Pinealkjertel

Pinealkjertelen (l. pineus - Pinus , furu; glandula pinealis,  henspiller på kongleformet) er en ertestor del av epithalamus i tilknytning til tredje hjerneventrikkel, skiller ut melatonin om natten når det er lite lys, også kalt konglekjertel,  epifyse ( epiphysis cerebri)) eller «det tredje øyet». Pinealkjertelen ligger mellom de to hemisfærene og er koblet til hjernen med en stilk.  Aminohormonet melatonin syntetiseres fra aminosyren tryptofan i celler kalt pinealcyter og deltar i biologiske og reproduktive rytmer tilknyttet årstidene og daglengde, bl.a. seksuell modning og årlig reproduksjonssyklus. Hos mennesker gir mørke og lite lys økt produksjon og sekresjon av melatonin som gjør at det blir lettere å sove. Mengde melatonin deltar i søvnløshet og jet-lag.

Pinealkjertel er en endokrin kjortel hos vertebrater festet med en kort stilk lokalisert bak tredje ventrikkel i hjernen og hovedfunksjonen er å produsere og skille ut hormonet melatonin til både derebrospinalvæsken og blodet.  Netthinnen (retina) i øynene, suprachiasmatisk kjerne i hypotalamus og pinealkjertlen  lager en endogen cirkadisk rtyyme regulert av en biologisk klokke som stilles i 24-timers syklus av lyset fra morgendemring og skumingslyset ved solnedgang.  Den viktigste reguleringsfaktoren for biosyntesen av melatonin i pattedyr er blått lys med bølgelengde 420-480 nanometer (nm) mottatt av blåttlysreseseptorer. Biosyntesen av melatonin i pinealkjertelen starter like etter solnedgang og med maksimal sekresjon midt på natten for deretter å minske.

Pinealkjertel, biologiske rytmer og melatonin

HoMlelatonin ble oppdaget i 1958 fra ekstrakt fra pinealkjertelen hos storfe. Hos vivrveldyr (bertebrater ) er det en syklisk skresjon av melatonin fra pinealkjertelen. Hos pattedyr sendes det beskjed fra den suprakiasmatiske kjerne til pinealkjertelen med beskjed om å lage melatonin.  Melatonin deltar i cirkadiske rytmer eller  biologiske rytmer  hos vertebrater, hvor bl.a. pels- og fjærdrakt sommer og vinter, samt reproduksjon blir styrt av daglengde via melatonin. Den gule flekk i øyet inneholder også blåttlysreseptorer. Hypokretin/oreksiner koblet til apetitt og søvn.

Oreksin (hypokretin)

Peptidhormoner hypokretin eller oreksin, finnes i to former oreksin A og oreksin B (Hypokretin -1 og hypokretin-2), laget av nevroner i hypotalamus  På siden av hypotalamus (lateralt) er det nevroner so regulerer søvn, motivasjon, spiseatferd (metabolsk tilstand) , våkenhet, opphisselse og cirkadiske rytmer. Oreksin blir laget i noen få celler i hypotalamus, derav navnet hypokretin, og at det har noen likhetstrekk med peptidhormonet sekretin.

Oreksiner virker som endogene ligander for to typer orfan G-proteinkoblete reseptorer i laterale områder av hypotalamus. G-proteinkoblete reseptorer er transmembranproteiner med 7 løkker med aminosyrer på utsiden og innsiden av plasmamembranen som deltar i signalkommunikasjon over membranen.  Orfanreseptorer er reseptorer hvor man ikke har klarlagt og  identifisert den eller de  endogene ligander.  

Noen typer narkolepsi skyldes mangel på hypokretin som regulerer søvnHvis immunsystemet går til angrep på de hypokretinproduserende cellene, og det blir lave konsentrasjoner av hypokretin  kan dette gi narkolepsi.

Deler av teksten fra endokrinologi

Litteratur

Tyree SM, Borniger JC, de Lecea L : Hypocretin as a Hub for Arousal and Motivation. Front Neurol. 2018 Jun 6;9:413. doi: 10.3389/fneur.2018.00413.

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 30. mars 2024 11:15 - Sist endret 1. sep. 2025 13:03