Alle virveldyr sover og har en eller flere perioder med redusert bevissthet, som betyr at søvn har en viktig biologisk funksjon. Mennesker sover i gjennomsnitt 8 timer per døgn, noe mer for barn og ungdom, som betyr at ca. 1/3-del av livet blir brukt til å sove. God og lang nok søvn er nødvendig for læring og hukommelse og gir beskyttelse mot flere typer sykdommer. Menneskehjernen har meget aktiv metabolisme og bruker a. 20% av kroppens samlede energitilførsler. Det glymfatiske system har størst aktivitet i søvnperioden og omsetter og transporterer uønskete biprodukter fra det aktive stoffskiftet i hjernen og sentralnervesystemet.
Sovende barn malt av den italienske maleren Bernardo Strozzi (ca. 1581 -1644). Wikimedia Commons.
Den endogene cirkadiske døgnrytmen og biologiske klokken blir styrt av suprachiasmaisk kjerne (nucleus suprachiasmaticus) i hypothalamus. Rytmen i 24-timers syklus stilles av demringslys om morgenen og skumringslys om kvelden registrert via retina og blåttlysreseptorer. Hypofysen i samvirke med pinealkjertel lager økt mengde melatonin i mørket og gjør at man blir trøtt. Nord for polarsirkelen med midnattssol i sommerhalvåret og vintermørke i vinterhalvåret lager utfordringer med å få stilt den cirkadiske rytmen. Det blir enklest hvis kroppen blir innstilt til å følge samme cirkadiske rytme gjennom hele året. Nadir er laveste punkt og ved nadir for kroppstemperatur lettest å sove. Kroppstemperaturen er høyest kvelden ved slutten av dagen
Nattsøvnen starter med en periode med dyp søvn i noen timer med sterkt redusert bevissthet (oppermksomhet) og inaktivert sanseapparat, men er ikke i koma og kan våkne av sterke forstyrrelser. Den dype søvnen blir etterfulgt av den mindre dype REM-søvnen, en drømmesøvn med raske bevegelser og med økende grad av bevissthet og våkenhet. REM-søvn kan komme og gå, men det er mest av dem på slutten av søvnperioden. Det er grunnen til man ofte våkner opp midt inne i en drøm, eller hvis ligger man ligger slumrer i perioden for oppvåkning kan drømmene være svært aktive. Under søvnen er det bare det selvstyrte autonome nervesystemet som overvåker og kontrollerer kroppsfunksjonene. Hos menn kan det resultere i erigert penis i oppvåkningsperioden selv om man ikke har hatt seksuelt relaterte drømmer.
Potensielle byttedyr har større behov for årvåkenhet og skjerpet oppmerksomhet sammenlignet med predatorer. Hvilken del av døgnet og hvor lenge man sover avhenger av om dyrene er dagaktive eller nattaktive. Fugler setter seg på «nattkvist» om kvelden.
Søvn
Det er to hovedtyper søvn hos mennesker. REM-søvn, rytmisk øyebevegelsesøvn («rapid eye movement») med varighet ca. 1.5 timer og som skifter mellom forskjellige typer ikke-REM søvn (kkke raske øyebevegelsesøvn) med lav beissthet (oppmerksomhet). REM-søvn har lav amplitude men høy frekvens registrert med elektroencefalografi (EEG) som måler elektriske signaler og aktivitet i hjernebarken. Lokalt feltpotensial (LFP) er det elektriske intracellulære potensialet i hjernebark (cortex) og dypere hjernestrukturer som hippokampus målt med et array med elektroder. Feltpotensialet blir laget av elektriske strømmer i synapser og ladninger nevroner og gliaceller og i pyramidale nevroner.Elektroencefalogram (EEG) måler potensialet på overflaten av skaller registrert med mikroelektroder. Både EEG og LFP viser like oscillasjoner under søvn og våken tilstand.
