Allelopati

Allelopati (gr. allos - andre; pathos - lide) - Kjemiske stoffer som skilles ut av en plante og som påvirker en annen plante. Stoffer som gir allelopati kalles allelokjemikalier.

Allelopati utskillelse av stoffer fra en planteart som reduserer veksten av en eller flere andre plantearter. Stoffene kalles allelokjemikalier og er sekundære stoffskifteprodukter. Allelokjemikalier er stoffer produsert av en organisme og som påvirker vekst eller atferd hos en annen organisme.

Allelopati kan generelt være utskillelse av kjemiske stoffer fra en organisme som påvirker frøspiring, vekst eller reproduksjon.  Et begrep brukt botanikeren Hans Molisch (1856-1937) i boka  Einfluss einer Pflanze auf die andere – Allelopathie (1937)

Hvis en planteart danner et så kompakt dekke at ikke andre plantearter kan etablere seg kan det skyldes at arten bare har en meget ressurseffektiv livshistoriestrategi og vekststrategi, men allelopati kan i noen tilfeller være en medvirkende årsak. Imidlertid er det tynt med gode eksperimentelle bevis på allelopatiske stoffer. Det gjelder også for det klassiske eksempel hydrojuglon fra hvalnøttre (Juglans nigra) som blir oksidert til juglon i jorden og hemmer respirasjon og vekst av andre plantearter. Strøfall fra bartrær på en jord dekket av mose kan hindre spiring av andre planter. Man har spekulert om den invasive arten løkurt (Allaria petiolata) i korsblomstfamilien (Brassicaceae) anvender allelopatiske stoffer i spredningen. Løkurt har navn etter Allium og løklukten hvis man knuser bladene. Løkurt er toårig, sprer seg raskt og inneholder blant annet glukosinolater (sinigrin) og er muligens cyanogen.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:06 - Sist endret 4. juli 2023 13:49