrazol insekticid) og neonikotinoidet imidaclopridm, erstattet av nyere midler som isoxazoliner. Bruken av pronil og imidacloprid er redusert bruk i landbruket. Fipronil og aimidacloprid samt metaboalismeprodukter fra disse blir gjenfunnet I urin og avføring fra hunder og katter. Det finnes millioner av kjæedyr (hunder, katter, tamrotter, kaniner, marsvin, burfugler) og når disse får legemiddelbehandling mot parasitter spres disse legemidlene i alle økosystemer og i store mengder og med mange kjente og ukjente skadeeffekter.
Parasitter på planter
Mange sopp e.g. rustsopp, meldugg, er parasitter på planter. Plantene må kunne skille mellom patogene sopp og nyttige sopp som mykorrhiza. Planter kan også være parasitter på andre planter.
Parasittplanter
Parasittiske planter kan deles i holoparasitter som mangler klorofyll og er helt avhengig av vertsplanten og hemiparasitter som har klorofyll, men er avhengig av vann og næringssalter fra vertsplanten. Hemiparasittene må ha konstant åpne spalteåpninger for å kunne trekke på vannet fra vertsplanten best mulig.
Noen arter er parasitter på stamme eller stengel (f.eks. snyltetråd (Cuscuta) og misteltein (Viscum). Andre parasitterer på røtter (f.eks. marimjelle (Melampyrum), Striga, og skjellrot (Lathraea).
Engmarimjelle (Melampyrum pratense) i snylterotfamilien (Orobanchaceae) er en hemiparasitt med sugeorgan festet til andre arters røtter. Inneholder giftig aucubin, et iroid. Frøene har elaiosom og spres med maur. Skogmarimjelle har mindre blomst med sterkere gulfarge.
Skjellrot (Lathraea squamaria) i snylterotfamilien (Orobanchaceae) ser man tidlig om våren i næringsrik løvskog. Har jordstengel med skjellaktige blad. Skjellrot er en rotparasitt som mangler klorofyll og som snylter på røttene til løvtrær som hassel.
Skjellrot (Lathraea squamaria)
Skjellrot (Lathraea squamaria) vokser her sammen med hvitveis og skavgras
Parasittiske planter har en livsstrategi som utnytter næring fra vertsplanten. Obligate parasitter mangler egen fotosyntese, er holoparasitter og får redusert antall mitokondriegener, samt for gener tilknyttet kloroplastene, som de mangler.
Rafflesia arnolddi er en holoparasitt på arter av Tetrastigma i vinfamilien (Vitaceae) . Den er dioik, har verdens største blomst, og som vokser i regnskogen på Sumatra og Borneo. Den har ikke blader, stengel og røtter .
Litteratur
Wikipedia