Sakte bølgesøvn («slow wave sleep») er en dyp søvn har store amplityder og lav frekvens i EEG-oscillasjonene. Tidlig søvnfase mye ikke-REM-søvn. Sakte bølgesøvn utgjør størstedelen av startsøvnen i en 8-timers søvnfase. Den siste halvdelen og sein søvnfase har mer REM-søvn. De fleste drømmer er koblet til REM-søvn, men finnes også under ikke-REM-søvn. Innholdet i drømmene varierer. Mye episodiske hendelser forekommer i drømmene i tidlig ikke-REM. Drømmen kan inneholde fragmenter fra virkeligheten, episodisk med steder og personer. Illusjon av å se ting skjer via avfyring av nevroner i synscortex. Typer drømmer endrer seg gjennom natten.
Forskjellig grad av bevissthet (oppmerksomhet) gir forskjellig hjerneaktivitet. Elektroder festet til hode kan via måleinstrumenter registrere hjerneaktivitet i form av samtidige aksjonspotensialer fra store grupper av nerveceller i hjernen. EEG viser et bølgemønster, hjernebølger, som mål på elektrisk aktivitet. Hjernebølgene har forskjellig frekvens (hvor ofte de forekommer) og amplitude (størrelsen på utslagene). De deles i alfa (α)-, beta (β)-, theta (θ)- og delta (δ)-bølger. Hjernebølger av alfa-typen er når man er våken, sitter stille med lukkete øyne. Beta-bølger har høyer frekvens enn alfa-bølgene, med flere avfyringer av aksjonspotensialer per tidsenhet og viser en våken hjerne i aktivt arbeid. I dyp søvn er det deltabølger med lav frekvens og stor amplitude som i sakte bølgesøvn.
I syklus mellom søvn og våken tilstand er det nevrokjemi som involverer monoaminerge, kolinerge og GABA (gamma-aminosmøresyre) nevrotransmittorer i samvirke med locus ceruleus i pons i hjernesstammen som lager noradrenalin.
Ved vanlig søvn lukkes begge øynene. Fugler kan ha assymmetrisk langsom bølgesøvn koblet til bare den ene hjernehalvdelen, mens den andre er i våken tilstand, med ett øye lukket og det andre åpent. Noe tilsvarende finnes hos hval som migrerer over lange havområder. Ensidig langsom bølgesøvn i den ene hjernehalvdelen er en tilpasning til predasjon og migrasjonstrekk over store avstander. Dyr som skal sove er utsatt for predatorer og gjemmer seg derfor i soveperioden.
Ekte og uekte vintersøvn hos dyr om vinteren.
Drømmer
Hvorfor vi drømmer er et ubesvart spørsmål. Noen drømmer har struktur, mønster og handling vist som en slags film hvor man selv kan være en av deltakerne. Filmen kan spilles på høy hastighet. Bilder av personer som man ikke har sett på årevis kan plutselig sees. Drøm omsetter og tolker hukommelsesbilder emosjoner, dype ønsker, gir trening i kreativ tenking, problemløsing og handtering av farer.
Sigmund Freud (1856-1939) i Die Traumdeuting (1900) (Drømmetyding) om drømmetolking som kunnskapsvei inn til underbevisstheten, drømmer som gjennomføring av underbevisste ønsker koblet til erfaringer de foregående dager.
Både Gustav Jung (1871-1961) og Freud mente at ubevisstheten og drømmene har røtter dypt ned i evolusjonshistorien. Mens Freud skuet bakover og om tidligere hendelser i drømmene mente Jung at drømmene var fremtidsskuende og representerte ønsker, en form for «ønskedrømmer» som deltar i utvikling av personligheten. «Dagdrømme» er en lignende halvvåken tilstand på grensen mellom bevisst og ubevisst og som ikke er koblet til nattesøvn. Ønskedrømmer om at noe skal skje.
