Gråt er en evolusjonært nedarvet atferd som har en signalfunksjon innen sosiale grupper og gir budskap om følelser, skaper medynk, induserer omsorg og virker avvæpnende på aggressiv atferd fra omgivelsene. Gråt hos barn kan bli brukt til å sikre seg omsorgspersoners oppmerksomhet på bekostning av de andre barna i kullet, for eksempel sutregråt. Gråting skjer via det limbiske system, amygdala og hyotalamus, gir økt puste- og hjerterytme.
Gråt ved skilsmisse, atskillelse kjærlighetssorg, sykdom og død. Et visuelt signal at ting er ikke som de skal. Gråt har en beroligende effekt hos den som gråter. Når gråten avtar dempes de negative følelsene, det skjer følelsesreparasjon, tristhet og dysfori blir redusert. Gråt er humørregulerende og reduserer stress. Man føler seg bedre etter gråt. Man antar at den komplekse gråteatferden er en unik egenskap for menneske ved ekstremt negative følelser ved sorg til ekstremt positive ved glede. Se en film, høre vakker musikk, se små barn opptre eller se vakker natur kan føre til gråt og tårer. Gråt som resultat av hjelpeløshet, atskillelse fra og tap av noen man er glad. Gråt har en funksjon internt for et individ (intra) hvor gråt over tid virker selvberoligende, eller mellom individer hvor gråt påvirker medmenneskene omkring og kan resultere i trøsteatferd, fremme empati, altruistisk atferd, medfølelse og øker beskyttelsesresponsen. Gråt virker sterkt på medmennesker omkring og kan være smittsom via speilnevronnettverk. Gråten slører synet. Gråt er en kompleks atferd som kombinerer utskillelse av tårer fra tårekanaler rundt øyner og slimproduksjon i nese og tetting av nesen. Utskillelsen av tårer skjer uten at det skjedd noen mekanisk irritasjon av øyeoverflaten. Tårer som respons på røyk fra et bål. Tårer har stor betydning når man vurderer en annens ansikt. Gråten gir endringer i ansiktsmuskelatur og følges av hikst med napping etter luft med innpust og utpust. Stemmen blir gråtekvalt. Det er indvid-, kjønns-, og kulturbetingete forskjeller på gråteatferd, både varighet og intensitet. Før gråt kan man ha følelsen «klump i halsen». En hypotese sier at når testosteronkonsentrasjonen synker, for eksempel hos eldre menn blir de mer sentimentale og lettrørt.
Både hos pattedyr og fugl reagerer avkommet med stress ved å bli atskilt fra foreldre. Barn kan gråte (gråteatferd hos barn) ved atskillelse, sinne, frustrasjon, og smerte og søker etter sosial støtte og trøst. Gråtelyd hos barn vekker beskyttelsesinstinkt hos voksne. Det virker stert på barn å se voksne og omsorgspersoner gråte.
«Krokodilletårer» og spekulativ bruk av gråt for å oppnå et eller for å få medynk.
Gråtekoner i begravelse. Protestgråt. Gråt ved selvmedlidenhet: «stakkers meg, det er synd på meg». Gråteanfall med hikst. Gråt kombinert med banning, sinne og mye følelsesenergi.
Aktivering av det parasympatiske nervesystemet, regulering med tilbakevending til sosial baselinje. Gråt senket nivå av stresshormonet kortisol og reduksjon av adrenokortikotropiske hormoner. Gir økt frigivelse av endogene opioider. Gir økt frigivelse oksytocin somvirker som sosialt stimuli, gir sosial årvåkenhet, tilknytning og skaper samhold mot sosiale trusler. Frigivelse av nervevekstfaktorer ved gråt.
Gråteatferd og produksjon av emosjonelle tårer har evolusjonære årsaker.
Tårer
Tårer utskilt fra tårekjertler i øynene hos landpattedyr har vanligvis beskytteroppgave, næring, smøring, rensing og hindre infeksjoner. Basaltårene fukter og gir næring til den våte hornhinnen cornea (l. corneus – hornet). Reflekstårer fjerner irriterende støv og stoffer på øyeoverflaten (tårerefleks). Tårer ved skrelling av løk som inneholder svovelforbindelser som firker som tårefaktor. Tårevæsken er vann med oppløste salter (natriumklorid, kaliumklorid, o.s.), muciner (slimstoffer) , lipider, immunoglobuliner, laktoferrin (siderofor), lysozym, urea, glukose, lipokalin, glykoproteinet lakritin.
Tåresystemet består av tårekjertel (lakrimalkjertel, l. lacrima –tåre) liggende over øyet på nesesiden, tåresekk, øvre tårekanal (superior) med åpning (punctum, l. punctum– punkt, prikk), nedre tårekanal (inferior) med åpning (punctum) og nesetårekanal.
Hos i hvert fall menn øker graden av sentimentalitet og hvor lett man tar til tårene og gråter med økende alder, noe som sannsynligvis skyldes nedgang i produksjonen av testosteron kombinert med livserfaring og erkjennelse av at livet har en slutt.
Litteratur
Wikipedia