Parasitt

Parasitt (gr. parasitos - med noe spisende) - Snylter. En organisme som finner næring på overflaten til eller inne i en annen organisme (parasittisme). En organisme som angriper og fortærer deler av en annen organisme som vanligvis er mye større enn den selv. Parasitten kan noen ganger gi sykdom og drepe vertsorganismen. Alle organismer på Jorden er utsatt for angrep fra en eller flere parasitter.  

Parasitter på dyr er insekter som suger blod via stikk gjennom huden. Stikkmygg og lus kan spre protozooer som virker som parasitter, flere er patogener og gir sykdom: Plasmodium som gir malaria og spres med malariamygg, Toxoplasma, Trypanosomer, flatormer (bendelorm, ikter), rundormer (guineaorm)  amøber,  giardia. Noen parasitter har vertsskifte mellom fisk, snegler og fugl. En parasitt kan endre atferden hos vertsorganismen, f.eks. sopp kan sterilisere planter. Parasitten kan befinne seg på og i huden, i slimhinner, i blod og innvoller (hjerne, lever, lunger, nyrer). Hos dyr kan parasitten endre signaler via hjerne og nervesystemet som gjør at de oppfører seg på en måte som gir økt spredning av parasitten. Bakterier og virus kan også betraktes som å være cellulære parasitter, og disse spres fra verten via diare, hoste, nysing, og slimsekret. Mange parasitter spres ved avføringen (feces), noen via blodsugende insekter. Parasitten kan gjøre dyr aggressive e.g. hundegalskap,  slik at det blir økt sannsynlighet for å spre parasitten ved bitt. Eller får en atferd som gjør den mer attraktiv som byttedyr og overfører parasitten til neste dyr i kjeden med økt sannsynlighet.  

Mange sopp e.g. rustsopp, meldugg, er parasitter på planter. Plantene må kunne skille mellom patogene sopp og nyttige sopp som mykorrhiza. Planter kan også være parasitter på andre planter.

Parasittiske planter kan deles i holoparasitter som mangler klorofyll og er helt avhengig av vertsplanten og hemiparasitter som har klorofyll, men er avhengig av vann og næringssalter fra vertsplanten. Hemiparasittene må ha konstant åpne spalteåpninger for å kunne trekke på vannet fra vertsplanten best mulig.

Noen arter er parasitter på stamme eller stengel (f.eks. snyltetråd (Cuscuta) og misteltein (Viscum). Andre parasitterer på røtter (f.eks. marimjelle (Melampyrum), Striga, og skjellrot (Lathraea).

Engmarimjelle

Engmarimjelle (Melampyrum pratense) i snylterotfamilien (Orobanchaceae) er en hemiparasitt med sugeorgan festet til andre arters røtter. Inneholder giftig aucubin, et iroid. Frøene har elaiosom og spres med maur. Skogmarimjelle har mindre blomst med sterkere gulfarge.

Skjellrot

Skjellrot (Lathraea squamaria) i snylterotfamilien (Orobanchaceae) ser man tidlig om våren i næringsrik løvskog. Har jordstengel med skjellaktige blad. Skjellrot er en rotparasitt som mangler klorofyll og som snylter på røttene til løvtrær som hassel.

Skjellrot

Skjellrot (Lathraea squamaria)

Skjellrot

Skjellrot (Lathraea squamaria) vokser her sammen med hvitveis og skavgras

Parasittiske planter har en livsstrategi som utnytter næring fra vertsplanten. Obligate parasitter mangler egen fotosyntese, er holoparasitter og får redusert antall mitokondriegener, samt for gener tilknyttet kloroplastene, som de mangler.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:40 - Sist endret 5. jan. 2020 12:54