Limbisk system

Det limbiske system (paleomammalsk cortex) er en dyptliggende evolusjonsmessig gammel del av hjernen og nervesystemet som belønner atferd som er fundamental for overlevelse og reproduksjon hos et pattedyr. Disse hjernestrukturene ligger på begge sider av talamus i hjernen. Det limbiske system inneholder dype hjernefunksjoner og kjerner for følelser, motivasjon, humør, redsel, smerte, lyst, lukt, koblet til instinkter for mat og spiseatferd (vann og drikke), samt drift for seksuell reproduksjon.  

Det limbiske system omfatter deler av hjernebarken (cerebral cortex), hippokampus, amygdala, thalamus, hypothalamus og luktkorteks. Påvirker følelse og hukommelse. Kontrollerer viscerale funksjoner (innvollsfunksjoner) via autonome nervesignaler og endokrinologi. Det limbiske system også kalt følelseshjernen inneholder locus ceruleus, nucleus tractus solitarius, talamus, og hypotalamus.   

Ytre stimuli i form av lukt, lyd, syn somatosensorisk stimuli går via talamus til de basolaterale komplekset i amygdala og til hjernebarken (cortex). Signaler til talamus kommer også fra hippokampus, entorhinal cortex og ventral subiculum. Den sentrale kjernen i ambygdala aktiverer locus ceruleus, samt perifert og sentral nervesystem via kortikotropinfrigivende faktor til noradrinalin. Amygdala er med å regulerer sosial atferd.

Tribunehjernen og det limbiske system

Den amerikanske legen og nevrofysiologen Paul D MacLean (1913-2007) utviklet en teori om tribunehjernen som modell for evolusjon av hjernefunksjoner hos virveldyrene. En utviklingsprosess fra reptilhjernekomplekset, kalt reptilhjernen, til det paleomammalske hjernekompleks (gr. palaios - gemmel; mammilla – patte, brystvorte,) kalt det limbiske system. Evolusjon videre til det neomammalske hjernekompleks (neokorteks, gr. neos – ny; cortex – bark)) hos dagens pattedyr.  Det limbisk system dekket av neokorteks omfatter forhjernen, hypotalamus, amygdala, basalganglier og de membranformete ventrikkelskilleveggene septum pellucidum.

Neokorteks er seks lag av hjernebarken hos pattedyr som deltar i avanserte hjernefunksjoner som sansepersepsjon, planlegginf og uføring av frivillige kroppsbevegelse, romlig forståelse, abstrakt tenkning og språk. Neokortes utgjør den største delen av hjernebarken (l. cortex – bark). Neocorteks er delt inn i områder atskilt av suturer (l. sutura – søm):  Frontallappen / pannelappen (l. frons – forhode), parietallappen / isselappen (l. paries – vegg), occipitallappen / bakhodelappen (l. occiput – bakhode) med primære synskorteks og temporallappen / tinninglappen (l. tempora – tinning) med primær hørselkorteks, Sosiale følelser i ligger orbifrontal korteks. Neokorteks deltar i hukommelse, læring og søvn,

Cingulat gyrus og tilfredssenteret i hippokampus i det limbiske system er sentere som gir tilfredshet etter et måltid eller sex. Hjerneavledet nevrotrofisk faktor (BDNF) er et nevrotrofin og protein som påvirker veksten av nervesynapser (nervevekstfaktor) og regulerer kognitiv atferd. Følelser i det limbiske system kan påvirke tilstanden til indre organer som hjerte, lever og mage-tarmsystemet.

Mat og vann er fundamentalt for overlevelse. Matlukt eller tanke på mat aktiverer følelse av sult i hypothalamus med leting etter og oppsøking av matkilder.

Det limbiske system kan bli påvirket av narkotiske stoffer og alkohol og kan skape avhengighet, også avhengighet av overspising og spillegalskap.

For artens overlevelse har evolusjonen utviklet mekanismer for biologiske kjønn, et limbisk system med følelser koblet til seksuell atferd som gir avkom og atferd som sikrer overlevelse av avkommet.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 10. mars 2022 14:05 - Sist endret 9. okt. 2023 10:32