Det er tre patogene arter Yersinia, pestbakterien (Yersinia pestis), og to arter som gir gastroenteritt: Yersinia pseudotuberculosis og Yersinia enterocoliticatica (yersiniose).Yersinia ruckeri gir yersinose på fisk.
Pest
Byggepest og lungepest forårsakes av den Gram-negative faktulative aerobe stavbakterien Yersinia pestis , og spres mede bitt av lopper (Xenopsylla cheopis). Bakterien lever i rotter, og smittede dyr dør raskt. Imidlertid kan noen rotter være reservoir for bakterien. Store deler av Europas befolkning ble utryddet under Svartedauen 1348-49. Bakterien går til lymfeknuter hvor den gir betennelser som kalles byllepest. Bakterien innkapsles og blir utilgjengelig for immunsystemet. Bakterien skiller ut flere typer toksiner, bl.a. et eksotoksin murin toksin som blokkerer elektrontransporten i respirasjonskjeden ved koenzym Q.
Yersinia pesitis er i Enterobacteriaceae spres med zoonose via loppebitt spredd med rotter (brunrotte (Rattus norvegicus) og svartrotte (Rattus rattus), kjent for å forårsaket tre store pestutbrudd gjennom historien (den Justinianske pest 541-700 etterfulgt av Svartedauden med start på Sicilia 1347 og varte til 1351 med mange millioner døde europeere. Den tredje pesten med start Yunnan-provinsen i Kina 1855 hvorfra den spredde seg videre til Hong Kong, India og videre til Afrika, Europa, N- og S-Amerika og varte helt fram til 1918. Det forekommer fremdeles sporadiske utbrudd bl.a. India, Madagaskar, Peru og Kongo. Loppene som lever i hår og pels kan også bli spredd jordekorn, ferret, prærieulv m.fl. Yersina pstis forårsaker byllepest spredd med loppebitt eller lungepest hvis inhalert via dråpesmitte gjennom lungene. Yersina pestis ødelegger signalveien for celledød (apoptose), forstyrrer betennelsesprosesser og utnytter immunsystemet til sin egen fordel og spredning. Det å kunne gjenkjenne et patogen er fundamentalt for immunsystemet i forsvar og beskyttelse mot infeksjonen. Yersinia har en spesiell strategi for å kolonisere lymfevevet og omgår den medfødte og adaptive immunsystemet og infekterer makrofagene, motstår fagocytose og får resistens mot komplementsystemet, antistoffstyrt (humoral) immunitet og antimikrobielle peptider. Fra lymfeknutene sprer Yersinia seg systemisk via blodet til hele kroppen og ender med fatal sepsis.
Yersinia sikrerer seg tilførsel av livsnødvendig jern og har en type III sekresjonssystem (T3SS) kodet av et plasmid og som hjelper bakterien i infeksjonsprosessen T3SS virker som en protein nano-sprøytenål som injiserer bakterietoksiner i eukaryote vertscellene. T3SS hos Yersinia deltar i overføringen av et Yersinia ytterprotein (Yops) til cellemembranen eller cytosol. Yops-proteiner (YopE, YopJ, YopP, YopM, YopO, YopH, YopT) ødelegger flere cellefunksjoner blant annen funksjonen til immuncellene.
Vertscellens immunsystem er ikke i stand til å gjenkjenne det patogenassosierte molekylære mønsteret (PAMP) som skulle ha startet motangrepet mot Yersinia. I lungene hvor Yersinia gir lungepest klarer bakterien i starten å unngå immunsystemets betennelsesreaksjon og kan derved spre seg systemisk, men blir etterfulgt av en massiv betennelse som dreper pasienten.
Yersiniasis (yersiniose)
Yersinia enterocolitica finnes i tarmen hos husdyr, og kan gi matforgiftning via kjøtt og meieriprodukter. Mange serotyper bl.a. O:3. Vokser også ved lav temperatur.
Deler av teksten er hentet fra Sykdom
Litteratur
Wikipedia