Atferdsbiologi

Studiet av funksjon og evolusjon av atferd, og hvordan den er koblet til revir, furasjering, overlevelse, gjenkjennelse, partnervalg og reproduksjon. Atferdssignaler i kommunikasjon  med artsfrender og andre arter  er kroppsform og attributtstørrelse, berøring, synkronisert kroppsbevegelse og dans, lydytringer, sang, farge, lukt og kjemiske stoffer. Atferd er artsspesifikk med territorielle uttrykk,  og bidrar til en reproduktiv barriære mot andre arter. Atferd kan være fast genetisk betinget, men også variabel over et tema, og påvirket av læring. Siden atferd er av fundamental betydning for overlevelse og formering er den påvirket av naturlig seleksjon og har en evolusjonshistorie. Endring i daglengde kombinert med temperatur som passerer en kritisk verdi kan indusere vandringer av fugl eller beitende pattedyr. Mange insekter og pattedyr kommuniserer via kjemiske signaler kalt feromoner. Hos sosiale insekter som veps, bier, maur og termitter spiller feromoner en fundamental rolle i det sosiale hierarkiet dronning, droner, arbeidere og forsvarsindivider.

Nederlenderen Niko Tinbergen (1907-1988)  studerte proksimate årsaker og stimuli til atferd, hvorfor atferden skjer. Tindbergen undersøkte hvordan rød farge på en inntrenger stimulerer aggressiv atferd og forsvar av reviret hos reirbyggende trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus). For noen typer medfødt atferd  er det en fast kobling mellom  signalstimulis og respons. Hos trepigget stingsild er det hannen som har en rødfarget buk og bygger reir. Hannen går i et fast handlingsmønster til angrep på andre hanner med rød farge som forsøker å innta revir og reirterritoriet, men forsøker også å jage vekk andre rødfargete objekter.

Tindbergen studerte via kryssfostring hvordan erfaring, læring og oppvekst med andre foreldre kan påvirke atferd. Hvor mye læring kan påvirke en atferd avhenger av hvor avansert nervesystem og hjerne dyret har. Kryssfostring vil si å ta unger fra en art og la dem vokse opp hos en annen nærstående art med et annet atferdsmønster i tilsvarende miljø.  Hos mennesker har tvillingstudier tilsvarende funksjon for å undersøke hvordan oppvekstmiljø påvirker atferd.

Kommunikasjon mellom dyr skjer via stimuli som farge og syn, lyd og hørsel, berøring, kjemisk med feromoner via lukt eller smak, kroppspositur, ornamenter eller berøring. Hos nattaktive dyr blir lyd og lukt viktigere enn farge og syn. Kjemiske reseptorer hos insekter kan registrere feromoner over lange avstander.

Østerrikeren Karl von Frisch (1886-1982) studerte atferd, kommunikasjon og sensoriske prosesser ved å observere bier (Apis mellifera). Han oppdaget et symbolsk  dansespråk hos bier som vendte tilbake til bikuben, og som fortalt medbier om retning og avstand hvor de kunne finne pollen og nektar. En vaggedans kombinert med lyd indikerte vinkler i forhold til sola, og lukt og farge ledet biene fram det siste stykket fram til blomstene. Vaggedans i en halvsirkel viser retning, vinkel og avstand til matkilden. Jo mer vagging, desto lenger unna er nektar- og pollenkilden. Feromoner utskilt av dronning, arbeidere (hunner) og hanner (droner) opprettholder den sosiale strukturen i kuben eller bolet. Feromoner kan også virke som et alarmsignal som hos en fisk med skader i fiskeskinnet. Fra et signalstimulus mottatt av en reseptor følger en fysiologisk responsreaksjon, hos dyr i samvirke med nervesystem og muskler. 

Dyr må kunne forholde seg til nye omgivelser ved at objekter kan romlig flytte på seg. Tindbergen studerte hvordan flytting av landemerker i form av kongler eller objekter plassert rundt reirinngangen  til graveveps ble brukt til lokalisering av huleinngangen. Kråkefugl som ravn, kråke, kaie, skjære, nøtteskrike har et mentalt kart i hjernen hvor næringsobjekter som de gjemmer blir koblet til geografiske koordinater, og som gjør at de kan finne maten igjen på et seinere tidspunkt .

