Atferdsøkologi

Fra studiet av dyreatferd (etologi, atferdsbiologi) har fagområdet atferdsøkologi utviklet seg, som kombinerer funksjon og evolusjonær tilpasning (adapsjon).

Hvordan påvirker atferd hastighet og retning på evolusjonen ? Evolusjon gir genetisk tilpasning til et miljø. All atferd har kostnader og fordeler og har spesiell betydning for nære slektninger. All atferd bygger på genetiske faktorer og påvirkes således av naturlig utvalg. Individenes interesser kan være samstemmige eller i konflikt med hverandre. Atferdsøkologien har et evolusjonært perspektiv. Mange typer atferd er energikrevende, spesielt i parringstiden f.eks. parbinding hos fugl.

    Mattilgangen varierer i tid og rom. Når, hvor og hvordan skal et individ gjøre fødevalg ? Spiseeffektiviteten øker ved å leve i gruppe, men ulempen er at maten blir raskt spist opp, og flokken må oftere flytte seg til et nytt sted. Flokkatferd betyr imidlertid flere øyne som kan detektere en predator og det vanskeligere for predatoren å velge bytte fra en flokk med byttedyr når individene flyr i alle retninger. Dyr midt i flokken har minst sannsynlighet for å bli tatt.  Er byttedyrene omtrent like store eller større enn predatoren kan flere byttedyr stille seg i ring som hos moskusoksen når den er truet.

   Habitatseleksjon skjer i nær tilknytning til furasjering, og ressurstilgangen blir et mål på habitatkvaliteten.  Optimal furasjeringsteori forklarer optimal spising ved organisering i sosiale interaksjoner. Skal en fugl spise på en åpen slette med lang vei til beskyttende vegetasjon representerer dette risiko-sensitiv furasjering  Sentralplass-spising vil si at høyrangindivider har en optimal plassering i flokken ved spising, og befinner seg sjelden i en farefull ytterkant.  Maksimal energi og tidsminimum-teorien for furasjering sier noen om valg og  kompromiss mellom tid og energi brukt til fanging og spising av bytte. Flere typer jaktstrategi hos forskjellige predatorer kan gi evolusjon av en fast flukt- og unngå-atferd hos byttedyrene.

   Funksjonelle responskurver viser sammenhengen mellom hvor mange byttedyr som spises per tidsenhet på y-aksen  versus tettheten av byttedyr på x-aksen. Predatoren bruker til på å fange, drepe og spise. Det kan være en lineær sammenheng eller responskurvene kan være hyperbolske eller sigmoide som når en metning.

Det er kostnader ved forsvar av ressurser, men gir deretter eksklusiv tilgang til ressursene. Ofte kan begge parter ha fordel av å hindre direkte konflikt.

En predator kan ha valg mellom flere typer mat/bytte, og det kan finnes generalist- og spesialistpredatorer. Byttedyrkvaliteten varierer. Ved å variere matinntaket kan grasetere unngå store doser plantetoksiner. Velger dyrene optimal mat med hensyn på ernæring og energi ?  Noen ganger gnager dyr på horn og spiser leire for å få i seg mineraler. Skogsfugl spiser kvartsgrus som samles i kråsen og brukes til fordøyelse av maten. Energi brukes til livsopphold og til forsvar av territorium. Den kan være en fordel å tidsminimere tiden som brukes til matinntak, f.eks. kan drøvtyggere trekke seg tilbake til et skjulested, gulpe opp maten, tygge den på nytt og  viderefordøye den etter at den er spist.  Fugl kan lagre mat i en kro som kan utnyttes seinere.

Sosial atferd kan ses på som fordeler for giver og mottaker i en handling og dette kan være samarbeid, kooperasjon (+/+) hvor begge parter har en fordel, men et problem er egoister som lurer systemet. Samarbeid er viktig i situasjoner hvor størrelsen på byttet er større enn predatoren. Samarbeid kan utvikles der det er nært slektskap mellom individene. Det er vanskeligere å utvikle samarbeid under evolusjonen, siden naturlig seleksjon favoriserer egoistisk atferd.  Egoisme (-/+) er lett å utvikle. Altruisme, uegennyttig atferd (-/+) med alarmsignaler, hjelpere som er med å fostrer opp søsken, er det færre eksempler på. Slektskapsseleksjon og i hvilken grad individene er i slekt har betydning hos sosiale insekter og pattedyr.

   Sosiobiologi er studiet av atferd i sosiale grupper sett fra et evolusjonært perspektiv. Hos sosiale insekter er det søskenaltruisme, med en overforet dronning, diploide hunnlige arbeidsbier og haploide droner. Dette gir en asymmetri i genetisk slektskap, men økt overlevelse for slektninger som bærere av samme gener. Altruistisk atferd ved at noen individer ofrer seg for å sikre artens eksistens er mindre vanlig. Araberskarv som hekker i sandørken og må dra ut i den persiske gulf for å finne mat, samt keiserpingvin som hekker i Antarktis er eksempler på fugl som legger egglegging og ruging til ekstreme områder med få predatorer. Brunhodet kufugl  (Molothrus) følger beitende dyr.

   Hos nattsangere, åkerrikse, nattravn, nattergal, rørdrum, myr-, siv-, elve- og busksanger får både hunnfugl og hannfugl likt utseende.

Teksten er hentet fra Økologi

Tilbake til hovedside

Publisert 9. feb. 2019 13:28 - Sist endret 9. feb. 2019 13:28