Haptophyta

Haptophyta - Haptofytter. Rike Chromista. En algedivisjon som står nær Chromophyta ved å ha klorofyll c og chrysolaminarin (beta-1,3-glukan) som lager med karbohydrat. Alger i saltvann og ferskvann med flageller og kloroplastendoplasmatisk retikulum. Flagellene skiller dem fra Chromophyta og de har to glatte flageller og en tredje hårlignende utvekst kalt haptonema (gr. haptein - feste, berøre, nema - tråd). Haptonema kan brukes til å fange bakterier og detrituspartikler som tas opp ved fagocytose.

Cellene kan være nakne og mangle et ytre dekke eller ha ytre organisk skall som kan inneholde cellulose og som kan forkalkes. Skallet kan beskytte plasmamembranen. Coccolither/kokkolitter (kalkflagellater) er en egen klasse (Coccolithophycceae) plankton innen Haptophyta med kalkskall av kalsiumkarbonat kalt kokkolitter (gr. kokkos - bær; lithos - stein) som lager calcitkrystaller. Calcit-skall fra Jura-tiden er viktige ledefossiler. De marine mikroalgene Prymnesium parvum og Chrysochromulina-ater som Chrysochromulina polylepis,  Chrysochromulina leadbeater i orden Prymnesiales kan gi fiskedød (ichtyotoksiner (gr. ichthys - fisk) og mekaniske skader gjellene i fisken) i det nordlige Atlanterhavet. Zooplankton beiter på planteplankton, og på samme måte som landplantene beskytter seg mot predatorer kan fytoplankton inneholde potensielt giftige stoffer (algegifter). En annen hypotese er at mikroalgene under stress ved mangel på nitrogen eller fosfor lager toksiner i konkurranse med andre fytoplankton (allelopati) om mineralressurser (mineralnæring).  Prymnesium lager toksiner blant annet prymnesiner. Mikroalgene kan bruke forskjellige nitrogenkilder som nitrat, ammonium, aminosyrer, urea og andre organiske nitrogenforbindelser. Haptofytter kan også ha heterotrof vekst i mørke, og de kan ta opp bakterier (fagotrofi) fra vannet via fagocytose. I tillegg til å delta i bevegelse gir de to flagellene endringer i grenselaget som letter næringsopptaket via den trådformete korte flagellignende utveksten, haptonema, som brukes til å fange bytte. Man kan spekulere om ichtyotoksiner produsert av mikroalger vil frigi ekstra næring i vannmassene fra døde invertebrater og  fisk. Både uorganiske og organiske stoffer, samt økt bakterievekst som bidrar til næring (miksotrof) for mikroalgene. Oppblomstring av giftige alger i både ferskvann og saltvann skyldes eutrofiering og endring i vanntemperatur. På samme måte som alle andre levende organismer så kan mikroalger bli infisert av virus. Slike virusangrep, beitepress fra zooplankton, konkurranse mellom mikroalger om lys og næringsressurser, samt stresstoleranse (evne til å tåle varierende saltkonsentrasjon, tilpasning til forskjellig lysintensitet, temperatur og næringssaltinnhold) kan bidra til å gi svingninger i bestandene av mikroalger. Siden mikroalgene er primærprodusenter har de stor betydning i næringskjedene. Chrysochromulina-arter hadde oppblomstring i Kattegat og Skagerak i 1988 og 1992 med påfølgende fiskedød.

Andre slekter er Phaeocystis og Emiliania som begge er viktig kilde til dimetylsulfid laget fra dimetylsulfoniumpropionat som de bruker til osmoregulering.

Algesystematikk

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:23 - Sist endret 27. mai 2019 09:08