Sigmund Freud mente at drømmer er forbudte tanker og ønsker. Fryktstimulering og virtuell virkelighet kan være forberedelse til truende situasjoner. Drømmer påvirker humøret dagen etter. Noen REM-drømmer kan ha et absurd og uvirkelig innhold, helt atskilt fra tid og rom. Du kan forholde deg til helt ukjente personer som du aldri har møtt. Andre familiemedlemmer, flere av dem døde kan vise seg, men de sier ingenting, bare er der uvirkelige. Fjerne minner fra barndom, ungdom og tidlig voksenliv kan dukke opp. Marerittaktige uhyggelig drømmer (Marerittdrømmer.) får deg til å bråvåkne. Drømmer kan påvirke langtidssinnstilstand. På ens eldre dager kan det dukke opp drømmer om ungdomskjærester. Hyggelig drømmer kan være koblet til god lukt registrert i luktcortex. Det har vist seg hva man drømmer har mindre betydning slik at drømmetydning er en geskjeft som er lite dagsaktuell.
Høneblund
Høneblund er en kort søvn opptil et kvarter som lager et avbrudd eller søvndupp i i den dagvåkne perioden, blant annet mens man sitter i en kontorstol eller foran TV-apparatet. Navnet henspiller på høner som lukker det ene øyet og ser ut som de halvsover, for kort tid etter å åpne øyet. Også kalt på engelsk power nap. Blir høneblunden tatt for seint på dagen kan den forstyrre den vanlige nattesøvnen. Siesta hvis det er varmt midt på dagen.Mest trist er det å besøke et gamlehjem på dagtid og se alle de eldre som sitter sunket sammen og dupper og tar høneblund. Bruker man sovetabletter har disse lang sløvende effekt og man blir døsig og har redusert oppmerksomhet på dagtid.
Personlig hjernekino
Ved tilfeldige tidspunkt om natten når man sover setter hjernen opp fargefilmer uten lyd. Handlingen kan være totalt meningsløs, bisarr og absurd, andre ganger har den meningsfull og kan være svært spennende, noen ganger pirrende og det er dumt at filmen får brå slutt og man våkner. Man ville gjerne at den skulle ha vart lenger Lokaliteten for nattens film kan være steder man var ofte i barndommen eller ungdommen eller totalt ukjente steder. Personer som man kjente for mange år siden opptrer svært virkelighetstro, andre i persongalleriet har man aldri har møtt eller sett. Noen ganger kjøres filmen med stor hastighet, det vil si mye handling på kort tid. Hvis man skal huske hva hjernekinofilmen handlet om må man gripe den i sluttscenene og trekke den fram i bevisstheten, hvis ikke er den borte.
Sovestillinger
Søvn har en fundamental betydning for reparasjon og restituering av hjerne, skjelett-, immun-, muskel- nerve- og blodåresystem. God søvn er viktig for humør, helse og livskvalitet.
De fleste tilpasser seg en favoritt sovestilling og under innsoving roterer og vender seg for å finne denne. Det er omdiskutert om det er best å ligge på siden eller ryggen. Man kunne gjette på at den fysiologisk foretrukne sovestillingen er å ligge på høyre side med utstrakt kropp og med et bein bøyd for kroppsstabilisering, et «stabilt sideleie», utstrakt ryggsøyle, altså ikke i «fosterstilling». Man kan tenke seg at å ligge på venstre side er mindre gunstig siden det gir et press på hjerteregionen. Best er pusting gjennom nesen for å fukte og rense luften man puster inn, noe som hindrer uttørring av munnhulen og reduserer snorking. Ligge på magen gir kan gi dårlig luftsirkulasjon rundt munn og nese og gi høye konsentrasjoner av CO2 i innpustluften. og kan muligens være med å indusere dykkerefleks med pustestopp. Småbarn skal sove på ryggen, ikke på magen. De skal heller ikke sove på siden da de kan tippe over på magen Tidligere var det vanlig å la nyfødte ligg på magen, men tilfeller ble koblet til «krybbedød», skikken ble endret og de ligger nå på ryggen.
Kronotyper A-mennesker og B-mennesker tilpasset forskjellig døgnrytme.
