Kalsiumkarbonat danner kalkstein laget av mineralet kalsitt eller aragonitt. For ca. 70 millioner år siden lå store deler av dagens Europa under havet. Kalkskallene fra de fotosyntetiserende kalkflagellatene (kokkolittoforer) som levde som planteplankton i vannmassene sank til bunns, akkumulerte sakte men sikkert over millioner av år til tykke lag i den geologiske tidsperioden Kritt. Sammen med andre organismer (brachiopoder, bryozooer, pigghuder, muslinger, blekksprut, krepsdyr) ble det også dannet horisontale lag med flint fra silisiumskall (kvarts). Kalsitt og aragonitt er mineraler i skallene til muslinger og krepsdyr. Karbonat inngår i den globale biogeokjemiske karbonsyklus. Kritt er porøs kalkstein. Klinter i Danmark
Formeres aseksuelt via binær fisjon, og har seksuelt alternering mellom diploid og haploid fase. Fra haploid til diploid fase med syngami, og fra diploid til haploid via reduksjonsdeling (meiose).
Isocrysidales er en orden og coccolithofor i klassen svepeflagellater (Prymnesiophyceae). Andre klasser er Prinsiaceae, Noelaerhabdaceae og Coccolithaceae.
Coccolithoforer finnes også som nanofossiler fra Jordens nytid (Cenozoikum, kenozoikum) og Jordens mellomtid (Mesozoikum), ofte klassifisert ut fra formen på kokkolittene. Imidlertid kan noen av dem ha haplodiplontisk livssyklus med forskjellige kokkolitter. Det er utviklet en egen terminologi for å kunne beskrive de forskjellige mønstre, størrelser og tredimensjonale formene av coccolitter.
Braarudsphaera bigelowii har kalkskall med femtallssymmetri, pentagoner (pentalitter), i alt 12 sider med pentagoner formet som et regulært dodekaeder.
Litteratur
Wikipedia