Serotonin

Serotonin (5-hydroksytryptamin) er et monoamin og nevrotransmitter i nervesystemet som påvirker alle typer atferd.  Mesteparten av serotonin finnes innen sentralnervesystemet i synapsene på nerveceller i ryggmarg, den forlengete marg (medulla oblongata) som en del av hjernestammen og hjernebarken i storehjernen (cerebellum). Serotonin har flere fysiologiske funksjoner og påvirker humør, appetitt, seksualitet, avhengighet, hukommelse, aggresjon, frykt, stress, persepsjon og sosial status.  Serotonin påvirker nevrofysiologiske prosesser (enokrinologi) og serotonin medvirker i alle deler av sentralnervesystemet i et serotoninergt system. Serotonin blir utskilt fra vesikler ved nerveender og flere legemidler virker som selektive serotoninreopptakshemmere.

Serotonin og ca. femten forskjellige serotoninreseptorer (5-HT-reseptorer) har funksjoner i alle organsystemer i kroppen: hjertekarsystemet, lunge- og respirasjonssystemet, nyrer og ekskresjon, magetarmsystemet og i sentralnervesystemet. Feil i serotoninerge signalveier kan resultere i sykdom, depresjoner og kan gi økt smertepersepsjon.

Serotonin kjemisk formel

Serotonin i magetarmsystemet

Omtrent 95% av kroppens serotonin skilles ut i tarmen fra intestinale enterokromaffine celler. Serotonin deltar i hele veien fra matinntak.  Aktivering av smaksløkene. Aktivert utskillelse av serotonin  til sensoriske afferente nerveceller. Overføring av smaksinformasjon til sentralnervesystemet straks maten kommer inn i munnmagetarmsystemet. Serotonin produsert i enteroendokrine (enterokromaffine) celler i slimhinnen i magetarmsystemet  deltar i regulering av matinntak og energimetabolisme (regulering av glukosekonsentrasjoner og lipidmetabolisme), regulering betaceller i pankreas og enzymsekresjon,  tømming magesekken, peristaltikk (gr. peri – omkring; stellein- trekke inn, sammentrekninger i tarmen som skyver maten fremover), tykktarmsegenskaper (kolon), regenerering av lever, samt deltar i kvalme (nausea) og oppkast (emesis).

Serotonin i hjertekarsystemet

Serotonin der med å regulerer blodgjennomstrømning, styring av blodtrykk avhengig av type serotoninreseptor med sammentrekning av blodårer og glatt muskulatur (vasokonstriksjon) og  muskelavslapning (vasodilatering). Blodplater inneholder serotonin men mangler enzymene som trengs for å lage den, og tar opp serotonin fra blodplasma via serotonin transportører  og deltar i plateaggregering og vasokonstriksjon. Serotonin skilles ut fra blodplate granuler Selektive serotoninreopptakshemmere øker blødningstiden  ved å hemme opptak og lagring av blodplateserotonin.

Serotonin og smerteregistering

Serotonin nevroner i hjernestammen med utløpere til ryggmargen pvirker smerteregistrering, smertekontroll, anestesi og spinal nocisepsjon. Serotonin påvirker persepsjon av smerte via det perifere nervesystemet og sentralnervesystemet.  Serotonin har en viktig funksjon i responsen på anestesi. Inhalasjons anestesimidler kan virke ved å undertrykke frigivelse av serotonin. Serotonerge antidepressiva kan gi ser seotoninsyndrom.

Serotonin og andre fysiologiske prosesser

Serotonin medvirker i  stressinkontinens og sammentrekning av glatt muskulatur (vasokonstriksjon) i urinveissystemet. Deltar i melkeproduksjon hos gravide. Deltar i pusting og hypertensjon i lungene. Hemmer ejakulering under coitus (seksuell forening) og kan gi flakkid (slapp) penis.  Har funksjoner i stressresposner og i tidlig embryoutvikling. Hos hunner induserer syntese av progesteron og kan gi preklampsia (høyt blodtrykk) hos gravide.

Natur og kultur

Michel Houellebecqs roman Serotonin (2019)

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hoveddside

Publisert 24. aug. 2023 13:11 - Sist endret 20. jan. 2024 10:45