Faste rutiner med våken-søvn rytme med samme leggetid hver dag er en forutsetning for god nattesøvn. Ungdom trenger 8-9 timer søvn hver natt. Koffein er et alkaloid i kaffe og «energidrikk» som holder deg våken og det tar flere timer før det blir brutt ned i kroppen. Roe kropp og sin og dempe lyset om kvelden, tenke på minst mulig og si til deg selv: det skal jeg tenke på i morgen. Underbevisstheten er i full sving under nattesøvnen og kan ha løst problemer for deg.
Man fødes i en seng på en fast madrass med ymse innhold, befinner seg i en seng minst 7-8 timer i døgnet gjennom hele livet og dør vanligvis i en seng. I sengen blir nytt liv også til.
Dårlig nattesøvn gir redusert oppmerksomhet og man inngår oftere i ulykker. Søvnmangel gir dårligere humør og langtidseffekter av dårlig søvn kan medvirke i mer flere typer sykdomstilstander.
Generelle søvnråd fra erfaring er er stå opp og legge seg på samme tidspunkt hver dag hele året, ikke endre søvnperioden i helgene og slik at kroppen og de fysiologiske og biokjemiske syklusene har konstante cirkadiske rytmer. Sengen skal bare blir brukt til nattsoving og seksuell aktivitet. Ikke ta med seg stress, bekymringer og sinne til sengs. Ikke drikke kaffe eller koffeindrikk seint på dagen. Ikke drive aktiv kroppstrening og spise et stort måltid før man legger seg. Avslutt skjermbruk og sterkt lys før man legger deg. Da det mest mulig mørkt på soverommet. Alkohol kan gi rask innsovning, men ulempen er at søvnen ofte blir urolig. Kognitive atferdsterapi kan bli brukt for å bedre søvnen. Hiv man ligger flere timer om natten våken bør man forsøke å redusere antall timer i sengen som det man sover. Sovepiller er en dårlig løsning på søvnproblemer, og kan forsterke søvnvanskene. Melatonin er et hormon som deltar i regulering av decirkadiske rytmene, og skal egentlig ikke brukes som sovemiddel. HSkiftarbeid forstyrrer de cirkatiske rytmene og resulterer i søvnvanskersom over tid kan det bidra til økt sykdomsrisiko.
Skiftarbeid og interkontinentale flyreiser resulterer i søvnforstyrrelser. Insomni er søvnløshet og vanskeligheter med å sove, ofte oppvåkning om natten og våkner tidlig om morgenen. Resulterer i dårlig søvnkvalitet føler seg konstant trett og uopplagt. Imidlertid bør man ikke la seg stresse hvis det er noen netter med dårlig søvn. Kroppen pleier å forsyne seg med den trenger, som vanlig.
Drømmer og håp
Et håp er et ønske et gunstig utfall ogdag drømmen om at noe er mulig og skjer, selv om det ikke er direkte sannsynlig. Håp er en form for framtidsoptimisme med ønskedrømmer som hjelp til å tåleå å leve, så lenge det er liv er det håp. Tro og håp på liv etter døden er det lite realisme i, og krever pragmatisme. Mani blir født, lever og en dag dør man, for alltid. Den pessimistiske filosofen Arthur Schopenhauer mente at håp er en lidelse som opprettholder illusjonen om at lykke og ønskeoppfyllelse er mulig. Drømmen om den store kjærligheten og trekke det store vinnerloddet. Håpløshet, håpefull, forhåpentligvis. Det er en flyttende overgang mellom dagdrøm og våken bevisst tilstand, og med skifte mellom dagdrøm og våken. Slumrer og halvsover.
Sovemidler
Legemidler brukt for å indusere søvn, men disse har mange bivirkninger og er vanedannende. Benzidiacepiner. Zopiklon virker på samme måte som benzodiazepinene ved å binde seg til reseptorer i GABA-komplekset i sentralnervesystemet og kalles derfor benzodiazepinlignende.
