Infeksjoner med HPV i huden kan gi må blomkålformete utvekster i de ytre lagene i huden i form av vorter, på hender, føtter, albuer ellerk nær. Slike vorter er meget vanlige. Noen eksempler:Fotvorerter (HPV-1), genitiale vorter (HPV-6) , håndvorter (HPV-2) og økt risiko for livmorhalskreft HPV16, HPB18 og HPV-45). Generelt er HPV16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 55, 56, 58, 59, 68, 73, 82 og 83 er spesilt aktive.
Residivernde (tilbakevendende) respiratorisk papillomatose er en sjelden men alvorlig sykdom tilknyttet HPV 6 og HPV11 med vorter øvre del av luftveis- og forsøyelsessystemet og kan gi pusteproblemer.
Epidermodysplasia verruciformis Fra HPV12 og HPV4 er en sjelden sykdom som gir vorter på hud og hender som skyldes redusert immunforsvar mot HPV.
HPV-genomet består av en oppstrøms reguleringsregion, ikke-kodende region og et genom som koder for replikasjon, transkripsjon og forsvar mot vertens immunsystem. Gener som koder strukturelle proteiner L1-L2 deltar i oppbyggingen av virusstrukturen og kapsidet. Genomet er delt i tre deler. E tidlige gener E, «Early» med åpne lesereammer for E1, E2, E4, E5, E6 og E7., og L «Late» med 2 seine gener L1 og L2 samt en lang kontrollregion (LCR). Proteinene E5, E6 ogE7 virker som onkogener og deltar i integrering av virus-DNA i vertsgenomet og påvirke DNA-reparasjon. Retinobalstoma proteinet (Rb) og p53 er et tumorsupressorproteiner som har til oppgave å reparere DNA-skader, men feil i disse deltar i flere typer kreft. EDet det er en E7 -Rb signalvei og E7- p53 som minsker aktiviteten til tumorsupressorer. E6 kan gi remodellering av mikro-RNA.
Den tyske legen Harald zur Hausen (1936-2023) fant en sammenheng mellom stammer av humant papillomavirus (HPV) som med økt sannsynlighet gir livmorhalskreft Harald zur Hausen fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1008 «for oppdagelsen at humant papillomavirus gir livmorhalskreft» delt med rançoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier «for deres oppdagelser av humant immunsviktvirus» Det er nå utviklet en HPV-vaksine basert på et kapsidprotein til HPV.
HPV smitte
HPV kan blant annet smitte via seksuelt samkvem (vaginalt, oralt, analt) Relativt ufarlig lav-risiko HPV kan gi vorter diverse steder på kroppen. Immunsystemet i kroppen holder vanligvis kontroll på HPV, men noen ganger kan viruset omgå immunsystemet og etter flere års infeksjon resultere i dysplasia (l. dys - feil, plasia - dannelse; plmed unormal cellevekst i cellevev og organer, forstadier til kreft, samt etter mange år gi kreft tilknyttet livmorhals og kjønnsorganer hos menn og kvinner, samt i penis, munn, svelg og analt. HPV infekterer epitelceller i plateepitel på slimhinner og hud. Forstadier til livmorhalskreft i slimproduserende celler ved livmorhalsen kan påvises med en PAP-test.
Kjærlighet gjør blind, og selv om man er fått HPV-vaksine: Enda en god grunn til bruk av kondom, fornuft og kunnskap ved seksuelt samkvem spesielt til med nye seksualpartnere. Vær litt kritisk. Kan smitte via slimhinner.
Man har også spekulert på om noen genotyper HPV kan medvirke i utvikling av hudkreft, altså ikke bare ultrafiolett stråling fra sollys.
Vaksine mot HPV
Vaksinen Gardasil 9 gir ca. 90% beskyttelse og immunitet mot HPV tilknyttet de flest typer HPV-kreft (genotypene HPV6, 18, 31, 33, 45, 52, 58), samt beskyttelse mot to lavrisikotyper HPV som gir genitale vorter (HPV16 og 11).
Vaksinen Cervarix® gir beskyttelse mot HPV16 og 18.
Høyrisiko HPV for alvorlig sykdom; HPV16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 68.
Lavere risiko :HPV6, 11, 42, 43, 44, 53, 66.
Litteratur
Ouda AM, Elsabagh AA, Elmakaty IM, Gupta I, Vranic S, Al-Thawadi H, Al Moustafa AE. HPV and Recurrent Respiratory Papillomatosis: A brief review. Life (Basel). 2021 Nov 22;11(11):1279. doi: 10.3390/life11111279.
Wikiåedia