Aktinomyceter

Aktinomyceter (gr. actis - stråle; mykes - sopp)

 

Kalles nå aktinobakterier. Actinomyceter (aktinomyceter) er en gammel betegnelse. De ble tidligere kalt strålesopp og ble klassifisert som Fungi imperfecti. Aktinobakterier er aerobe bakterier som danner hyfelignende filamenter som er greinete eller sammenvevd. Noen av aktinobakteriene lager et nettverk med greinete filamenter og selv om de er bakterier ligner de på sopp, og derav fikk de tidligere navnet aktinomyceter. Actinobakteriene er vanlig forekommende i nøytral og basisk jord rik på organiske stoffer og kompost. Actinobakteriene har høyt innhold av nukleinsyrene guanin (G)+cytosin (C) i DNA, er kjemoorganotrofe og Gram-positive.  De fleste kan lage sporer. Streptomyces er den største slekten. Streptomyces vokser fra spissen av filamentene.

Actinobakterier lager sekundærmetabolitter som anvendes innen medisin

Actinobakteriene benytter sekundærmetabolitter med kompleks kjemisk struktur når de konkurrerer med andre bakterier i jord rik på organisk stoff. Flere av disse sekundærmetabolittene er blitt isolert og anvendt innen medisin. Actinobakteriene lager en rekke antibiotika f.eks. erythromycin, neomycin, tetracyklin, streptomycin og amphotericin.

Streptomyces avermitilis syn. S. avermectinius  er aktinobakterier som lager avermectin en gruppe makrosykliske laktoner, som man har funnet er  et virkestoff mot parasitter som nematodene trådormer (Filaria) som tetter lymfesystemet og gir elefantsyke (lymfatisk filariasis);  Onchocerca volvulus som gir afrikansk elveblindhet (onchocerciasis) , trypanosomer, leverikter (Fasciola hepatica), og blodikter som Shistosoma (bilharzia).

Når kolonien eldes lages sporoforer opp fra overflaten og lager sporer kalt konidier. Septa deler filamentene i lange celler som kan inneholde flere nukleoider. Generelt kan filamentene lage aseksuelle sporer kalt konidier, konidiosporer eller arthrosporer. Hvis sporene er innelukket i et sporangium kalles de sporangiosporer. I jord og kompost hører de fleste actinobakteriene med til slekten Streptomyces. Actinomycetene er viktige i nedbrytningsprosser i kompost og jord med høyt innhold av organisk materiale og de kan omsette tungt degraderbart lignin, kitin, pektin, keratin, og humussyrer. De tåler temperatur opptil 55 oC (Thermomonospora, Thermoactinomyces).

Aktinobakterier fra slekten Frankia inneholder nitrogenase og lager nitrogenfikserende noduler (biologisk nitrogenfiksering) på ikke-erteplanter bl.a or, tinnved og pors. De aller fleste artene finnes i jord og gir jordlukt som skyldes geosmin (trans,1-10-dimetyl-trans-9-decalol). De trives best på nøytral til basisk jord.

Mange av Streptomyces-artene inneholder store lineære plasmider.

Følgende bakterier har fått egen systematisk plassering: Corynebacterium (gr. koryne - klubbe) er bakterier med klubbeformet utvekst som også er plantepatogene. Arthrobacter er en bakterie som er meget vanlig i jord og som tåler godt uttørking.

Mykobakterier (Mycobacterium) har mycolsyre (greinet kjede av hydroksylipider) i veggen og kan farges trinnvis med basisk fuchsin, fenol, alkohol og metylenblått. Gir bl.a. tuberkulose. Noen arter kan lage karotenoider i lys (blått lys) (fotokromogenese) og i mørke (skotokromogenese). Karotenoider beskytter mot oksidasjoner, og man kan tenke seg at karotenoider hos bakterier gir beskyttelse mot oksidativt angrep fra immunsystemet hos en potensiell vertsorganisme hvor bakterien lever som en parasitt.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:05 - Sist endret 29. feb. 2020 11:59