Ivan Pavlov utførte studier av betinget læring hos hunder hvor et matsignal i form av lyd fra en bjelle gitt på forhånd  kan indusere spyttsekresjon, selv om maten først kommer på et seinere tidspunkt. Dette er en assosiativ læring hvor matsignalet kobles erfaringsmessig til at mat blir gitt en tid etter signalet. 

En kort følsom periode hos unge dyr kan læring skje via preging som gir en varig atferdsrespons. For unger er det viktig å kunne gjenkjenne foreldre, og Konrad Lorenz (1903-1981) studerte hvordan preging og genetisk programmert atferd skjedde i kritiske perioder av utviklingen fra fødsel. Lorenz fant at gjess (Anser anser) like etter klekking ikke hadde noen medfødt evne til å kjenne igjen ”mor”, men ble preget på et objekt i nærheten som beveger seg vekk fra reiret, for eksempel Lorenz selv. Nikolaas Tindbergen, Konrad Lorenz og Karl von Frisch fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973 for deres studier innen atferdsbiologi (etologi). Læring gir nye synapsekoblinger i hjernen.

Årlige (cirkumannuelle) nærings- og reproduksjonsvandringer (migrasjon) forekommer hos fisk, insekter (monarksommefugl), trekkfugl  og grasspisende pattedyr. Vandringene induseres av endring i daglengde, hvor temperatur også medvirker, og er en del av den biologiske klokken . Avanserte dyr kan ha et mentalt kart i hjernen, og navigeringen skjer via sol, stjerner, eller magnetfelt. Vandringer av gnu og sebra på savanner i Afrika er koblet til beite, tørke- og regntid. Månefaser og tidevann kan styre og synkronisere reproduktiv atferd hos havskilpadder, viftekrabber, koraller og kråkeboller. En fast type atferd er medfødt, men hos mer avanserte dyr med en mer velutviklet hjerne er det mulig å kobling mellom erfaring, læring og endring av atferden.

Atferdsbiologien tar for seg det sosiale samspill mellom individer,  og medfødt og tillært atferd.

Litt historie om atferdsbiologi

Darwins The Expression of the Emotions in Man and Animals og arbeidene til Konrad Lorenz (1903-1989) om preging av gjess, genetisk programmert atferd i kritiske perioder i utviklingen, artsspesifikk atferd,  la grunnlaget for faget atferdsbiologi (etologi). Forskjellig fra etnologi som er komparativ antropologi. Lorenz fikk nobelprisen i medisin og fysiologi i 1973 sammen med Nikolaas Tinbergen (1907-1988) og Karl von Frisch (1886-1982). Sistnevnte studerte atferd, kommunikasjon og sensoriske prosesser.  Man fant egenskaper hos dyr som man trodde var forbeholdt mennesker.     På 1920-tallet startet det bevegelser for eugenikk og intelligenstesting. Det var Francis Galton, fetter til Charles Darwin som innførte begrepet eugenikk. Man mente at avvikende sosial atferd var arvelig og koblet til spesielle etnisk grupper. Mistilpassete individer skulle elimineres for å opprettholde og heve standarden på den menneskelige rase, noe som førte til rasebiologi. Eugenikk hadde sitt grunnlag i sosialdarwinisme. Rasebiologene menta at den menneskelige rase kunne forbedres ved å bli kvitt det uønskede og oppformere det ønskede. Rasebiologene mente at epilepsi, kriminalitet, evneveikhet, alkoholisme, fattigdom, prostitusjon skyldes biologi og dårlige gener.  Eugenikken var basert på pseudovitenskap og tjente interessen til fascister, nazister og andre reaksjonære krefter, og la grunnlag for antisemittisme.  

