Fytoplankton

Fytoplankton (gr. phyton - plante; planktos - å vandre) også kalt planteplankton som omfatter flytende mikroskopiske alger og blågrønnbakterier i ferskvann og saltvann. Fytoplankton vokser i den eufotiske sonen (gr. eu - ekte; phos - lys)  i vannet hvor det er nok lys til å drive fotosyntese. Planteplankton er autotrofe og er således primærprodusenter i vann og har en viktig funksjon i global karbonsyklus og oksygensyklus. Zooplankton beiter på planteplankton og danner starten på næringspyramider i vann.   Noen arter planteplankton kan også leve miksotroft, heterotroft i mørke.

Fytoplankton kan inndeles i størrelseskategoriene mikroplankton (diameter >20 µm (mikrometer)), nanoplankton (diameter 2-20 µm) og picoplankton (pikoplankton) (diameter <2 µm og ned til 0.5 mikrometer).

Fytoplankton forekommer både som enkeltceller og/eller i kolonier. Størrelsen vil påvirke evnen til næringsopptak og holde til å holde seg flytende. Veksthastigheten og i hvilken grad fytoplankton blir spist av predatorer f.eks. zooplankton vil også påvirkes av størrelsen. Dobblingstiden varierer fra 8 timer til 8 dager. Fytoplankton finnes blant følgende organismegrupper: grønnalger, diatoméer / kiselalger, dinoflagellater, euglenoider, haptofytter, chrysofytter og blågrønnbakterier. Fytoplankton som lever på overflatehinnen til vannet kalles neuston.

Mengden fytoplankton påvirkes av næringstilførselen, spesielt nitrogen (N) og fosfor (P), samt silisium (Si) for kiselalger. Andre vekstfaktorer er temperatur, lysfluks, CO2-konsentrasjon, pH-likevekt  mellom karbondioksid (CO2 ) og hydrogenkarbonat (HCO3-). Saltvann har høy pH og kan således bidra til mangel på tilgjengelig jern.  Plankton kan svømme med flageller eller justere den vertikale plasseringen i vannmassene med gassvakuoler som hos blågrønnbakteriene. Plankton som hverken kan svømme eller justere vertikal plassering vil synke avhengig av tettheten delvis etter Stokes lov.

Hvis egenvekten til fytoplankton er omtrent lik vannets så vil det sveve relativt fritt i vannmassene. I tillegg kan planteplankton  ha forskjellige utvekster som begrenser effekten av tyngdekraften. Mengden og artssammensetningen fytoplankton varierer gjennom året. Om vinteren er det mange arter, men lite individantall. Ved våroppblomstringen hvor temperaturen er gunstig i sjøen  med god næringstilførsel og mye lys kan en enkelt planteplanktonart være svært dominerende i en masseoppblomstring hvor sjøen kan få brungul farge.

Våroppblomstringen blir etterfulgt av sommerperiode med større arter, for eksempel dinoflagellater, men i forholdsvis lavt antall. Dessuten vil oppblomstring av zooplankton som beiter på planteplankton redusere bestanden.  Om høsten kan det komme en ny oppblomstring av kiselalger og dinoflagellater.

Marint fytoplankton

Kiselalger (diatomeer), dinoflagellaterkalkflagellater og blågrønnbakterier er vanlig planteplankton i saltvann, sammen med marine blågrønnbakterier (proklorofytter.Det finnes også andre arter med planteplankton til andre grupper slik som heterokonte Apedinella, samt grønnalgene Mantoniella og Pyramimonas.

Kiselalger

Kiselalger  (gulriket Chromista, kiselalgerekken Bacillarophyta, kiselalgefamilien Bacillarophyceae) er diatomeer konstruert med to kiselskall satt sammen  som lokk og bunn i en eske. Skeletonema costatum er en vanlig kiselalge og danner lange rekker som gjør at de flyter lettere i vannet. Dominerende slekt er Chaetoceros, men med krevende artsidentifisering.   Rhizosolenis imbricata.

Dinoflagellater

Planteplankton har varierende form, men alle har flageller, og vanligvis frittlevende, men noen i kolonier. Ceratium tripos, Dinophysis acutaProrocentrum micans kan gi skalldyrforgiftning.

Kalkflagellater

Encellet planteplankton dekket av kalkplater (coccolither). Coccolithus pelagicus, Ophiaster hydroideus.

Marine blågrønnbakterier (pikoplankton)

Sally W Chisholm, MIT,  og medarbeidere oppdaget i 1985 en liten blågrønnbakterie Prochlorococcus med diameter 0.5-0.7 mikrometer ( µm), bl.a. i Sargassohavet, men den er funnet i alle hav og i meget stort antall,  og er sammen med Synechococcus. Proklorofyttene er viktige for Jordens samlede fotosyntese, karbonsyklus og oksygensyklus. Den finnes i form av mange økotyper tilpasset forskjellig næringsinnhold og dyp i havet. Prochlorococcus hører med til pikoplankton, og den skiller seg ut fra andre fotosyntetiserende organismer ved å ha klorofyll a2 og klorofyll b2, , med en divinyl-gruppe festet til klorofyll, samt alfa-karoten.

Grønnalger (picoplankton)

Ostreococcus er en slekt med encellet kuleformete grønnalger (Chlorophyta) i klassen Mammiellophyceae som inngår i marint picoplankton.  Diameter ca. 0.8 mikrometer (µm). Cellen inneholder en kloroplast med klorofyll a og bog xantofyllet prasinoxanthin, samt ett mitokondrium. Ostreococcus tauri har et kompakt kjernegenom 13 Mb. Har to haplotyper og krysningstyper M+ og M- . Micromonas er en annen slekt i klassen Mammiellophyceae. Micromonas pusilla og Micromonas commoda, pæreformete arter med flagell som er en del av marint pikoplanton. Kjernegenom ca. 19 Mb. Micromonas kan leve miksotroft. Virus er viktige i marine økosystemer og det er mange typer virus som infekterer Micromonas.

Artssammensetning og antall individer i planteplankton kan bestemmes ved innsamling med en planktonhov med maskevidde på duken mindre enn 30 mikrometer (µm), men skal man få med seg pikoplankton <0.7 µm kreves mindre maskevidde.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:21 - Sist endret 4. nov. 2022 10:14