Hukommelse

Lagring av informasjon, og gjenfinning og gjenhenting av informasjonen når det er nødvendig og behov for det. Lagringen av biologisk hukommelse kan være kodet av synapsekoblinger, korte eller lange proteinsekvenser og nukleinsyresekvenser. 

Det er forskjellige typer hukommelse:

Hukommelse tilknyttet hjernen

Korttidshukommelse (en type "arbeidshukommelse") og langtidshukommelse (lagret bl.a. i prefrontal cortex, crebellum, striatum, temporallapp, thalami, hippokampus) lagret i nerveceller og tilknyttede celler i hjernen , i dens forskjellige strukturer og deler.  Informasjonen som blir lagret består av sanseopplevelser via sansereseptorer, minner om ansikter, personer, hendelser (episoder), naturopplevelser, følelser (emosjoner), ferdigheter (sykle, gå på skøyter og ski, spille et instrument, resitere etc.) , lukt, smak, erfaring og læring. Hukommelsen er med å styrer atferd og læring

Nedarvet hukommelse (instinkthukommelse) er lagret i "reptilhjernen" og det "limbiske system" i lillehjernen, hjernestammen og amygdala (mandelkjernen), lagret informasjon om ubevisste handlinger som er livsnødvendig for overlevelse og reproduksjon av arten.

En forklaring på hvordan informasjonen blir lagret er synapsekoblinger mellom hjerneceller i samvirke med omkringliggende celler. Man har spekulert på hva er den molekylære mekanismen bak "bevissthet" og følelse av "selv". De fleste eldre sier at de føler seg unge, like unge som i ungdomstiden, selv om den gamle kroppen og skrotten er både grevlinggrå, skrukkete, skjør og krakkelert ? Hva er forklaringen på dette ? Hva er det man egentlig "ser" når man ser seg selv i speilet ? Informasjon kan også bli lagret i form av proteiner og nukleinsyresekvenser, kan dette også være en lagringsmekanisme i hjernen ? 

Immunologisk hukommelse

Immunologisk hukommelse hvor immunceller i immunsystemet som gir immunitet e.g. antigenpresenterende celler har lagret informasjon om overflateproteiner på bakterier og virus organismen har vært i kontakt med. Danner grunnlaget for vaksine. Har hukommelse om forskjell på "selv" og "ikke-selv" 

Genetisk hukommelse

Genetisk kode i form av nukleinsyrer i DNA eler RNA i genomer som lagrer all informasjon om oppbygningen av en organisme eller virus.

Epigenetisk hukommelse

Mitotisk hukommelse via metylering av cytosin i vernalisering hos vinterettårige og toårige planter, hvor det blir lagret informasjon om gjennomgått periode med lav temperatur.

Epigenetisk hukommelse via metylering av cytosin og histonproteiner om tidligere perioder med stress.  

Proteinhukommelse

Proteiner har en tredimensjonal struktur og foldingsmønster bestemt av aminosyresekvens med hydrofile og hydrofobe sidegrupper med hydrogenbindinger. Egne proteiner, chaperoner, har til oppgave å folde proteiner riktig sammen, og det må finnes en hukommelse om av proteinproduktet skal bli. Prioner er en type proteiner som gir sykdom via feilfolding av proteiner. Proteiner deltar i strukturoppbygging, transport, signaloverføring og enzymkatalysering av biokjemiske reaksjoner, og danner et fundament i alt liv. 

CRISPR-CAS

I forsvar mot bakteriofager (bakterievirus) og fremmed DNA kan noen bakterier bruke systemet CRISPR-CAS hvor biter av genomet til viruset blir lagret i form av RNA som en hukommelse og virusangrepet, en RNA-hukommelse. 

Kulturell hukommelse

Laget informasjon og kollektiv hukommelse  i form av tekst, bilder, tall, fortellinger, historie, riter, monumenter og bygninger, museer, feiringer,  brukt i læring og nasjonal hukommelse og kulturell identitet. Danner basis for den kulturelle evolusjonen hos mennesket. Kulturell hukommelse gir kobling mellom fortid, nåtid og fremtid. Skal man forstå nåtiden må man ha kunnskap om fortidens historie. Historieløshet og "personer som bare har lest en bok" kan være farlige. 

Datamaskinhukommelse

Binær informasjon i form av nuller (0) og enere (1) lagret i integrerte kretser på databrikker (hukommelsesbrikker). Programhukommelse for applikasjoner og dataprogram, og datahukommelse (RAM) for lesing og skriving

Tilbake til hovedside

Publisert 9. des. 2019 09:35 - Sist endret 9. des. 2019 10:16