Rettsystemet er basert på den fri vilje, enhver er ansvarlig for egen handling, samt det kontradiktatoriske prinsipp (audiatur et altera pars – la også den annen part komme til orde) hvor før dom avsies skal begge parter ha blitt gjort kjent med motpartens påstander, argumenter og bevis. Ifølge sosiologisk kriminologi skyldes kriminalitet sosiale og økonomiske faktorer (sosiale klasser, foreldre, rusmidler, hjemmevold, ernæring, disiplin). Ifølge biologisk kriminologi kan asosial atferd hos barn skyldes arvelige personlighetstrekk, handling uten å tenke, impulsivitet, liten selvkontroll, sinne og aggresjon. Hjernen kommuniserer via neurotransmittorer og signalstoffer i et komplisert samspill som danner basis for atferd. Deler av atferden har en arvelig komponent. Hvis atferd er styrt av gener har man ikke lenger fri vilje, og slike biologiske teorier er det lett å misbruke politisk. Siden man mente at de utilpassete er assosiale grunnet arvelige faktorer var det ingen grunn til å gjøre kostbare forsøk på å forbedre dem ved utdannelse. Man behøver ikke endre samfunnet, de kriminelle blir kriminelle uansett.  Hermann Müller og andre amerikanske og britiske genetikere underskrev The Geneticists Manifesto . Sigdcelleanemi som var utbredt blant afrikanere ble i USA ansett for å være en rasesykdom, og hvis en hvit person hadde sigdcelleanemi var det et bevis på svart blod.  Jfr. Kansas Free Fair 1929. Eutanasi - barmhjertighetsdrap ble akseptert. Siden naturlig seleksjon ikke virket i "avanserte nasjoner" ville det bli en oppsamling av uønskete gener. Mennesker med dårlige gener skulle hindres i å formere seg. Det ble igangsatt positive eugenikk programmer hvor kvinner skulle insemineres med sperm fra individer fra den overlegne rase. Steriliseringsloven fra 1934 støttet opp under et steriliseringsprogram som skulle hindre avvikere fra å få barn. Antropologen Carl Vogt (1817-1895) gjorde undersøkelser av kraniet og menn og kvinner og fant at kvinnenes var mer likt barn. Suksess hos mennesker blir ofte målt som rikdom og ikke som antall avkom. Ellers i biologien snakkes det om reproduktiv suksess. Samarbeid og altruisme har mer betydning enn kamp og konkurranse. Peter Kropotkin (1842-1921) skrev Mutual Aid (1902) og var anarkist og nihilist. Den sterkeste vinner og den svake underlegne med minst livskraft skal bukke under var budskapet. Presten Johann Caspar Lavater mente at nesen kunne si noe om karakteregenskapene (Physiognomische Fragmente (1775)).

      Neurofysiologer er overbevist om at all menneskelig atferd vil kunne bli forklart av fysiokjemiske samvirkninger i hjernen, i siste instans dreier det seg bare om aksjonspotensialer, neurotransmittorer og hormoner, med tilhørende signaloverføringsveier.  Jean Piaget (1896-1980) studerte hvordan kunnskap utvikler seg hos barn. Barn kan ikke betraktes som tomme bokser som skal fylles med kunnskap fra en lærer. Barn har en egen forestilling om hvordan verden fungerer. Et klassisk eksempel fra Piaget er når han spør et barn: "Hva lager vind?"Barnet svarer: "Trærne". Piaget: "Hvordan vet du det ?" Barnet: De vifter med armene ? Piaget: "Men hva lager bølgene på havet ?", og slik fortsetter samtalen.  Piaget mente at det blir feil å klassifisere alt som enten galt eller riktig. Piaget studerte stadiene i barnas læringsutvikling. Piaget var imidlertid ikke klar over at det ligger kunnskap allerede innebygget i hjernen i utgangspunktet.Lingvistikeren Noam Chomsky ved MIT mente i Syntactic Structures (1957) at barn ikke kan lære språk ved prøving og feiling, det må finnes en universell gramatikk i hjernen hos alle mennesker. Evnen til språk og gramatikk er medfødt, programmert på forhånd. Hvordan har naturlig seleksjon utviklet språk ? Det er et stort gap mellom språket hos mennesker og kommunikasjon hos dyr. Var språket et tilfeldig biprodukt av utvikling av muskler i ansikt og halsstrukturer ? Chomsky skrev Language and Problems of Knowledge (1988), mente at darwinisme ikke kan forklare all menneskelig atferd, at verbal kreativitet er vel så viktig. Vi lærer mer om livet fra noveller og litteratur enn fra vitenskap og psykologi. Vår atferd er ikke bare bestemt av kultur, og underbevisstheten kan ta beslutninger om handling.