Zolpidem er et imidazopyridin som virker positivt allosterisk på GABA-reseptoren. Blir metabolisert av cytokrom P450-systemet. Gir mange bivirkninger som Kvalme, hodepine, søvnighet og sløvhet på dagtid, hukommelsestap, hallusinasjoner.
Natur og Kultur
Drømmetydning» var en gammel geskjeft drevet av astrologer og beskrevet helt tilbake fra Gilgamesj via
Sigmund Freud og Gustav Jung.
Draumkvedet
Vi'du me lye, eg kvea kan ./. um einkvan nytan drengjen, ./. alt um'n Olav Åsteson, ./.som heve sovi so lengji.
Han la seg ne um joleaftan, ./. sterkan svevnen fekk, ./. vakna 'kji fyrr um trettandagjen, ./.då folkkji at kjyrkjun gjekk. ./. Å de va Olav Åsteson, /. som heve sovi so lengji.
20. Bikkja bit, å ormen sting, ./. å stuten stend å stangar ./. -de slepp ingjen ivi Gjallarbrui . /. som fedder domane vrange. ./. For månen skin'e,å vegjine fadde so vie.
Draumkvedet er en middelalderballade / stev fraTelemark, finnes i flere versjoner, med 52 strofer i Moltke Moe sin versjon. Olav Åsteson faller i tung søvn (svevn) julaften og forteller om ferden, over Gjallarbru og elva Gjall til dødsriket og underverden. Våkner trettendedagen (6. januar) og forteller om opplevelsene. Draumkvedet har likhetstrekk med Den guddommelige komedie og Dante Alighieris reise til underverden (Inferno).
Fra Håvamål
klok mann
ligger alltid våken
og tenker på mange ting;
da er han trøtt
når dagen kommer,
alt er i ulag som før.
Håvamål (23)
Den sicilianske operakomponisten Vincenzo Bellini: Sonnambula (Søvngjengersken) en opera (1831).
Nessun dorma (it. Ingen må sove) arie fra Giacomo Puccinisopera Turandot, sunget av Luciano Pavarotti
Dorme – halvsove. Sløve. Blunde. Ta en lur. Slumre.
Middagslur opptil 30 minutter soving eller halvsoving, slumring, på dagtid.
Høneblund – en liten halvsøvn som henspiller at noen fugler lukker bare ett øe når de sover og bare den ene hjernehalvdelen hviler den andre er årvåken klar til flukt.
Søvnuden Hypnos fikk sønnen Morfeus, guden for drømmer, ifølge gresk mytologi i Ovids Metamorfoser.
Tornerose
Tornerose (The sleeping beauty) malt av John Collier (1850-1934). Fra Wikimedia Commons.
Tornerose er et folkeeventyr fra 1300-tallet . Tornerose Stikker seg på en forgiftet misteltein og faller i en 100 år lang søvn sammen med ternene inntil hun blir vekket av kysset fra en prins.
En konge og dronning får en etterlengtet datter og i barnedåpen er det stor fest med mange gjester med gaver, blant annet 12 gode feer. En trettende ond fe blir ikke invitert, men som gave gir hun en forbannelse: Prinsessen skal stikke seg på en spinntein og dø da han blir 15 år gammel. Den tolvte feen har ikke rukket å gi sin gave og endrer forbannelsen til at prinsessen i stedet for å dø skal sove i 100 år. Det går ut ordre om at alle spinneteiner og spisse gjenstander må brennes. Ali kvel er det en heks som lurer prinsessen slik at hun blir stukket av en forgiftet misteltein og hun alle ternene i hoffet sovner som forbannelsen forutsa. Slottet gror ned i torner og kratt. Noen prøver å trenge inn i slottet, men stikker seg på torner og dør. Men, så en dag er det en prins som klarer å komme inn og da han ser den vakre prinsessen som ligger der og sover går han bort og kysser henne. Forbannelsen blir brutt Tornerose og hele hoffet våknet. Så ble det bryllup, prinsen og prinsessen giftet seg og levde lykkelig alle sine dager.
Sang: Tornerose sov i hundre år.
Litteratur
Wikipedia