Mykobakteria

Mykobakterierer aerobe, vanligvis ubevegelige stavformete bakterier. Flere lever saprofyttisk på organisk materiale, og noen er obligate parasitter på dyr og mennesker. Noen arter er meget saktevoksende.  De kan finnes frittlevende i jord eller vann, og på plantemateriale og kan leve i en biofilm,  Slekten Mycobacterium hører med til familien Mycobacteriace, orden Actinomycetales, og divisjon (fylum) aktinobakterier (Actinobacteria), tidliger kalt aktinomyceter (gr. myco - sopp)  grunnet filamentformet vekst som minnet om sopphyfer. Ytterst er mykobakterier dekket av et lag med lipider, og videre innover i laget  mykolsyre, polysakkarider (arabinogalaktaner), peptidoglykaner, lipoarabinomannan, fosfatidylinositol mannosid, som tilsammen danner et ytre dekke på utsiden av plasmamembranen. Ziehl-Neelsen farge benyttes i mikroskopiteknikk for å påvise syrefaste bakterier slik som Mycobacterium tuberculosis som gir magenta rødfargete kolonier med blå bakgrunn etter farging med karbolfuchsin og Löfflers metylenblå som motfarge, løst i saltsur etanol. Det finnes antibiotikaresistente (antibiotikatolerante) stammer av M. tuberculosis som gir et stort helseproblem. Tuberkulose spredd med dråpesmitte var i gamle dager en "fattigmannssykdom" (tæring) som angrep lungene, men er fremdeles en meget fryktet sykdom med stor global utbredelse. Tuberkulosevaksinen (BCG - Bacillus de Calmette et Guérin, vaksine utviklet Albert Calmette  og Camille Guérin ved Pasteurinstituttet, Frankrike). Etter krigen var i Norge  tuberkelinprøver og skjermbildeundersøkelser i regi av Statens skjermbildeundersøkelser et av virkemidlene i kampen mot tuberkulose.  Noen arter mykobakterier kan gi hudinfeksjoner (mykobakteriose).  Mycobacterium avium , Mycobacterium intracellulare  og Mycobacterium chimaera er ikke-tuberkulose mykobakterier som kan infektere fugler, griser og mennesker (paratuberkulose) Forskjellige arter Mycobacterium kan bli identifisert via sekvensering og DNA-metabarkoding.

Tilbake til hovedside