    Entomologen Edward O. Wilson skrev Sociobiology; The New Synthesis (1975) og On Human Nature (1978). Wilson, som tidligere hadde arbeidet med maur, ønsket å finne regler for all atferd hos sosiale dyr, og  forsøkte å koble  darwinisme og sosial atferd hos mennesker (sosiobiologi). Parringsatferd og arbeidsdeling som en adaptiv respons på evolusjonspresset. Darwin diskuterte begreper som altruisme. Sosiobiologen ble av noen brukt som en vitenskapelig begrunnelse for å forsvare uønsket menneskelig atferd som imperialisme, sexisme, rasisme, vold og krig.  Vi kjenner ikke grunnen til kattens lek med musen, eller spekkhoggerens lek med en selunge, men antar at det er en del av jaktatferden. Ondskap og utspekulert grusomhet synes bare å finnes hos arten menneske.   Menn tiltrekkes seksuelt av unge vakre kvinner fordi dette er koblet til fertilitet, var en av de omdiskuterte teoriene. Sosiobiologier og evolusjonsbiologier har blitt beskyldt for å animalisere mennesket, men man må ikke glemme at mennesket har en biologisk fortid, og store deler av den menneskelige atferden har en biologisk opprinnelse. Dette gjelder egenskaper knyttet til kjønn og reproduksjon og  vold. Vi må erkjenne vårt opphav som et meget avansert dyr, men til forskjell fra dyrene kan vi styre vår atferd via kulturell påvirkning.      

   Paleolittisk kunst og hulemalerier  fra eldre steinalder som er fra 10.000 - 35.000 år gamle er funnet i Lascaux (Frankrike), Altamira (Spania) og Coa (Portugal). Disse kunstverkene ble laget av Cro-Magnon, det moderne mennesket i Europa. Noen fugl og fisk pynter reiret med fargete gjenstander. Helleristninger og bergkunst er kjent fra Tanum, Østfold og Alta. Er kunsterneriske uttrykk hos mennesket rester fra en tidligere atferd knyttet til reproduksjonsbiologi ? Atferd styres av nervesystemet. Neurofysiologer,  som tar for seg aktiviteten i de forskjellige deler av hjernen og nervesystemet, kan i årene som kommer bidra med å gi svar på hvorfor er vi utstyrt med bestemt typer atferd f.eks. religiøs atferd. Hvilken rolle har religiøs atferd spilt under menneskets evolusjon ? Det er gleden over kunst, litteratur, og  musikk, og at vi kan styre vår atferd som gjør oss til mennesker. Uten dette er veien til dyreriket svært kort. Derfor er det viktig at kunst, kultur, film, teater, litteratur, og biblioteker ikke blir salderingspost i en tid hvor alt  synes å dreie seg om  penger og profitt.

Magti rår, og magti er money. Pengehelvite kann me banne; men me sløkjer det ikkje. Minst med petroleum.

 "Menneskjet hev gløymt å liva", segjer han. "Livet skulde vera kunst, men hev vort handel. Dei set sitt livsmeining ikkje i arbeidet, men i det dei kann få fer arbeidet; og livskunsten er å snyte seg til den største vinning for det minste verderlag. Og livet vert ikkje skaparglede og arbeidsro, men eit endelaust jag;  for livsmeining og sjælefred kann ein korkje kaupe eller snyte seg til; og alt det ein vinn vert for lite". Arne Garborg.  Den burtkomne faderen

 

Litteratur

Campbell NA, Urry LA, Cain ML, Wasserman SA, Minorsky PV, Reece, JB: Biology. A global approach. Global edition, 11. ed. Pearson Education Limited 2018

Drickamer LC, Vessy SH & Jacob EM: Animal behaviour. Mc Graw Hill 2002.

Mer om atferdsbiologi

Tilbake til hovedside

Publisert 26. nov. 2018 10:36 - Sist endret 29. jan. 2019 08:48